Mistenker at en vielse ødela for Hareides prosjekt

– Vi har lurt på hvorfor du har valgt dette stedet for intervjuet, sier Geir Jørgen Bekkevold og ler.

Med «vi» mener trolig Bekkevold kommunikasjonsrådgivere i KrFs stortingsgruppe.

Vi er i ruinparken i Oslo. ­Restene av middelalderdom­kirken St. Hallvardskatedralen. Det er en glohet junidag i Oslo. Trafikkstøyen er nærmest ­aggressiv. Men her inne, på de kalde ruinstumpene, i skyggen av de store, gamle trærne, er det svalt.

Trærne­ og steinene absorberer det meste av støyen fra veien. Flekker av sollys som slipper gjennom bladene, danser på de gamle steinene.

Godt med slutt

Bekkevold skal nå se tilbake på det som neste år blir 12 år i politikken. Den siste perioden har vært bråkete. Av flere grunner. En rekke #metoo-saker, en stortingspresident som måtte gå.

– Så hadde vi bråket med Sylvi Listhaug. Det var hele tiden ting som tok oppmerksomheten vekk fra politikken, sier Bekkevold.

Deretter kom høsten 2018, en dramatisk høst for KrF.

– I retningsvalget tok jeg klar stilling og støttet Knut Arild i hans veivalg, sier Bekkevold.

I januar i år gikk Frp ut av ­regjeringen, en flertallsregjering ble til en mindretallsregjering. Plutselig kunne ikke KrF lene seg på et framforhandlet kompromiss i en regjeringserklæring. Seirene til partiet var fritt vilt – det endte med KrF-tap i slaget om bioteknologiloven. Bekkevold vedgår at det også finnes lettelse i valget om ikke å søke gjenvalg.

[ LES MER: Knut Arild Hareide ett år etter veivalget: «Rådet jeg ga står seg enda bedre i dag» ]

Vielsen

La oss først spole tilbake til sensommeren 2018.

Knut Arild Hareide hadde lenge snakket­ om at partiet burde ta et tydelig sidevalg. Mellom Høyre og Ap – Erna eller Jonas.

I august 2018 hadde frontene begynt å hardne.
Bekkevold er prest av yrke. Han viet KrFs daværende kommunikasjonssjef Mona Høvset i et likekjønnet bryllup.

– Vielsen må jeg spørre deg om. Den skapte en vanvittig ståhei, var det en strategisk lur ting å gjøre på det tidspunktet?

– Vet du hva. Jeg tenkte ikke strategi i det hele tatt. Dette skjedde før Knut Arild holdt sin tale. Men i ettertid har jeg jo tenkt over dette og lurt på om vielsen var med på å gjøre det vanskeligere for ham, for hans strategi og for hans råd til partiet.

Det er for enkelt å si at for og mot likekjønnet vigsel deler KrFs røde og blå side. KrF er en komplisert politisk størrelse, med flere kryssende skillelinjer. For eksempel er det en betydelig del av KrFs «blå» som først og fremst er liberale, om økonomi så vel som samliv.

---

Geir Jørgen Bekkevold

• • Født: 1963 i Horten i Vestfold.
• • Gift, tre barn.
• • Innvalgt på Stortinget fra Telemark.
• • Har sittet på Stortinget ­siden 2009.
• • Før det var han lokal­politiker i Skien.
• • Utdannet teolog og prest av yrke.

---

Bekkevold understreker at retningsvalget og vielsen i utgangspunktet ikke er to saker som henger sammen.

– I hvert fall ikke for meg.

Men han er ikke i tvil om at det var rett å vie paret.

– Jeg tenker tilbake på den ­vielsen som noe som er så vakkert­ og så fint. Jeg lar ikke retningsvalget kaste skygger over det som skjedde der. Men for å være helt ærlig, så har jeg lurt på om den vielsen gjorde det vanskeligere for Knut Arild. I så fall synes jeg det er veldig trist, sier Bekkevold.

Angrer ikke

Etter at det fine hadde lagt seg, kom stormen.

– Men ja, du verden som det kokte. Å heeerlighet! Jeg reiste nesten rett fra vielsen i Ålesund til Arendalsuka. Og det kokte noe så innmari. Det ene var medie­trykket, men du skulle sett 
e-posten min. Du skulle sett alt det som ble skrevet i sosiale ­medier, sier han.

– Hvordan føles det å stå i det?

– Akkurat der og da er det bare slitsomt. Også fordi du går og tenker på at du har en familie som leser og ser det. Som kjenner på trykket og som ser meg komme hjem både sliten og lei meg. En ting er hva jeg opplevde, noe annet er hva ekteparet opplevde. De våknet opp dagen etter, etter å ha opplevd noe av det ­vakreste i sitt liv, til at det de hadde gjort var et problem for noen. Du har funnet din utkårede, den du vil bli gammel med, og så får du ­beskjed av noen at det ikke er riktig. Det er vanskelig å forstille seg, sier han.

[ LES MER: Kontraster på Oslo Symposium: Ropstad fikk jubelbrøl, Hareide fikk buing ]

Retningsvalget

I retningsvalget som Knut Arild Hareide ledet an i, var Bekkevold en av de mest sentrale lagspillerne.

Som kjent tapte hans side på landsmøtet 2. november 2018, med knapp margin.

– Hva er refleksjonene dine nå når du har fått retningsvalget på avstand? Finnes det dager uten at du tenker på 2. november 2018?

– For å være helt ærlig, så hadde­ jeg en veldig sorgfølelse det første året. Jeg syntes det var leit at ikke vi kunne følge Knut Arild. Men i dag har jeg avstand til det. Jeg går ikke rundt og er en bitter mann.

– Er det noen ting i det slaget som du angrer på, noe du ville gjort annerledes?

– Dette blir noen av de tingene som jeg tenker at jeg må bruke litt tid til å tenke over når det nå nærmer seg en avslutning. I retningsvalget ble det sagt og gjort mange ting, og jeg må også tenke­ gjennom hvordan jeg spilte min rolle.

– Mitt hjerte kommer alltid til å være i KrF. Jeg er ikke av de som bytter parti. For meg er det dette som er partiet mitt.

KrF og Frp

Nå vil Bekkevold bort fra rikspolitikken på Løve­bakken. Han ville slitt med å finne­ motivasjon til å drive valgkamp neste sommer og høst for et prosjekt som ikke er hans eget.

– Særlig i et parti der du virke­lig må kjempe for hver eneste stemme, når du ikke helt tror på regjeringsprosjektet. For meg ble det umulig.

– La oss si at KrF går til valg i 2021 på en regjering med Frp. Vil du da stemme på KrF?

– Mitt hjerte kommer alltid til å være i KrF. Jeg er ikke av de som bytter parti. For meg er det dette som er partiet mitt.

– Er det noe ved Frp, når du har sett dem på nært hold, som du har likt bedre enn du trodde på forhånd?

– Ehm. Jo, ja. Jeg har jo jobbet med Frp som leder av helse­komiteen. Ser jeg bort fra bioteknologi, så ser jeg at vi har mye av de samme tankene knyttet blant annet til rusreformen. Den er jo heller ikke de spesielt fornøyd med. Det er absolutt sider ved Frp som har gjort at vi kan samarbeide, sier han.

Oppslutningen som forsvant

– Du blir beskrevet som «en sjelden fugl» i KrF, hadde det vært lettere for deg å være i et annet parti?

– Jeg var jo med i Sosialistisk Ungdom i min tid. Men så var det noe med KrF i forbindelse med valget i 1997, som gjorde at jeg tenkte at dette er virkelig et parti som er radikalt på områder som var viktig for meg.

Sent på 1990-tallet fløy KrF høyt.

Verdibølgen, har den tidsperioden blitt kalt. Den kapitaliserte KrF virkelig på.

Under Kjell Magne Bondevik var partiet en maktfaktor i norsk politikk.

I 1997 gjorde partiet sitt beste valg noensinne, med 13,7 prosents oppslutning. Det er nærmest utenkelige tall for KrF i dag.

– Har du noen gang angret på at du ble lokket av den KrF-bølgen?

– Jeg er ikke en sånn type som bruker mye tid til å gå og angre på ting. Men, den kvelden Knut Arild tapte retningsvalget – hadde­ du spurt meg da – så kan det hende svaret mitt hadde blitt litt annerledes.

På Facebook den kvelden skrev han «Ikke fortell meg i kveld at jeg må se framover, ikke si i kveld at nå må du være raus! Det kan du fortelle meg i morgen! Ok?».

– Nå må jeg må bare erkjenne at dette ­livet har gitt meg så mange­ mulig­heter, at anger egentlig ikke er det fremste ordet jeg tenker på. Det fremste ordet er takknemlighet.

Teolog

Solidaritet med flyktninger og asylsøkere er sakene Bekkevold har markert seg tyde­ligst i. Han var innvandrings­politisk talsperson i den første perioden på Stortinget.

– Ble du skuffet da du ble flyttet bort fra det vervet, en tematikk som så åpenbart 
betyr mye for deg?

– Akkurat der og da var jeg litt forundret. Jeg burde nok kanskje sett på det som en forfremmelse, fordi jeg skulle inn å være ansvarlig for familiepolitikken. Og er det noe man forbinder med KrF, så er det jo familiepolitikk. I tillegg fikk jeg jobbe med kultur. Det tok ikke lang tid før jeg trivdes der også, det må jeg si. Men det har vært vanskelig å slippe taket i innvandringspolitikken, fordi der snakker vi virkelig om sårbare mennesker.

KrFs utestemme

Det leder­ oss over på et annet tema. Anstendig­het, eller rettere sagt mang­elen på det, i dagens politiske ordskifte.

– Bare det at det brukes ord som samvittighet og moral i slike­ diskusjoner, gjør at vi av og til kommer litt galt ut. Jeg kommer aldri til å beskylde noen i ­Arbeiderpartiet for ikke å ha hatt en etisk refleksjon knyttet til de standpunktene de har kommet fram til. Eller at de har en dårligere moral fordi de kommer fram til et annet svar enn jeg gjør. Og det er litt synd at diskusjonen blir sånn. Det er noen saker der det blir veldig feil å bruke utestemme.

Bekkevold snakker om KrFs desperate politiske kamp for å vinne slaget om bioteknologiloven, der KrF som kjent gikk på et durabelig nederlag.

Samtidig understreker Bekkevold at den måten å omtale hverandre på har gått begge veier.

– Det er sånt vi kan lære litt av. Jeg tror at disse samtalene hadde­ blitt mye bedre om vi hadde­ brukt innestemme og lyttet mer til hverandre.

– Har politikken tapt seg litt i form av «stemmebruk» og ­anstendighet?

– Fra jeg kom inn i politikken i 1999 og til nå, så har nok den politiske retorikken endret seg.

– Fra utsiden virker politikken veldig bråkete, er du redd for vi mister noen mennesker som tidligere ville blitt politikere, 
men som nå tenker at det ikke er verdt det?

– Ja, jeg tror det. Og det bør vi være opptatt av hvis vi er opptatt av etterveksten. Vi må passe på at vi ikke skyver dyktige mennesker fra oss.

Ut av ruinene

– Hva må til for at KrF skal reise seg igjen?

– Å, det er et stort spørsmål. Det er derfor du valgte at vi skulle­ sitte i ruinene her, eller? Hah! Vi drodla om det før jeg kom: «Opp fra ruinene, stiger KrF fram!».

– Det var fint at det var du som sa det.

– Vet du hva, jeg tror at KrF må tenke bredde. Det er faktisk ikke så dumt å gå litt tilbake og spørre: «Hva var det som kjennetegnet dette kristendemokratiske partiet, da vi faktisk var større?». Jo, KrF ble kalt for en økumenisk bevegelse. Som samlet alt fra de lavkirkelige og de høykirkelige, til de frikirkelige, til Oxford­bevegelsen.

– Partiet fremstår kanskje en smule lavkirkelig nå?

– Ja, jeg tror at vi kanskje gjør det. Og ingenting er galt med de lavkirkelige, men jeg tror vi må være opptatt av å finne ut av hva som må til for at de som stemte KrF tidligere kommer tilbake, hva det var med KrF som gjorde at vi var et parti som appellerte.

– Og hva var det?

– Da jeg meldte meg inn i KrF, da er vi tilbake til før stortingsvalget i 1997, så var det jo denne radikale nestekjærligheten, som var gjennomgående i politikken vår. Å ville ta vare på de svakeste i samfunnet. Det at vi så utover landegrensene. At vi også hadde­ en politikk for den generasjonen som ikke ennå var født. Den KrF-ledede regjeringen gikk av på en klimasak. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt i mitt liv, som da det skjedde.

Den KrF-ledede regjeringen gikk av på en klimasak. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt i mitt liv, som da det skjedde.

Ikke prest

Det blir andre og yngre krefter som skal breie ut partiet og vinne de kristelige massene igjen. Bekkevold skal videre, men presten skal ikke tilbake til prekestolen. I hvert fall ikke fast.

– Jeg har vært ute av det yrket i så mange år. Jeg håper både min yrkesbakgrunn, men ikke minst politikerkompetansen, gjør at jeg finner noe fint å gjøre etterpå.

– Har du tenkt på hvilken type jobb du vil ha, har du en ambisjon om fortsatt å påvirke samfunnet?

– Jeg håper fortsatt å kunne ha en stemme som kan brukes til å påvirke. Jeg kommer aldri til å gå inn i kommunikasjonsbransjen, det er ikke for meg. Men det kan hende organisasjonslivet der ute kan ha behov for meg. Men det får vi se. Jeg bør begynne å tenke litt alvorlig på det til høsten.

Vi reiser oss opp og går. Snart hører vi trafikken tydeligere igjen. Solen steker igjen, vi venter på trikken, og Bekkevold ser tankefull ut.

– Den vielsen altså. Jeg vil ­aldri få svar på det, men jeg lurer­ virkelig på om den vielsen kan ha påvirket resultatet i retningsvalget, jeg gjør det.