Overrekker Utøya-arven videre

Astrid Hoem er en av de få Utøya-overlevende igjen i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Snart skal en ny generasjon AUF-ere fortelle historien deres videre.

Reportasje

Det er vanskelig ikke å la seg røre av det som møter deg på Utøya. Veien er kort fra kaia til hovedhuset. Opp stien derfra, passerer man «bakken». Den er viktig for organisasjonen. Unge AUF-ere har sittet her de siste 70 årene og hørt sine egne og andre tale fra talerstolen nederst i bakken.

På grunn av koronapandemien er det ikke vanlig sommerleir i år, og kun noen få ungdommer er fysisk tilstede. Torsdag talte moderpartiets partileder Jonas Gahr Støre (Ap) til ungdommene via digitale plattformer fra talerstolen nederst i bakken.

Videre oppover kommer man til Hegnhuset. Bygningen er omfavnet av pilarer, hvor 69 av pilarene holder den nye bygningen oppe, én for hver person som mistet livet i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Inne i Hegnhuset er restene etter kafeen hvor flere ble drept. På en vegg er det utstilt meldingslogger mellom dem som var på Utøya og deres kjære mens terroren pågikk.

Ta tilbake øya

Det har vært viktig for AUF å ta tilbake øya. På Utøya er det et minnesmerke for dem som gikk bort, og Hegnhuset som både rommer sporene etter hva som skjedde og fortellingen om hvordan mange overlevde. 2015 var første år AUFs sommerleir gikk slik den pleide før angrepet i 2011.

– Jeg tror det å ta tilbake Utøya har blitt et symbol på nettopp det vi lovte hverandre i dagene etter. Vi skulle ha mer demokrati, og mer diskusjon. Selv om AUF fortsatt eier øya, så tar vi imot konfirmanter, skoleklasser og organisasjoner. Så det er mange som bruker Utøya i dag, sier Astri Hoem, en av de få overlevende som fortsatt er med i AUF.

LES OGSÅ: Støttegruppe-leder: Vi glemmer aldri dem som ble drept.

«Å ta Utøya tilbake» har vært noe av det mest givende hun har gjort i livet, forteller hun. Til tross for at øya har sett noe av det verste i norgeshistorien, mener hun at det fortsatt er et sted som bærer håp om at drømmer er mulige.

– Da «bakken» var full mens Mani (Hussaini, red.adm.) var leder og åpna sommerleiren i 2015, tenkte jeg: «Nå har vi klart det», og det var kjempesterkt. Samtidig er det et alvor i det og, fordi før angrepet i 2011 var det ingen som trodde at noen ville begå terror og drepe ungdommer for det man tror på. Så det er også en påminnelse om at vi må stå opp mot hat og trusler, sier hun.

22. juli-utvalget

Hoem vil ­antageligvis være den siste lederen for AUF som overlevde Utøya. For AUF betyr det at historien deres skal fortelles gjennom nye stemmer. I kjølvannet av terrorangrepet var det flere som meldte­ seg inn i AUF. Derfor laget de et 22. juli-utvalg som jobber med hvordan de skal fortelle historien videre i organisasjonen.

– Hvis vi vil at resten av samfunnet skal snakke om terror på en ærlig måte, må vi også tørre å gjøre det selv. Det er en veldig ærlig fortelling om det som har skjedd. Vi henter inn forskjellige folk som har overlevd, eller folk med tilknytning til 22. juli på ­andre måter, som deler sine opplevelser og tanker, forteller Hoem.

En som er med i 22. juli-utvalget, er 19 år gamle Fabian Wahl Sandvold. Sandvold er fylkes­leder for AUF i Vestfold og Tele­mark. Han ble med i utvalget fordi­ han er opptatt av at Utøya-terroren holdes i folks minne. Han mener det er særlig viktig nå som de fleste over­levende ikke lenger er med i AUF, eller er på vei ut.

– Vi skal foreslå hvordan vi kan minnes de som ble drept, og hedre dem. Dessuten skal vi også lage et politisk dokument for hvordan vi skal bekjempe høyreekstremisme, forteller Sandvold.

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støre har fått trusler han ikke vil snakke om.

Vil styrke fellesskolen

Sandvold meldte seg inn i organisasjonen som 14-åring. Selv om han ikke var på Utøya i 2011, føler han seg berørt av angrepet fordi høyreekstremisme fortsatt eksisterer. I august i fjor gikk en terrordømt høyreekstrem nordmann til ­angrep på en moské i Bærum.

– Vi må ta høyreekstremisme med rota, og se på hva det er som har skapt det. Vi kan ikke bare lage enkelttiltak mot høyre­ekstremisme, men vi vil at folk skal føle seg inkludert i fellesskapet. Jeg mener verdiene vi har i fellesskolen må vedlikeholdes slik at alle får de samme mulighetene, sier han.

Sandvold mener felles­skolen er grunnmuren mot alle samfunnsproblemer, og at  man burde snakke om terror allerede da.

Skaper mer engasjement

– Hvordan er det å vokse opp i en organisasjon sterkt preget av 22. juli-angrepet?

– Det er ikke noe mange tenker­ på umiddelbart, men når man melder seg inn i AUF, får man et visst ansvar for å ta vare på den arven. Man skjønner hvor ­viktig politikk er, og hva som kan skje hvis vi lar hatet i samfunnet koke over. Siden mange AUF-ere har det som bakteppe, tror jeg kanskje det gjør oss hakket mer engasjerte i sakene våre, sier Sandvold.

Den unge vestfoldsgutten forteller at han er glad han har funnet en organisasjon som er opptatt av å styrke fellesskapet. Han tror det er grunnen til at man denne torsdagen kan være på Utøya, og fortsatt lage gode minner tross terroren som for ni år siden stjal 69 unge liv.

LES OGSÅ: AUF-leder Ina Libak: Skuddhullene på Utøya.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje