Fyller 40: – Oase er ikke nostalgi

I Oases spede begynnelse måtte arrangørene sende folk hjem fra stappfulle møtesaler. Etter 40 år tror dagens Oase-ledelse at bevegelsen fortsatt er aktuell.

Reportasje

Mandag 21. februar 1977 hadde hadde Vårt Land dette sitatet på forsida: «Noe er på gang, dette er vår tids vekkelse!» 1200 mennesker var samlet til et «Helligeånd-seminar» i Oslo, som mange regner som forløperen til Oase.

– Og da måtte vi si nei til 500 mennesker. Det var ikke plass til flere, sier Jens-Petter Jørgensen, en av Oases grunnleggere.

Tre år senere gikk det første Oase-stevnet av stabelen i Kristiansand, og i år har de 40-årsjubileum. Siden den gang har den karismatiske bevegelsen samlet tusenvis av mennesker til årlige sommerstevner. Fra oppstarten var visjonen tydelig: Nå skulle Kristen-Norge gi rom for Den hellige ånd. Den visjonen står ved lag, mener dagens Oase-topper.

Behov for å erfare Gud

Jens-Petter Jørgensen forteller at Oase var et resultat av den karismatiske vekkelsen, som hadde gått verden over siden 60-tallet. En norsk forløper var Jesus-vekkelsen, som samlet hundrevis av unge mennesker.

– De første årene opplevde Oase en voldsom oppdrift. Utover på 80-tallet kom opptil 7000 mennesker på sommerstevnene. Det var et stort behov for å erfare Gud, sier Jørgensen.

Med luthersk forankring

Oase sier om seg selv at de er «en økumenisk bevegelse med en evangelisk-luthersk forankring med et særlig kall inn mot Den norske kirke». Jens-Petter Jørgensen sier at Oase aldri har nådd så langt inn i Den norske kirke at de har fått endret høymessen. Men en del menigheter har hatt egne lovsangskvelder og delekvelder og bønnegrupper.

– I hele Kristen-Norge ser man i dag fruktene av Oase og den karismatiske vekkelsen. Det har blitt naturlig med forkynnelse om rikere liv, lovsang, tilbedelse, nådegavebruk og forbønn.

Eivind Arnevåg er dagens leder av Oase. Han forteller at 40 prosent av fjorårets deltakere kom fra Den norske kirke. Resten kom fra pinsekarismatiske og frikirkelige menigheter.

anklaga for å være vranglærere og svermere 

Helt siden oppstarten har kritikken hagla. Jens-Petter Jørgensen måtte stadig stille opp i riksmediene for å ta Oase i forsvar. Også innad i Kirke-Norge ble Oase kraftig kritisert.

– Vi ble anklaga for å være vranglærere og svermere. De mest lavkirkelige av misjonsfolka ble oppfordra til ikke å dra på Oase. Det var et sjokk, sier Jørgensen.

På 90-tallet ble det mer og mer vanlig å invitere utenlandske forkynnere. Det har resultert i en del kontroversielle hendelser. Forkynnere fra «latter-vekkelsen» i Toronto, Duncan Smith som «skjøt» på ungdom med Den hellige ånd, og Surpresa Sithole som hevdet å ha vekket opp folk fra døde, er blant forkynnere som fikk mye oppmerksomhet i media.

Syreleder Gjermund Eikli sier at Oase nå i større grad bruker egne forkynnere.

– Vi henter inn færre utenfra og må sjøl være bærere av visjonen. Vi kan ikke bare fylle utenlandsk vann i oasen, sier styreleder Eikli.
Oase må være vare på hvilke karismatiske strømninger de følger, mener leder Eivind Arnevåg. Han omtaler Oase som «jordnære karismatikere», med en grunnfesta og robust tro.

Fornyelse med datostempling

På grunn av korona har Oase i år en turné-variant av det årlige sommerstevnet. Et av stedene de samles er i Trefoldighetskirken i Oslo, som var et viktig samlingspunkt under Jesus-vekkelsen på 70-tallet. Der skal mange Oase-veteraner tale, blant annet Jens-Petter Jørgensen.

– Jens-Petter Jørgensen, det er mye grått hår på talerlista. Har fornyelsesbevegelsen blitt foreldet?

– Det er et spørsmål som jeg har fått mange ganger. Prinsipielt mener jeg det er datomerking på kristne initiativ som dekker et behov som oppstod. Jeg tror Oase kan fortsette en tid til, men det er det dagens ledere som bestemmer. Vi trenger en bevegelse i Kristen-Norge som løfter fram kraften til misjon, diakoni og sosialetisk arbeid, sier Jørgensen.

Dagens ledere tror ikke at Oases tid er forbi

– Oase er ikke nostalgi. Vi ser utrolig lite bakover. Det er ikke noe mål å ha Oase bare for å ha Oase, sier leder Eivind Arnevåg.

– Det gjør vondt i magen å tenke på nostalgi som motivasjon, sier styreleder Gjermund Eikli.

Likevel sliter Oase med å rekruttere unge voksne i 20 og 30-årene. Generasjonsgapet er en utfordring, mener dagens ledere.

– Der er vi ikke flinke nok, og vi har en jobb å gjøre. Den generasjonen er viktig for oss, sier Eikli.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje