Les alt for bare 10 kr!

Flukten til hønsegården

Blant knuste egg og stadig avbrutt av hanegaling, forteller 15-åringen Joni Lundevall om hvorfor hun har byttet bort Oslo-sommeren for å jobbe på gård.

Publisert 29. juli 2020

– Jeg er skikkelig fascinert av «sirkulærliv» på gården. Det er så kult å se hvordan alt henger sammen i arbeidet, sier Joni Lundevall, mens hun titter i retning hønseburet på Sander Nordstuen gård i Eidsvoll.

«Sirkulærliv» er ikke akkurat fagsjargong blant norske bønder, men det er ikke vanskelig å forstå hva hun mener. Med glitrende øyne forteller Lundevall entusiastisk om hvordan hun luker alt fra mellestokk og basarve til brennesle og kveite som mat til hønene og så komposterer hun hønseavføringen til å gjødsle området hun luker fra.

I mellomtida plukker hun egg

Besøk fra Bollestad

Lundevall er én av fem unge som har møtt opp på småbruket Sander Nordstuen gård i Eidsvoll for å ta imot landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). De fire andre er Tobias Oliver Lemgali (24) fra Asker, bergenseren Dina Nærum Målsnæs (22) og Osloborgerne Ingrid Wingård (17) og Astrid Braut-Solheim (20).

I regi av Grønt spatak, er de i år noen av de rekordmange deltakere som har valgt bort sommerferien for å jobbe på gård.

– Den første dagen luka vi i timevis, utroper Lundevall i retning Bollestad.

– Ja, har du knær igjen da? spør statsråden skarpt.

– Så vidt, kontrer Lundevall, som viser at hun også har et talent for å luke ut latter fra statsråder.

ANNONSE
Olaug Bollestad er kjent for å ikke være redd for å by på seg selv, noe disse hønene fikk oppleve.
ANNONSE

Drømmen om et småbruk

Blant summende bier og squash som blir vist frem som svøpte spedbarn, blir Bollestad guidet av gårdeierne Tone Bech og Magne Stenersen. For fem år siden forlot de rekkehuset i Oslo og sine jobber som henholdsvis kokk og hjelpepleier for å oppfylle en gammel drøm: Å drive et eget småbruk. I år er første gang de er med på Grønt spatak.

– Å leve drømmen, det er det vi gjør, sier Stenersen. Han sender et blikk til Bech og øyenbryna hans gjør et synkronhopp med smilehullene. Hun titter så vidt opp, og under hennes hvite caps hviler et fornøyd smil.

Bekledningen til Paret Tone Bech og Magne Stenersen og Olaug Bollestad matchet blomstene inne i lysthuset. «Se hvor fort det gror. Det er fantastisk. Det popper opp!» sa Bollestad.

– Det eneste jeg angrer på at er at jeg ikke gjorde dette i tjueåra. Dette er fysisk arbeid, og det kjenner du godt med en gang du runder 40, sier Stenersen til latter fra Lundevall, som har jobba sammen med paret i over en uke.

Fra by til gård på grunn av korona

Siden bondeparet flyttet til småbruket har nordmenn blitt stadig mer opptatt av selvdyrking av mat og kortreist mat. Nå utpekes koronapandemien som en stor grunn til at interessen har økt ytterligere i år.

Det er en teori som deles av Astrid Braut-Solheim, koordinator for Grønt Spatak.

«Se så store tomatplantene er blitt», sa Joni Lundevall stolt til de andre deltakere som hadde kommet på besøk fra andre gårder. Der de andre på gården er der via Grønt spatak, har Lundevall funnet veien dit via WWOOF – Verdens organisasjon for økologiske gårder.

– På grunn av korona, har det kommet rekordmange fra storbyene. Det er flest som føler avstand til gårdslivet der, sier hun, som er glad for at pandemien har gjort temaer som selvdyrking og egenberedskap aktuelle blant ungdom.

– Det er spennende å snakke om at import kan stoppe opp. Man blir vanligvis sett på som gæren når man snakker om kornlagre som 17-åring på videregående, sier Braut-Solheim i et halvhjerta forsøk på å skjule at hun snakker av egen erfaring.

ANNONSE
F.v: Tobias Oliver Lemgali, Dina Nærum Målsnæs (bak Lemgali), Joni Lundevall, Astrid Braut-Solheim, Ingrid Wingård, Ollaug Bollestad, Iris-Adele Jess (i døra), Tone Bech, ordfører i Eidsvoll kommune John-Erik Vika (Sp).

Bekymringer

Flere av de unge sier de har et ønske om å enten bli bonde eller skaffe et småbruk. Men de synes at veien dit virker lang og krevende.

Noen av grunnene de trekker fram er manglende kunnskapsformidling i grunnskolen, dyre startinvesteringer og økonomisk konkurranse fra «rike hyttefolk» som kjøper småbruk som fritidsboliger.

Bekymringen deles av landbruksminister Bollestad.

– Nå er det å bli bonde akkurat som å komme inn på boligmarkedet – veldig vanskelig.

– De som er her i dag har ingen gårder å arve, mens flere med odel sier nei takk til å bli bonde, men ja takk til huset. Står odelsloven i veien for de utenfra?

– Jeg mener odelsloven er viktig eller så hadde enda mer gått til fritidseiendom. Men vi må bruke jorda vi har fordi det handler om utnyttelsen av ressursene våre. Ett viktig spørsmål er hvor lenge det skal være lov å la bruk bli liggende før man selger, sier Bollestad.

«Dette er en god måte å leve på», utbrøt Bollestad foran paret Stenersen og Bech. Her får statsråden en omvisning i gartneriet deres.
Disse tre brenner alle for norsk landbruk. Bollestad er mat- og landbruksminister, Tone Bech bonde, og Astrid Braut-Solheim koordinator for Grønt spatak.

Omdømme

Ikke mange bønder har tro på at bondeyrket har høy anseelse i samfunnet: kun fem prosent ifølge Landbruksbarometeret 2019.

Magne Stenersen mener bøndene trenger et omdømmeløft, og Bollestad teller på fingrene mens hun peker på det hun mener må på plass for å få rekruttere flere til bondelivet.

– Vi må gi ungdommen muligheten til å få god kjennskap til landbruket. Vi må få fylkene til å vise til ungdommen at vi har lyst på flere bønder, sier KrF-politikeren som har en fortid som ordfører i landbrukskommunen Gjesdal.

Grønn framtid

De nye rekordsøkertallene til såkalte grønne studier, som ble offentliggjort på fredag, gir også et spire til håp.

Og til tross for at landbrukssektoren har flere problemer, kan scenene på Sander Nordstuen tolkes som at norske bønder har en lys framtid i møte.

Når Bollestad spør de som har vært med på Grønn spatak om hva de sitter igjen med, er talen i alle fall klar:

– En veldig respekt for bonden!

Stenersen spøkte med at han utnyttet Grønt spatak for å få hjelp fra ungdommen med det fysiske arbeidet. – Viktigst er det å lære bort denne kunnskapen til ungdommen, sier Stenersen.

Les også