– KrF har fått motpoler

Valgforsker Bernt Aardal er i valgmodus. I tiden før et stortingsvalg går han fra eremittlignende forskertilværelse til telefonsentral. Etter 40 år i gamet har han «av gammel erfaring» ryddet timeplanen:

– Ellers ville jeg blitt helt håpløs. Men det er gøy da, vedgår Aardal, når han tar imot oss på professorkontoret ved Universitetet i Oslo og spør hvordan det gikk i jakten på kristenvelgeren.

Fasiten er mangfold

Svaret? Kristenvelgeren i bestemt form finnes ikke. Fasiten er mangfold.

Still den borgerlige kristenvelgeren Ottar Julsrud opp mot den kristne sentrumsvelgeren Janne M. Severinsen, så ser du det. Still den radikale kristenvelgeren Jor Hjulstad Tvedt opp mot disse, så blir det om mulig enda tydeligere. De stemmer ikke bare på ulike partier, de er også vidt forskjellige som kristne og som mennesker.

Du ser det i fremtoning og talemåte, i hva de vektlegger ved kristendommen. I hvilken grad – og hvordan – de kobler kristendom og politisk ståsted varierer. Det er som om de tilhører ulike kulturer. Jakten på kristenvelgeren har vist mangfoldet av kristne identiteter, vel så mye som hva kristne faktisk stemmer.

Også i stemmegivning er regelen mangfold, selv om de aller mest aktive kristne – gjerne lavkirkelige – har en forkjærlighet for KrF og Høyre. Her er det skrint med velgere å hente for fløypartier som Frp, men også Ap gjør det klart dårligere enn i befolkningen ellers, viser valgundersøkelsen fra 2013.

Eksotisk

Mye vann har rent under broen siden vi først besøkte valgforskerens kontor tidligere i sommer. Verdidebatten har tatt av. En stund var det dessuten mye oppmerksomhet om kristenvelgere i betydningen kristenkonservative velgergrupper på borgerlig side.

– Intervjuer er en byttehandel. Jeg vil gjerne spørre deg om noe, sier Bernt Aardal.

– Hvordan forklarer du all medieoppmerksomheten rundt kristenkonservative velgergrupper? På meg virker det som at mediene har lest at dette er en mektig gruppe i USA, og så tenker de at dette kan være en gruppe å følge.

– Kanskje blir den kristenkonservative høyresiden ekstra synlig som kristne, fordi de står alene i en del spørsmål? Jeg tror også mange synes den gruppen er litt eksotisk og truende.

– Ja, særlig det med at det er eksotisk og truende tror jeg kan være en viktig grunn til at det blåses litt opp.

– På samme måte tror jeg at KrF blir ekstra synlig som det kristne partiet og deres velgere som de kristne velgerne, fordi de er alene om en del standpunkt. Er du opptatt av nestekjærlighet i litt mer sånn venstresideforstand, så forsvinner du jo fort i mengden der.

Moralsk-religiøs

Det er kanskje vanskelig å se for seg i dag, men én gang var valgforsker Bernt Aardal student.

– Da jeg begynte på statsvitenskap tidlig på 1970-tallet, hadde vi valgforskningspionerene Stein Rokkan og Henry Valen på pensum. Deres budskap var at vi hadde ulike skillelinjer i norsk politikk og at i de fleste av dem var det noen som stod på den ene kanten og noen som stod på den andre kanten, forteller han.

Men Rokkan og Valen opererte med en skillelinje til: den moralsk-religiøse.

---

Jakten på kristenvelgeren

• I en serie i sommer intervjuer Vårt Land ulike typer kristne velgere – hva driver dem, hvem frir til dem.
• I dag: Jakten på kristenvelgeren slutter der den begynte: på valgforsker Bernt Aardals kontor.
• Forrige intervju Den kristne sentrumsvelgeren.

---

– Venstresiden ved SV, men også Høyre, har blitt mer sekulære.

—   Bernt Aardal, valgforsker og professor ved Universitetet i Oslo.

– Akkurat denne skillelinjen sa de var noe så fint som «unipolar». Det betydde at du hadde en gruppe velgere, særlig konsentrert rundt KrF, som var veldig opptatt av disse moralsk-religiøse «hjertesakene». De andre velgerne brydde seg derimot ikke så mye om dem. Du hadde ikke en motpol på samme måte som du hadde i andre skillelinjer, som den mellom stat og privat, sier Aardal, og legger til:

– Det var en liten nisje som KrF fikk holde på med.

Nå har landskapet derimot endret seg. Kristelig Folkeparti har fått «motpoler». KrF har alltid ligget ensomme i den ene enden av skalaen, men nå blir kontrasten til resten av partiene enda tydeligere, forklarer valgforskeren:

– Særlig venstresiden ved Sosialistisk Venstreparti, men også Høyre, har blitt mer sekulære.

Med det mener han at KrF har fått motpoler både i mer prinsipielle spørsmål om religionens plass i samfunnet, men også til tradisjonelle kristne «hjertesaker» knyttet til kristne familieverdier og lignende. Derfor har valgforskerne gått over til å snakke om en religiøs-sekulær skillelinje.

---

Ordliste

• Frikirkeligheten: menneskene tilknyttet de kristne trossamfunnene uten bånd til staten eller Den norske kirke.
• Lavkirkeligheten: kirkesamfunnene og menighetene som har en friere liturgisk og mindre høytidelig guds­tjeneste, og der lekfolk (ikke teologer) spiller hovedrollen. Knyttes gjerne til såkalt vekkelseskristendom, som vektlegger anger og omvendelse.
• Lekmannsbevegelsen: strømningen innen norsk kirkeliv utgått fra lekmenn (ikke teologer) og båret oppe av dem, slik som bedehus og misjonsorganisasjoner.
• Kristne hjertesaker: Uttrykk ofte assosiert med KrF. Sikter typisk til spørsmål om abort, bioteknologi, Israel, familie og samliv.
• Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Vårt Land

---

Aardal peker på to årsaker til at KrF har fått motpoler:

• I enkeltspørsmål som selvbestemt abort og ekteskap mellom homofile, har det skjedd en rask endring. Der alle partier og velgere før var stilltiende restriktive her, står nå KrF og deres kjernevelgere alene igjen. I tillegg har stadig flere betente spørsmål kommet på dagsorden. Eksempler er bioteknologi, aktiv dødshjelp og surrogati. Disse blottstiller avstanden mellom KrFs velgere og røkla.

• Før var KrF og deres kjernevelgere alene om å være opptatt av moralsk-religiøse spørsmål. Man skulle ikke helst ikke være så religiøs av seg i Norge og folk flest var stilltiende medlemmer av Den norske kirke. Senere har aktører som Human-Etisk Forbund stått tydeligere fram i den sekulære enden av skalaen.

– Det viktigste er enkeltspørsmålene. Fortsatt er de i den moralsk-religiøse enden mest opptatt av disse temaene, men enkeltspørsmålene kommer stadig tettere og tydeliggjør folks holdninger.

Verdikonservative Høyre

Utviklingen i Høyre kan illustrere hva som har skjedd, mener Aardal. Da partiet fristilte sine representanter i debatten om selvbestemt abort før valget i 1981, ble forskjellen mellom KrF og Høyre tydeligere. Det resulterte i at KrF ikke kunne gå inn i Willoch-regjeringen da.

– Utover 1980-tallet dukket det opp stadig flere saker som synliggjorde forskjellene mellom de to partiene, sier Aardal.

Historisk har man snakket om et næringslivs-Høyre og et verdikonservativt Høyre. Sistnevnte har hatt klare berøringspunkter med en borgerlig fløy av KrF.

– Mange mener at den verdikonservative delen av Høyre har blitt svekket ganske kraftig over tid, sier Aardal.

Før landsmøtet i vår gikk helsepolitisk talskvinne i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, ut i Vårt Land og advarte mot en verdiliberalisering i partiets bio- og familiepolitikk. I den forbindelse skrev Vårt Land en artikkel om den kontinuerlige drakampen mellom partiets verdikonservative og liberale fløyer.

– En del i Høyre liker ikke at du sier at de verdikonservative svinner. Francis Sejersted, Lars Roar Langslet og Pål Thyness var ledende i Høyre og i den verdikonservative bevegelsen. De kritiserte utviklingen, noe som førte til kraftige protester fra Kristin Clemet og Erna Solberg, sier valgforskeren, og legger til:

– Dette en også en del av den større samfunnsutviklingen og noen vil si at det er KrF som har blitt stående igjen på perrongen.

Som Vårt Land skrev i åpningsintervjuet med Aardal, er norsk valgforskning og våre forestillinger om kristne velgere preget av at vi har det særegne partiet KrF. Da Rokkan og Valen identifiserte sin moralsk-religiøse skillelinje, knyttet de den religiøse enden av skalaen til såkalt medlemskap i lekmannsbevegelsen. KrF springer i stor grad ut av denne lavkirkeligheten og av frikirkeligheten, i motsetning til de kristendemokratiske partiene på kontinentet.

– Siden vi har KrF, vil vi være opptatt av hva som får velgere til å stemme på det partiet, sa Aardal den gang.

Kristen oppsplitting

Men også her har det skjedd endringer. De kristne segmentene KrF sprang ut av – være det seg i eller utenfor Den norske kirke – har blitt mer oppsplittet og varierte.

– Parallelt at sammenfallet mellom sosial gruppe og partivalg svekkes fra 1980-tallet av, skjer det en avskalling og fragmentering fra de etablerte trossamfunnene. Blant annet kommer nye karismatiske menigheter til.

Med dét kom det også nye politiske ideer til, ifølge Aardal, og viser til den amerikanske påvirkningen på en del karismatiske miljøer på 2000-tallet:

– Disse er veldig annerledes enn dem KrF har stått for. Dette er en veldig amerikansk bevegelse, ikke sant, sosialkonservativ og individualistisk. Da ser du blant annet at det begynner å røyne på for det som man kunne kalle for grunnfjellet i KrF. Noen av disse gikk til Fremskrittspartiet og Partiet De Kristne (PDK), særlig etter valget i 2005.

Vårt Land skrev tidligere i sommer at KrF mister grepet om grunnfjellet. Valgundersøkelsene viser at KrF siden første halvdel av 2000-tallet har fått halvert sin velgerandel blant medlemmer i kristelige organisasjoner.

– Denne velgergruppen spredte seg jo til alle partier, ikke bare til Frp og PDK?

– Ja, men de hadde jo vært i andre partier før også, noe man ikke har vært så veldig oppmerksomme på det. KrF har bare unntaksvis hatt over 50-prosent oppslutning her.

– Vil KrF svinne hen?

– De som nærmest har fastsatt dødsdatoen, har ikke fått med seg at KrF rekrutterer velgere på et senere tidspunkt i livet enn andre partier. Og de har fortsatt et visst tilsig av ungdom. Det norske systemet at har rom for nisjepartier, og særlig de som har en forankring i sivilsamfunn og organisasjonsliv, slik som KrF og Senterpartiet, sier Bernt Aardal.

ARTIKLER I JAKTEN PÅ KRISTENVELGEREN:

[ Jakten på kristenvelgeren – del 1: Jakten starter på Bernt Aardals kontor ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 2: Den kristenkonservative høyresidevelgeren ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 3: Den innlandskristne sentrum/venstre-velgeren ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 4: En radikal kristenvelger ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 5: En verdikonservativ liberaler ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 6: En borgerlig kristenvelger ]

[ Jakten på kristenvelgeren – del 7: En kristen sentrumsvelger ]