Det er grønt overalt

Alt er overveiende grønt; alle løvtrærne er grønne og alle plenene er grønne; alt er ikke bare grønt, det er overveldende grønt, avbrutt av noen knallgule og langstilkete løvetenner, innimellom med sine gråkrøllete hoder, liksom omdannet til gråballonger, som kan blåse bort av en sommerbris.

Reportasje

Så er det røde og hvite syriner, samt heggen som er kjempe-hvit, men det er som å være omringet av en grønn vegg av på­gående sommer og på en plen, nylig klipt, som jeg ser på min daglige spasertur, ligger­ det klipte gresset tilbake, det har skjedd noe med plenfaktoren. Jeg ser flere gråtroster på gresset som virker å lytte etter meitemarken med hodet på skakke og lynraskt kjører nebbet ned i gresset og kommer opp med en meitemark som vrir seg.

Hvor godt kan en gråtrost lytte, og hvor mye lyd gir en meitemark fra seg; det er noe her som jeg ikke fatter, for hver gang jeg ser en eller flere gråtroster, som oftest gråtroster, og nesten ingen svarttroster, så står de og lytter med hodet på skakke og som oftest finner de meitemark. Så Gud vet hva som skjer, og jeg tenker at marken perforer hele plenen i det stille, og at de må være langsomme flokker av mark som svømmer gjennom mulden, eller hva de nå gjør.

Jeg går opp Sognsveien mot krysset Sognsveien og Kirkeveien, og mellom trikkesporene er det plantet sølveiketrær som har veldige grønne greiner som vokser oppover og ikke ned, disse trærne er krysset fram for at de ikke skal treffe trikken. To skjærer krangler om et eller annet og skjærene bråker høyt på sitt pica, pica-språk; hvem kan fatte hva skjærene snakker om? Broren til min tante, som var fra Finnskogen, var tømmerhugger og hadde en tam kråke. Den kunne snakke noen få ord som alle fattet, kråkene er kloke, men det var litt uhyggelig å treffe denne kråka, i tømmerkøya til min tantes bror, med sitt lukkete tryne og det store og kraftige nebbet, og den rare og underlige og tørre stemmen.

LES OGSÅ: Ole Robert Sunde om da konen var dødssyk

Jeg stopper under et asketre og vet at treet er kjent for sin styrke, og at den greske krigeren Akilles hadde et spyd av ask, som var så tungt at bare Akilles kunne løftet det opp og det sies at det også hadde helbredende kraft. Den har en ruglete bark og det gamle løvet henger stadig vekk ytterst på treet, det har jeg sett mange ganger, men grønnfargen er frisk, og ved siden har en rododendronbusk åpnet sine underlige kroner; de er som knyttnever med nebb, som åpner seg i svært røde blomster, med et snitt av fiolett, og det er en kraftig busk, med grønne blader.

Så får jeg se enda et brudd med alt det grønne, og det er en stor og vidtfavnende blodbøk, den er litt rød i de mørke fargene, den er mer som te; hvor mange kubikkmeter med løv er det på treet? Stammen er ikke helt rank, den bøyer seg på grunn av noen kraftige sidegreiner, mer som utvokste stammer, men stammen er mye glattere enn på asketrær, stammen er jevn og ujevn, men veldig glatt med smale utvekster, mer som tynne rynker i den harde stammen.

Under tujaen ser jeg rester etter en annen blomstring, det er kirsebær-løv, som avblomstret for en liten stund siden, og det lyser fra de få bladene, om enn de har falt for en stund siden, så lyser de ennå, liksom lyssatt for å rekke over en tid, og jeg ser etter det avblomstrete kirsebærtreet, det står et noe meter vekk og det er flott, om enn ribbet, så er det mange grønne blader, men ikke så ribbet at det virker å være ribbet, det er mer tilbakeholdt, og tildekket, og lever opp til den greske filosofen Heraklit og hans 123 fragment «Naturen elsker å dekke seg til», som om det har blitt sjenert uten alle de hvite bladene.

LES OGSÅ: «Ole Robert Sunde skriver gripende om døden»

Ved krysset Sognsveien og Kirkeveien står det monumentale lønnetreet, og det ser ut til at det voldsomme løvet vokser i etasjer, men det er greinene som feller seg inn og virket å være konstruert og planlagt, som om treet er krysset fram til å ha en tett vegg, mer som et tak og hadde det høljet ned så ville lønneløvet ha tatt av for regnet; musikkinstrumentmakere bruker flammelønn til bunnen av fioliner, bratsj og cello, ettersom flammelønnens linjer er så 
vakre.

I krysset Sognsveien og Kirkeveien, rett ved et helsestudio, vokser det et stort og veldig grønt lindetre; det er parkert inntil den ene kanten av tomten og vokser over en beskjeden tuja; jeg ser et par spurver som flyr inn og ut av løvverket; dette er luftens indianere, og jeg aner ikke hvem som da er luftens cowboyer; spurvene er raske og de er svært nøytrale, og på en måte så minner de meg på blomsten hundekjeksens nøytrale utseende, ettersom de er så vanlige, og det er så mye av dem, at jeg må huske på å huske på spurvene som jeg prøver å huske på hundekjeks, siden jeg mye heller glaner på en blåmeis eller en rødstrupe.

LES OGSÅ: Ole Robert Sunde anbefaler sorglitteratur

Spurvene er raske og de er svært nøytrale

—   Ole Robert Sunde

Lengre opp ved bussholdeplassen «Vestre Aker kirke», er det en gammel parkeringsplass, det har også vært en Statoil-butikk, mer pølse enn olje spør du meg, og den butikken er borte og nå står det noe på store reklameplakater, inntil det løpende metallgjerdet, om at det skal bygges 78 leiligheter der og tomten har fått det innsmigrende navnet «Fagerborg-toppen».

Det blir sikkert fine leiligheter og sikkert veldig dyre, men inntil et metallgjerde – om enn nettopp slike gjerder er det som oftest har piggtråd øverst, men ikke dette gjerdet – står det en diger lønn, det er mye lønn langs denne veien, eller der jeg har gått i det skarpe sollyset for å glane på alt som er grønt og som skinner noe voldsomt, som lønneløvet og det uklipte gresset under lønnen, og som kryper fram under metallgjerde med sine tynne og langhalsete strå, mer pistrete, ettersom det vokser vilt og smyger seg vekk under metallgjerdet: Nå er det gress overalt; det er grønsken som er sterkest i farge og som tar mye rom, men så kommer det en diger, rød buss, men den stopper ikke og kjører videre som om den vet at det grønne må vinne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje