Les alt for bare 10 kr!

Frps sosiale ansikt gir seg – også fordi uredelig nettdebatt gjør henne kvalm

Etter nær 16 år på Stortinget advarer Kari Kjønaas Kjos mot at nettdebattene kan ødelegge politikken. Å ta opp saken for folk som faller utenfor samfunnet bør være politikernes viktigste oppdrag.

Publisert 27. juli 2020

– Hvordan skal jeg orke dette i fire år, tenkte Kjos.

Den første julen som stortingsrepresentant var hun nemlig helt fortvilet.

– Jeg gikk jeg inn i en dyp depresjon. Jeg følte meg fanget i en situasjon der jeg ikke kunne utrette noe.

For den ferske Frp-representanten var politisk iver blitt til mareritt. I lokalpolitikken hadde hun fått gjort ting for folk, men på Stortinget møtte hun veggen.

Norge hadde da fått en rødgrønn flertallsregjering, som gjorde politikken gryteferdig i regjeringskontorer.

– På Stortinget var det jo ingen ekte diskusjon. Debatten var der bare for syns skyld. Alt var forhåndsbestemt, sier hun, der hun sitter på hytta på Hurumlandet og ser tilbake i tid.

LES OGSÅ: «Filip» og «Sofia» valgte abort i uke 20. Så valgte de å begrave sønnen sin

Her er menyen – tid for å riste i politikken

Men Kjos gjenfant etter hvert arbeidsgleden. Når hun neste år takker av etter fire stortingsperioder, har hun vært en ganske annerledes politiker blant de 169 stortingsrepresentantene.

Der andre triumferer over store vedtatte utbygginger og tunge milliardløft, er det bunken av brev fra enkeltskjebner som gleder Kjos mest. Det er mange som takker for at hun fikk løst fortvilelse nettopp for dem: Spesielt rusmisbrukerne og andre bortenfor de store overskriftene.

ANNONSE

I dette intervjuet med Vårt Land forteller Kjos om:

• Hvordan hun opplever at norsk politikk er blitt «mer uredelig».

• Å være kvinne i «mannepartiet» Frp.

• Hvordan hun ser at et ja til aktiv dødshjelp komme.

Mot strømmen: «Du skal gå inn i enkeltsaker»

Kjos har på sin måte gitt Frp et sosialt ansikt, etter at profilen John Ingolf Alvheim tiåret før var partiets litt morske, moralske stemme på vegne av dem behandlingssystem ikke så.

– Jeg vet at jeg er valgt fordi jeg er dyktig, ikke fordi jeg er kvotert. At kvinner ønsker å gå rundt – og vite at de er kvotert inn – det skjønner i hvert fall ikke jeg, sier Kari Kjønaas Kjos.
ANNONSE

– Hva vil du bli husket for?

– Det er det ikke vanskelig å svare på, sier Kjos.

– Alt for mange politikere sier: «Du skal ikke gå inn i enkeltsaker». Men dette er bare tull. Du skal gå inn i enkeltsaker, om du vil være en god politiker. Det er dette som gjør at man orker «den politiske kverna».

Servicehunder og personlig hjelp. For å bli sjef i eget liv.

På verandaen med utsikt over sundet sør for Drøbak forteller hun Vårt Land om mange av dem. Som da hun jobbet for å få en ordning med servicehunder – spesialtrenede bikkjer – som kunne hjelpe folk med omsorgsbehov. Saken var i utkanten av de store overskriftene – men stor og viktig for alle som ville bli tryggere.

Kjos er spesielt stolt over at ordningen med såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) endelig kom på plass.

Hun kjempet i årevis for at denne typen praktisk assistanse i hverdagen til personer med funksjonsnedsettelse skulle bli lovregulert rettighet, slik at de kunne bli sjef i eget liv.
– I slike kamper må du være sååå tålmodig. Men seirene betyr til slutt noe for enkeltmennesker.

«Det gikk jo rykter om at Siv ikke så på Barne-TV»

Tidlig i ungdommen fikk Kjos sitt første «Siv Jensen-minne». Hun vokste opp i bygård på Majorstua, i samme strøk av Oslo som den syv år yngre Siv Jensen som i årevis nå har ledet Frp.

– Siv gikk i klassen til søsteren min, forklarer Kjos.

– Så du noe til henne som barn?

– Hun var jo hjemme hos oss, på besøk hos søsteren min. Vi visste jo hvem hun var. Sivs foreldre drev jo skobutikken på Majorstuen og det gikk jo rykter om at Siv ikke så på Barne-TV, men på Dagsrevyen. Hun var jo det eneste barnet vi kjente som gjorde akkurat det, ler Kjos.


LES OGSÅ: Samlivspanelet: Hva er den teologiske begrunnelsen for å avstå fra sex før ekteskapet?

KARI KJØNAAS KJOS (FRP)

• Alder: 58 år.

• Født i Oslo.

• Ble innvalgt på Stortinget for første gang i 2005.

• Første perioden satt hun i Arbeids- og sosialkomiteen, før hun i neste havnet i Helse- og omsorgskomiteen. Kjos var leder av Helsekomiteen i sin periode nummer tre.

• Nå sitter hun i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

• Kjos ble første gang folkevalgt da hun fikk plass i Lørenskog kommunestyre i 1999.

• Hun studerte bedriftsøkonomi på BI tidlig på 90-tallet. Tidlig på 80-tallet var hun assistent i barnehage og var senere i yrkesløpet daglig leder i Økonomisko og fylkessekretær for Østfold og Akershus Frp.

– Altfor mange politikere sier: «Du skal ikke gå inn i enkeltsaker». Men dette er bare tull. Du skal gå inn i enkeltsaker, om du vil være en god politiker, sier Kari Kjønaas Kjos, som neste år tar farvel med Stortinget.
ANNONSE

Carl I. Hagen snakket om kontantstøtte. Det fenget henne

Men det var langt senere at hverdagen brått ble politisk for Kjos selv. Hjemme med to små barn møtte hun veggen da hun ønsket barnehageplass.

– Jeg nektet å levere dem til en fremmed dagmamma, uten å ha kontroll. Så jeg ble hjemme med dem – og vi skulle leve på en inntekt.

Samtidig snakket Frp-leder Carl I. Hagen varmt om kontantstøtte til slike som henne – og det å likestille private og offentlige løsninger. På denne tiden måtte hun personlig ta opp lån til privat helseutredning etter en hjertesvikt.

– Når man får den typen utfordringer i livet, setter man seg ned og tenker litt. Da andre mobbet Carl for synspunktene, ble jeg bare sikrere på at Frp var riktig parti for meg.

Å se en kommunestyresal? Det var et sjokk

På den tiden fosset Frp frem i norsk politikk og bygget seg til folkeparti på slutten av 1990-årene. Slik ble Kjos av de mange med skrinn erfaring, men som brått ble lokale Frp-politikere i en fart.

– Da jeg første gang så en kommunestyresal, var det rett og slett et sjokk, erindrer Kjos.
Solid med personstemmer ga henne plass i Lørenskog kommunestyre i 1999. Der handlet det ofte om å løse hverdagsfloker og snekre nye løsninger for folk. Det skjedde gjerne over partigrensene.

Derfor ble altså den julen etter de første månedene på Stortinget i 2005 så fortvilet, tung og deprimerende: Hun fikk liksom ikke snudd på ting. Noe ganske annet ble det etter at den rødgrønne regjeringen ble stemt ut åtte år etterpå og Høyre og Frp overtok.

Voksne mennesker i sosiale medier er helt forferdelige. Jeg skjønner nå hvorfor barn mobber barn.

Skal en avruset sove ute i snøen? «Det er ikke lov»

1. september 2009 står Kjos foran pressen i et behandlingssenter for rusmisbrukere på Tøyen. Det vanker ord som «historisk». Det skal satses tre milliarder kroner. Sammen med borgerlige helsetopper og helseminister Bent Høie presenterer Kjos opptrappingsplanen for rusfeltet.

Men for Kjos har enkelthistoriene om systemsvikt frustrert mer enn mangel på store, offentlige penger. Som da hun plutselig ble varslet om et drama som fortsatt opprører henne:

– Da tenkte jeg: Dette er ikke lov!

Kari Kjønaas Kjos har i årevis møtt ildsjeler som kjemper for dem som er utslått av rusmisbruk eller andre som havner på utsiden av det norske velferdssamfunnet. Her er hun hos Foreningen Fattignorge, da gjeldstelefonen.no var startet.

En bostedsløs var inne på avrusing. Kommunen hadde lovet et sted å bo etterpå. Men i enorme abstinenser fikk han en torsdag beskjed: «Vi skriver deg ut fredag». Fortvilet forsøkte han å kontakte kommunen. Men beskjeden var: «Hele rusteamet er på kurs, du må ringe tilbake mandag».

– Jeg husker at jeg spontant ringte til ordføreren, og sa: Hvis ikke du får tak i sjefen for dette rusteamet i løpet av to timer kommer jeg med både NRK og TV 2, opp på kontoret ditt. Da må du svare på hvorfor en som er ferdig avruset, er «dødssyk» og ikke har fem øre i lomma, skal måtte sove ute i snøen.

LES MER: I nesten 60 år var han en sentral figur i Jehovas vitner. Nå er Rolf Furuli ekskludert


Tok utslåtte med hjem – for å hjelpe

I sommerstillhet på hytta snakker Kjos lenge om «dette spillet». For hvem har ansvaret? Staten? Kommuner?

– Resultatet blir ofte kynisk. I stedet for å la noen få lykkes, så lar vi folk falle om igjen og om igjen.

Og ansvarskrangelen har gjerne flere ofre:

– I fallet drar misbrukerne med seg pårørende, som også blir sykere og sykere av påkjenningene.

– Noen ganger har du brutt med rollen som politiker, du har tatt med deg folk hjem?

– Ja, jeg har gjort det noen ganger. For de som er slått ut har ikke noen som kan gå veien sammen med dem. Angelica var en slik, forteller hun.

Møtte jente tynget av misbruk – hun ble del av familien

Historien om Angelica snudde på livet for både Kjos og ektemannen: En vinterkveld for åtte år siden fikk Kjos en telefon fra TV2. Hun ble bedt om reise inn til Oslo, for å kommentere en sak om en svært rammet rusmisbruker.

Kanalen hadde møtt en 21 år gammel jente, tynget av misbruk, og som hadde forsøkt å ta livet sitt fem ganger. Jenta ville ikke leve lenger.

Kjos opplevde historien sjelden dramatisk. Toppolitikeren lovet Angelica at hun kunne «gå hele veien sammen» med henne, dersom hun ville søke hjelp. Noe senere flyttet så en fremmed, rusavhengig jente, inn i hjemmet deres.

Sammen har hun og Angelica flere ganger fortalt historien både på TV og i aviser. Angelica tok reservemammaens etternavn, er nå rusfri og holder foredrag landet rundt om barndommen og opplevelsene i barnevernet.

Noen vil alltid ta dumme valg

– Hvorfor har kampen for russkadde blitt et så intenst oppdrag?

– På skolen var de ikke mange. Men det var flere som eksperimenterte med rus. Jeg så også venner som sto meg nær, gå til grunne. Som politiker forsto jeg, noen må ta opp ruspolitikken. Politikere gjorde «det samme» hele tiden. Noen må prøve å få til endringer, og forsøke noe nytt.

Hverdagsliv – med Frp-øredobber. Kari Kjønaas Kjos gikk veien fra lokalpolitiker til 15 år på Stortinget.

– Men samtidig som Frp vil ha større innsats blant russkadde, er dere likevel for fri skjenking og landets frieste alkoholpolitikk. KrF anklager dere for at dette ikke går i hop?

– KrF og meningsfeller mener de vet best hva som er best for mennesker. For meg er dette ideologisk, grunnleggende feil. Mennesker vet selv hva som er best. Uansett hvor mye vi ønsker å styre mennesker, så kommer de til å ta dumme valg. Noen betaler en høy pris for dette. Slik har det vært bestandig. Og slik kommer det til å være.

– Du har altså aldri noen gang ønsket deg strengere regulering av alkoholpolitikk?

– Nei.

LES MER: Intrigar i Giske-saka var med på å dytte Marianne Marthinsen ut av politikken: – Eg skulle ønske Trond hadde sett partiet først


Frp stemples som skandaleparti – slik går Kjos i forsvar

Ganske annet enn slik hverdagspolitikk stjeler gjerne overskriftene i Norges minst støyfrie parti: De siste årene inneholder drama om Sylvi Listhaugs Facebook-post, statsrådene Per Sandberg og Tor Mikkel Wara som gikk, bedragerisak mot Mazyar Keshvari og overskrifter om sex-skandaler.

For ni år siden fikk Kjos ansvar for å lede Frps egen gransking av hvordan partiledelsen hadde håndtert den såkalte Birkedal-saken. Den ble omtalt som en ny sex-skandale – og Stavanger-politikeren Trond Birkedal ble senere straffedømt.

– Hvorfor er det blitt slik at Frp har fått så mange sex-skandaler i fanget?

– Frps saker blir alltid slått opp ekstra stort – og de blir gjentatt igjen og igjen, svarer Kjos og går i forsvar for partiet.
Hun synger ut – og mener omdømmet ikke er riktig.

– Hver gang jeg ser en artikkel om politiker i en slik sak, finner jeg fort ut om det handler om noen i Frp. For da ville det med én gang stått «Frp-politiker» i overskriften, med ekstra, store bokstaver. Med tanke på at vi er mange tusen medlemmer, tror jeg ikke det er flere sex-saker hos oss. Andre partier har dem også.

«Det er tidvis tøft å være dame i partiet»

«Manneparti», er en annen kritikk som smeller mot Frp. Da Kjos inntok Stortinget i 2005, var bare seks av de 38 representantene kvinner. Akkurat nå er det syv av 26.

– Har du vært frustrert over at menn dominerer så sterkt?

– Nei. Utfordringen vår er at vi blir mobbet mye og stemplet for dette. Du må uansett være veldig tøff for å stå i «det å være Frp'er». Mange kvinner i partiet makter ikke dette, fordi de blir mobbet for å være Frp'er på jobben. Det er utfordringen her.

Kan ikke kjønnskvotering virke? Bare ordet får Kjos rasende:

– Når noen sier at de trenger en kvinne for å få kjønnsbalanse, får de beskjed om å dra et visst sted.

Kari Kjønaas Kjos (i midten) under presentasjon av rusløft. Hun ledet Helsekomiteen og er her sammen med helseminister Bent Høie og borgerlige helsetopper. Men det er utslåtte mennesker på gata hun først og fremst har vært advokat for.

– Jeg vet at jeg er valgt fordi jeg er dyktig, ikke fordi jeg er kvotert. At kvinner ønsker å gå rundt – og vite at de er kvotert inn – det skjønner i hvert fall ikke jeg. Men menn styrer jo butikken her langt på vei. De har større ambisjoner – og spissere albuer. Det er tidvis tøft å være dame i partiet.

«Voksne mennesker i sosiale medier er helt forferdelige»

For fire år siden var det hardt løp om topplassene da Kjos skulle nomineres hjemme i Akershus. Tidvis var det rått i sosiale medier. Den nye tonen i debatt er en av årsakene til at hun gir seg neste høst.

– For meg begynte nei-listen til gjenvalg å bli lang. Men jeg er et ganske følsomt menneske, og blir gjerne lei meg. Voksne mennesker i sosiale medier er helt forferdelige. Jeg skjønner nå hvorfor barn mobber barn. Det er fordi de lærer av de voksne, som opptrer useriøst og mobbete. Jeg blir ofte kvalm av å lese kommentarfelt.

LES MER: KrFs Geir Jørgen Bekkevold gjennomførte likekjønnet vielse i 2018. Det tror han kan ha ødelagt for Knut Arild Hareide

Frykter netthetsen ødelegger noe viktig i politikken

– Politikerne er blitt mer ufine. Det handler om å komme med punchlinen, selv om den er under beltestedet. Og det blir en fordel, fordi da får du mest «likes» på Facebook. Slik var det ikke før. Politikken blir blitt mer uredelig.

Hun frykter dette skremmer den typen velgere som nysgjerrig søker seg frem, for nøkternt å få finne ut mer om politikk.

– For hva tenker de, når de ser måten folk uttrykker seg på? At stadig flere nettaviser må stenge kommentarfeltene, forteller ganske mye om situasjonen. Jeg tror man er i ferd med å ødelegge noe viktig i norsk politikk.

Når noen sier at de trenger en kvinne for å få kjønnsbalanse, får de beskjed om å dra et visst sted.

Der teknikk møter etikk bør folk få ta egne valg

For noen år tilbake satt Kjos – midt i sommerferien – med tykke innstillinger og utredninger på hyttebordet. Den første store runden om bioteknologi i Stortinget sto for døren.

– Det er kjempekrevende tema. Jeg brukte masse, masse tid den sommeren på å forstå det.

Men i bunn er temaet enkelt for Kjos og Frp: Folk må fritt få kunne ta sine egne valg. Både om omstridt bruk av bioteknologi og i andre beslektede saker der teknikk brynes mot etikk.

– Bør det også gjelde om retten til aktiv dødshjelp?

– Ja. Det blir underlig at du skal kunne gjøre valg hele livet, men ikke når du ligger på det siste, vet det er slutt og vil slippe livet ditt. Problemstillingen møtes med en kald skulder, i praksis sies det: Du får bare ligge her de dagene som er igjen. For slik er det.

Tror aktiv dødshjelp kommer – utvalg bør utrede

I prinsipprogrammet har Frp åpning for aktiv dødshjelp, men saken er parkert internt i partiet.

– Jeg har personlig opplevd dette nær meg, der folk har bedt om slik hjelp og ikke fått det. Det er en grusom måte å behandle mennesker på. Det er en situasjoner du aldri glemmer.

Kari Kjønaas Kjos gir et engasjert forsvar for Frp mot beskyldninger om at det er et «manneparti» og et «skandaleparti».

Meningsmålinger viser at et flertall vil åpne for aktiv dødshjelp. Men det store, politiske flertallet sier nei. Kjos er likevel overbevist om at åpningen vil komme.

– Hva får deg til å tro dette?

– Når det er et klart flertall i folket, vil dette etter hvert bli speilet i partiene. Jeg vet at dette er til diskusjon i programkomiteene til flere partier. Og for å få tematikken belyst, burde det vært satt ned et utvalg som utreder dødshjelp. Fordeler, ulemper – og erfaringer og fakta fra andre land bør hentes inn.

Tenketid etter Tinget – kanskje organisasjonsjobb?

Nettopp verdispørsmål med tydelige motpoler skaper gjerne de mest opphetede debattene i politikken om dagen. Selv er Kjos snart utenfor manesjen.

– Hva skal du gjøre når stortingstiden er over?

– Akkurat nå aner jeg ikke. I politikken har jeg jobbet med mange flotte organisasjoner. Hvis jeg ikke går av med tidligpensjon, kan jeg tenke meg å jobbe i en av disse. Men jeg har ikke panikk, skal bruke god tid på å lande og ser i alle fall frem til å jobbe mindre.


LES OGSÅ:

Trine Skei Grandes oppgjør med KrF i stort intervju: Ikke slik at noen har moral og andre ikke

Kampen om KrFs stortingsplasser kan gi drama - her er oversikten

Les også