Her kan du gå pilegrim i sommer

Pilegrimsveiene tar deg gjennom det norske kulturlandskapet, der du blir kjent med historien og nye mennesker. – Dette er noe helt annet enn å gå hytte-til-hytte, sier pilegrimsveteranen Jahn Børe Jahnsen.

Reportasje

Det ventes at rekordmange nordmenn kommer til å gå pilegrim denne sommeren. Koronasituasjonen gjør at tilreisende fra andre land uteblir, men samtidig vil mange nordmenn prøve nye måter å feriere i eget land på.

– Å gå pilegrim et godt alternativ til en klassisk fjelltur, anbefaler Jahn Børe Jahsen.

I en mannsalder har han ivret for å bygge opp pilegrimsvegen i Valdres, som er en av flere 'hemmeligheter' blant de mange pilegrimsrutene som er blitt bygget ut i Norge de siste tiårene.

I denne saken gir vi deg en oversikt over hvor du kan gå, og hva du bør huske på. Vi har bedt Jahnsen og andre som kjenner leden godt, om å komme med tips.

Pilegrimene fryktet mørkemakter

– Hva er forskjellen på å gå pilegrim og gå fra hytte til hytte i fjellet?

– Det er nettopp det siste – i fjellet. I blant er det noen skogsstrekninger, og du går litt på asfalt, men som pilegrim går du i hovedsak nede i bygdene, gjennom kulturlandskapet, forbi kirkene og gårdene, og det gir en helt annen opplevelse. Da vi skulle bygge opp Valdresvegen, spurte mange 'dere skal vel gå over fjellet?' Men pilegrimene i middelalderen unngikk fjell og villmark alt de kunne, fordi det var litt skummelt, det var forbundet med mørkemaktene og alt det der. Å gå hytte til hytte er kjempeflott – det har jeg gjort mye, men jeg synes det blir noe helt annet.
Jahnsen har gått både i inn- og utland.

Han er i dag 77 år, og i tillegg til at han leder grupper gjennom Valdres, pleier han å gå noen etapper av Gudbrandsdalsleden mellom Oslo og Trondheim årlig.

– Har du noen bestemte minner fra turene dine?

– Da jeg gikk fra Oslo til Eidsvoll, husker jeg spesielt et gårdstun, der visste jeg at det vanligvis var mulig å overnatte. Jeg skulle videre selv, men jeg satte meg på stabburstrappa for å hvile litt, og plutselig kom bonden bort. Så hadde vi en lang samtale om gardsdrift og alt mulig. Da jeg gikk lenger nord neste år, kom jeg til et hus der ei dansk dame tok i mot pilegrimer. Hun var ikke hjemme akkurat da, men jeg ringte henne, og fikk vite hvor nøkkelen lå, og senere fikk jeg både middag og frokost. Jeg sier ikke at du ikke opplever noe lignende i fjellet, men på noen av de betjente hyttene er det til tider veldig overfylt, og som pilegrimsvandrer sitter jeg igjen med mange slike møter med folk.

(Teksten fortsetter under – les om alle ledene nederst)

---

Tips for turen

  • Anbefalt etappelengde er rundt to mil om dagen. Tren deg opp til turen ved å ta noen langturer i lokalmiljøet ditt i forkant. Samtidig får du testet sekk og sko.
  • Å gå langt med oppakning er en påkjenning for kroppen, men du kan spare deg selv på mange måter: Ikke start ut fra Oslo med tunge fjellsko, men velger en lettere tursko. Du skal gå mye på asfalt, og utover dette er underlaget i hovedsak grusveier, kjerreveier og stier.
  • For å holde ut underveis: Tøy ut regelmessig underveis, og legg inn en hviledag i uken.

---

Uansett hva som motiverer deg til å gå, hva du tror på, eller er opptatt av, så tror jeg du vil oppleve at en slik vandring er noe som berører deg.

—   Hans Morten Løvrød, leder for Nasjonalt pilegrimssenter.

Max ni kilo.

Jahnsen går med lett sekk. Ni kilo på det meste. Og han har gode sko på føttene, og en stav i hånda. Han synes ikke det er en god idé å ta etter deltakerne i 71 grader nord, som har store sekker og bærer på 25 kilo.

– Hva må man ha med seg?

– Minst mulig er mitt enkle svar. Jeg veier sekken min kanskje ørten ganger før jeg begynner å gå. Jeg har minst mulig klær, polarbrød og kaviar på tube, og jeg satser ikke på sovepose. Jeg har med lakenpose og spør ofte på forhånd om det er noen ulltepper der jeg skal overnatte.

Flest tyske

I år har overnattingsstedene ofte engangssengetøy på grunn av koronasituasjonen. Man må dessuten booke overnatting på forhånd, av smittevernhensyn. Vårt Land har snakket med flere overnattingssteder langs Gudbrandsdalsleden, som forteller at belegget til nå har vært betydelig mindre enn i fjor fordi de tilreisende pilegrimene har uteblitt.

Langs Gudbrandsdalsleden er tyskere den største gruppen langvandrere, med 34-40 prosent av de besøkende på de ulike målestedene. Bare et sted mellom 18 og 38 prosent av fjorårets vandrere var norske.

Det er vanskelig å måle antallet, forklarer Hans Morten Løvrød, leder for nasjonalt pilegrimssenter. Også fordi nordmenn bare går etapper hvert år, og mange bor i telt.

Men noen parametre har man. I fjor ble det delt ut 1.275 såkalte Olavsbrev, som gis til de som har gått minimum de siste 100 kilometerne. Langs Gudbrandsdalsleden ble det registrert 20.601 betalte overnattingsdøgn på herbergene som omtales på nettsiden pilegrimsleden.no. Antallet overnattinger er en økning på 15 prosent sammenlignet med året før.

– Hvis man skal teste dette for første gang. Hvor bør man gå?

– Du må se på hvilke fysiske forutsetninger og forventninger som du har. Og uansett hva som motiverer deg til å gå, hva du tror på, eller er opptatt av, så tror jeg du vil oppleve at en slik vandring er noe som berører deg. En del starter i Oppdal eller Rennebu, og går de siste dagene til Trondheim, en del velger å starte i Oslo og å gå noen dager opp til Granavollen. Og andre igjen setter pris på å gå over Dovrefjell. Nytt av året er kystleia fra Egersund til Trondheim, der du får kulturminner og flotte opplever som perler på en snor.

Per Gunnar Hagelien ved pilegrimssenteret Dale-Gudbrand kvier seg derimot ikke for å gi tips til konkrete nybegynnerturer.

– Tenk på hvor du starter, og hvor du avslutter. Det må være lett å komme til, og lett å komme fra. Lillehammer-Otta er en fin tur å ta hvis du har to helger og ei uke. Bruk litt tid i Lillehammer, og se Maihaugen og Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Har du ei langhelg, er Ringebu-Vinstra fint. da får du med deg landsbyen Ringebu, en fantastisk opplevelse i Kulturlandskapet pluss den eneste stavkirka langs Gudbrandsdalsleden, nemlig Ringebu, sier han.

Også på Vestlandet, kan du gå til en stavkirke, nemlig Røldal. Dit kom pilegrimer i gamle dager på grunn av et krusifiks som ble sagt å ha helbredende virkning. De som har interesse av stavkirker, vil ikke minst få utbytte av Valdresvegen, skal vi tro Jahn Børe Jahnsen.

St. Thomas på Filefjell

Her passerer du nemlig seks ulike stavkirker. I likhet med Røldal og Selja, er dette en pilegrimsvei som i liten grad knytter an til tradisjonen rundt kristningskongen St. Olav, slik som ledene som går til Trondheim. Valdresvegen går til St. Thomaskirken på Filefjell, som står på en gammel kirketomt knyttet til Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury. Han var en omstridt kirkeleder og politisk skikkelse i sin tid, som ble drept ved høyalteret i Canterbury-katedralen i 1170.

Også startpunktet for Valdresleden er knyttet til St. Thomas, i det Hedalen stavkirke huser et relikvieskrin som viser bilder av Thomas Beckets dødsscene.

– Så på en måte går vi fra St. Thomas til St. Thomas, sier Jahnsen.

– Har du et råd til pilegrimer som skal gå sin første tur?

– Det finnes flere pilegrimssentre, særlig langs leden mot Nidaros, og det aller første de bør gjøre, er å kontakte disse sentrene. Jeg gjør det alltid selv før jeg begynner å gå, og får masse gode råd. Det er derfor de er der, rett og slett, konstaterer Jahnsen.

---

Gudbrandsdalsleden

  • 643 kilometer fra Oslo til Trondheim. Godt merket, med mye vandring i kulturlandskap. Kan skilte med et sammenhengende nettverk av herberger langs veien og flere 'servicekontor' i form av fem pilegrimssentre langs leden.
  • Man kan enten starte turen med å gå øst via Romerike og Hamar, eller vest via Ringerike, Granavolden og Toten.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/gudbrandsdalsleden

---

---

Valldalsleden

  • Går fra kyst til innland, starter  i  jordbærbygda  Valldal til Lesja og ender på Dombås. Da Olav den Hellige rømte landet vinteren 1028-1029 sies det at han dro han sine skip på land i Valldal og derfra gikk han over fjellet til Lesja og Dovre.
  • Leden er 150 kilometer lang. Ble nymerket og offisielt åpnet i 2017. Overnattingstilbud underveis. Går mye i fjellet, blant annet i Reinheimen og Dovrefjell.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/valldalsleden

---

---

Sunnivaleia

  • Ca. 100 km. Går over sjø og land mellom de to 'hellige' øyene Kinn og Selja. Passerer Bremangerlandet, Rugsund og Vågsøy.
  • Sta. Sunniva er Norges eneste kvinnelige helgen, og det sies at Olav den Hellige gikk i land på Selja for å knele i kapellet i Sunnivahulen, da han vende tilbake fra England i 1015.
  • Turen er merket, og det finnes ulike overnattingssteder, fra fyr og rorbuer til en gammel skolebygning.
  • Les mer: http://sunnivaleia.no/

---

---

Valdresvegen

  • 163 kilometer fra Hedalen stavkirke til St. Thomaskyrkja på Filefjell.  Går gjennom kulturlandskapet i Valdres og passerer tre middelalderkirker og seks stavkirker.
  • Veien er merket. Det lønner seg å sjekke om overnattingsplassene holder åpent i 'koronatiden', og alternativt bære med seg eget telt.
  • Les mer: Pilegrim i Valdres av Jahn Børe Jahnsen (Andresen & Butenschøn topografisk, 2006).
  • Se også: https://www.facebook.com/Pilegrimsvegen-i-Valdres-318995429134/

---

---

Røldalsvegen

  • Pilegrimsvandringene i Røldal fortsatte også etter reformasjonen, og er knyttet til det undergjørende krusifikset i Røldal stavkirke.
  • Dagens rute er 184 kilometer lang, og går fra Seljord til Røldal i variert natur.
  • Sparsommelig med overnattingssteder langs deler av leia. Ta med telt eller ha en base, og sørg for transport fram og tilbake til leia.
  • Les mer: https://www.facebook.com/pilegrimsvegen/

---

---

Romboleden

  • Regnes som Norges eldste pilegrimsled, og forbinder to store nordiske helgener: St. Olav og den hellige Birgitta fra Sverige.
  • Er 150 kilometer lang, og går fra Tydal over Selbu og til Trondheim i variert landskap, fra fjellvidder til frodig kystklima.
  • Lite merket, og krever kart og kompass. Det er også nødvendig å ha med telt hvis du har tenkt å gå fjellområdene ved grensen til Sverige.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/romboleden

---

---

Tunsbergleden

  • 190 kilometer lang. Går fra Larvik og Tønsberg til Haslum kirke utenfor Oslo. Her møter den Gudbrandsdalsleden.
  • Vandrene følger veiløp fra middelalderen, og passerer også kulturminner knyttet til vikingetiden, som Kaupang, Istrehågan, Gokstadhaugen og Borrehaugene.
  • Overnattingstilbudet består av små herberger, campingplasser, hotell og tradisjonsrike og historiske overnattings- og serveringssteder.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/tunsbergleden

---

---

Kystpilegrimsleia

  • 1080 kilometer, fra Egersund til Trondheim. Følger kysten, og fordrer bruk av rutebåt eller egen transport til vanns.
  • Leia er merket, men overnattingstilbudet er lite utbygd, i det leia er ganske ny. Den ble innviet i 2018.
  • Langs leia finnes 26 såkalte nøkkelsteder, som er kulturhistorisk og religiøst spesielt interessante.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/kystpilegrimsleia

---

---

Borgleden

  • 76 kilometer fra Halden og til Oslo, gjennom variert og frodig kulturlandskap.
  • Overnatting og bespisning på små og store gårder, hotell i byene, eller en leilighet/hytte på en campingplass.
  • Man bør ha med kart og kompass, i det noe merking gjenstår.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/borgleden

---

---

Østerdalsleden

---

---

Nordleden

  • 135 kilometer fra Gløshaugen på Grong via Megard til Stiklestad. Går gjennom et mangfoldig og landskap, og er passende for de som liker å sove i telt eller under åpen himmel. Leden er ikke merket.
  • Knytter an til Olavstradisjonen, gjennom kirkebygg, kirkekunst og Olavskilder.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/nordleden

---

---

St. Olavsleden

  • 564 km fra Selånger på Sveriges østkyst til Nidarosdomen i Trondheim.
  • Ruten følger veien som Olav Haraldsson reiste da han sommeren 1030 returnerte fra Novgorod i Russland for å gjenerobre den norske tronen. Det endte med slaget på Stiklestad, kongens død og påfølgende helgenkåring.
  • Overnattingstilbudet varierer, og den populære strekningen mellom Stiklestad og Trondheim kan gåes via en indre eller en ytre leder, der sistnevnte tar deg forbi blant annet Steinvikholm.
  • Les mer: https://pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje