Berit Aalborg: «Riv dem opp med rota, Rotevatn»

Mange synes ­lupinene er vakre­, der de velter utover skråninger og veirygger. Men i 2016 ble det forbudt å innføre og selge dem. Flere arter er en alvorlig trussel for økosystemet og kan koste oss dyrt. Tiden er inne for å øke innsatsen for å bli kvitt dem.

Reportasje

Lupiner, kanadagullris, gravbergknapp, kjempe­springfrø og sitkagran og russesvalerot. Kanskje har du hørt noen av plante­navnene?

Mange av oss kjenner i alle fall til lupiner og sitkagran.

Felles for disse artene er at de troner på toppen av lista når Kristina Bjureke, som er botaniker på Naturhistorisk museum, rangerer de mest skadelige fremmedartene blant vekster i norsk natur.

De er skadelige fordi de sprer seg raskt og utkonkurrerer ville eller stedegne norske planter. De har stort effekt på naturmangfold.

Fire milliarder kroner årlig

Det er ikke bare botanikere som er bekymret.

På den samme lista står også arter som brunsneglen, kongekrabben og lakseparasitten. Sammen med en rekke ­andre arter utgjør de en trussel for økosystemet.

Ikke alle fremmedartene er like skadelige for norsk natur. Men rundt sju prosent på fremmedartlista kan påvirke norsk natur «betraktelig».

Brunsneg­len, lakseparasitten og lupinen har dette til felles.

De seneste årene er det skrevet flere saker om at dette kan bli dyrt. En fem år gammel studie, som ble gjort for Miljødirektoratet, anslår at fremmede arter kan koste Norge opp mot fire milliarder årlig.

Ikke bare det. Disse fremmedartene bidrar til at mange naturlig ville arter forsvinner. En FN-rapport fra 2015 viser at ­tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, dersom vi ikke gjør noe før det er for sent. Dette er et stort og alvorlig spørsmål.

LES OGSÅ: Bollestad er også humlenes statsråd

Truede arter

Bjureke er opptatt av at mange av de gamle norske­ engblomstene er under press. Ikke minst blomsten drage­hode, som er alvorlig utryddingstruet over hele Europa. I 2005 ble dragehode artsfredet i Norge i egen kongelig resolusjon, som «strengt beskyttet planteart» gjennom Bernkonvensjonen. Norge har fått et særlig­ ­ansvar for arten.

Eksempler på andre truede arter er planten klåved og solblom. Klåved vokser på elveører. Men de seneste årene har lupinen veltet inn i også dette økosystemet. Nå truer lupinen den ville elveblomsten. Lupinene presser også arten solblom, som vokste på slåttemarker før det moderne jordbruket.

LES OGSÅ: Vi savner en tydelig stemme fra biskopene

Flere tiltak

I dag er det satt av en rekke offentlige midler, slik at både kommuner og organisasjoner kan søke midler for å bekjempe fremmedarter med høy risiko. Noen kommuner gjør mye, andre gjør svært lite. Men totalt sett gjøres det åpenbart ikke nok. For de skumle fremmedartene fortsetter å spre seg i rekordfart.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn bør derfor øke innsatsen betydelig. Det er trolig ikke nok at hver kommune­ har ansvar for bekjempelse. Rote­vatn bør sette av midler til et nasjonalt ambulerende sommerteam. Det er en fin jobb for studenter og skoleelever å fjerne fremmedarter, dersom de får god opplæring. Gjøres dette systematisk i noen år vil det ha effekt.

Økt kontroll av import

Dessuten bør Rotevatn innføre betydelig strengere regler for ­import og kontroll. Det er ikke nok med stikkprøver slik som i dag. En rekke undersøkelser viser at plantesentre fortsatt selger flere­ vekster som er skadelig for norsk natur. Siden de utenlandske vekstene er billige, har en rekke norske produsenter lagt ned. Det fører igjen til økt ­import og et økt antall ukjente arter som «haiker» til Norge med lasten. Noen av dem som frø, andre som egg. Vi ender dermed opp med uønskede innsekter, snegler og frø som på sikt kan koste oss dyrt å bli kvitt.

Dessuten har vi som hageiere og turgåere et stort ansvar. Vi kan bidra til å bevare det økologiske mangfoldet ved å fjerne­ lupiner og andre arter med høy risiko på fremmedartlista fra ­hagene våre. Når vi er på tur kan vi plukke dem og sørge for at de ender i restavfallet før de frør seg. Dersom alle blir med på dugnaden vil det monne, og bety mye for både artsmangfoldet og økosystemet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje