En kristen sentrumsvelger

I oppveksten var bedehuset i Vennesla Janne M. Severinsens andre hjem. Hun kunne aldri tenke seg å stemme noe annet enn KrF.

Reportasje

– Jeg skjønner ikke helt sammenhengen mellom Fremskrittspartiet og kristendom, sier Janne M. Severinsen.

– Uff, det var kanskje litt fælt å si, skynder hun seg å legge til.

Frp er uaktuelt

I sommer har Kristelig Folkeparti og Frp vært i tottene på hverandre i kampen om de såkalte kristenvelgerne, og i debatten om kristne eller norske verdier.

Musikklæreren på den kristelige folkehøgskolen Sagavoll i Telemark vet derimot godt hvor hun føler seg hjemme politisk:

– Jeg er medlem i KrF og har vært en trofast KrF-velger i alle år. Frp er veldig uaktuelt. Jeg er ikke opptatt av skattelette eller alkohol i butikk, og er uenig i uttalelsene deres om innvandring. Jeg liker at KrF sier at de ikke vil i regjering med dem.

Verdier

I serien Jakten på kristenvelgeren har turen kommet til en siste variant – den kristne sentrumsvelgeren:

• Hun stemmer KrF – i enkelte deler av bibelbeltet kan hun også stemme Venstre eller Senterpartiet.

• Hun er sosialt engasjert, aktiv i menigheten og i frivillig arbeid – for eksempel som korleder. Kanskje er hun også opptatt av å hjelpe flyktninger eller mennesker med rusproblemer.

Severinsen kjenner seg veldig godt igjen:

– Haha! Jeg er kanskje litt standard, ja. Men jeg er veldig opptatt av sakene KrF fronter. For meg er familie, menneskeverd, barn og ungdom viktig. Tidligere hadde det nok mer å si for meg at det var et kristent parti. Nå handler det mest om de verdiene. Men jeg liker jo at det er kristne verdier, vedgår hun.

For meg er familie, menneskeverd, barn og ungdom viktig.

—   Janne M. Severinsen, musikklærer og KrF-velger

– Hva tenker du når du hører ordet «kristenvelger»?

– Først tenkte jeg: er vi en egen gruppe? Jeg føler jo at jeg blir satt litt i bås, men skjønner jo at det kan være interessant å vite hva aktive kristne stemmer på.

– Jakter noen faktisk på kristenvelgerne?

– Kanskje litt, som når Sylvi møter opp på stevner og sånn. Jeg tenker at det er greit, men da må politikerne være ærlige. Jeg kjenner meg mye mer igjen i KrF.

---

Jakten på kristenvelgeren

  • I en serie i sommer intervjuer Vårt Land ulike typer kristne velgere – hva driver dem, hvem frir til dem.
  • I dag: Den kristne sentrumsvelgeren.

---

Motkultur

Partiet KrF vokste opprinnelig ut av den kristne lekmannsbevegelsen på Vestlandet, men også under sterk påvirkning fra avholdsbevegelsen og målrørsla. Disse såkalte motkulturene sto sterkest utenfor byene.

KrFs kjerneområder ligger fortsatt i det såkalte bibelbeltet der motkulturene, og særlig lekmannsbevegelsen med sine mange bedehus, sto sterkt. Partiet bæres fram av de mange lokalkulturene som fortsetter å være preget av motkulturene lenge etter deres velmaktsdager som politiske bevegelser.

Severinsen er født inn i en slik lokalkultur:

– Jeg vokste opp i et veldig kristent miljø i Vennesla i Vest-Agder. Jeg kommer fra et kristent hjem og var alltid veldig aktiv i menigheten. Vennesla Bedehus var mitt andre hjem, sier hun.

Kristen løpebane

Veien videre, studietiden og arbeidslivet, har også vært brolagt med kristne miljøer:

– Oppveksten var veldig trygg og god – og lett, holdt jeg på å si. Men i en bygd som Vennesla er det litt sånn sort/hvitt, enten er du på bedehuset og i menigheten, eller ikke. Da jeg flyttet til Oslo for å studere, kom jeg inn i et stort kristenmiljø og merket kulturforskjellen. Å prøve litt forskjellige ting, tror jeg har vært veldig sunt for meg, sier hun.

Etter musikkstudier på NLA høgskolen i Staffelsgate i Oslo, gikk veien videre til master i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og lærerjobb på Sagavoll folkehøgskole på Gvarv i Telemark.

Men alt sammen begynte på Vennesla bedehus. Som ung fikk Severinsen nøkler til bedehuset og øvingsrommet der.

– Jeg var dirigent i barnekoret og mye annet. Tilliten og lederansvaret jeg fikk av voksne som brydde seg, har vært veldig positivt for meg. Det er sikkert derfor jeg har lyst til å bidra på samme måte selv.

Ønsket om å formidle denne arven videre, gir seg utslag i et heller omfattende frivillig engasjement:

– Jeg har et kor for voksne her i Gvarv. Jeg brenner for at folk skal samles for å synge og ha det sosialt. Jeg er også engasjert i lovsang på KRIKs familieleir her på Sagavoll om sommeren.

---

Ordliste

  • Lekmannsbevegelsen: strømningen innen norsk kirkeliv utgått fra lekmenn (ikke teologer) og båret oppe av dem, slik som bedehus og misjonsorganisasjoner.
  • Motkultur: kultur eller samfunnsbevegelse som er oppstått og virker som en motsetning og et alter­nativ til den rådende kulturen. I norsk sammenheng sikter man gjerne til målrørsla, lekmannsbevegelsen og avholdsbevegelsen når man snakker om motkulturene.
  • Bibelbeltet: strekker seg langs kysten frå Aust-Agder til Møre og Romsdal. Har også avstikkere til Telemark og Østfold.
  • KRIK: Kristen Idrettskontakt er en« medlemsorganisasjon og kontaktbevegelse» for idrettsengasjerte. KRIKs formål er å «bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet».
  • Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, KRIK

---

Menneskeverd

«Menneskeverd i sentrum», lyder slagordet til KrF. Også Severinsen trekker fram menneskeverd som en sentral politisk sak.

– Hva legger du i ordet?

– Det betyr at jeg ikke ønsker meg et sorteringssamfunn, begynner Severinsen

– Men det handler også om nestekjærlighet, at vi skal bry oss, at alle skal være velkomne. Vi skal legge til rette hvis noen er syke eller har ekstra behov. Vi skal sette mennesket høyt, ha tro og tillit til mennesket. Og det handler om tro på familien, at vi satser der. En god og trygg oppvekst, får sine konsekvenser, tror jeg. Vi ser det her på folkehøgskolen. Mange ungdommer har hatt vanskelige relasjoner. Et parti som satser på å hjelpe familier til å holde sammen, som setter litt ressurser inn på det, er et bra parti, synes jeg.

– Hva mener du med vanskelige relasjoner?

– Noen ungdommer har hatt det litt vanskelig, de kommer hit med litt bagasje og trenger en del oppfølging. Kanskje har de akkurat flyttet fra familien og hjemstedet, og skal bearbeide det de har opplevd. Så ser de at andre ikke nødvendigvis har det som dem. Som folkehøgskolelærer er jeg en annen type lærer. Elever setter pris på at jeg har mye mer tid og anledning til å hjelpe med annet enn fag. Vi har lov til å bry oss enda mer og tid til samtale. Det er gøy å være med på å skape en ny retning for unge.

ARTIKLER I SERIEN:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje