Les alt for bare 10 kr!

4 år med Duterte. 4 år med drap, massakre og overvåkning

30. juni er det fire år siden Rodrigo Duterte ble Filippinenes president og han innledet sin groteske kamp mot narkotika. Den har til nå kostet 27.000 mennesker livet.

Publisert 29. juni 2020

21 år gamle Paulos brune øyne utstråler redsel. Han vil ikke si hva han egentlig heter. I nærmere fire år har han holdt seg i skjul i kirker eller hos venner og slektninger.

– Jeg er redd til og med her for at noen skal kjenne meg igjen og få vite at jeg overlevde massakren, sier han.

Vi treffer Paolo i et lokale som tilhører det økumeniske nettverket Rise Up for Life and Rights i Manilla, Filippinenes hovedstad.

Paulo overlevde en av mange massakrer som har skjedd i landet etter at Rodrigo Duterte ble president 30. juni 2016.

I sin valgkampanje i 2016 lovet han å løse problemer som var koblet til narkotika, korrupsjon og kriminalitet. Det tiltalte mange på Filippinene. Duterte fikk 39 prosent av stemmene. En av hans første avgjørelser var å starte en krig mot narkotika. Han ba sikkerhetsstyrker og allmennheten generelt om å drepe langere og misbrukere.

Ofre for massakre

Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner som jobber tett på feltet, har opp mot 27.000 mennesker blitt drept siden denne ordren kom fra presidenten.

Paulo var en hårsbredd for å bli ett av ofrene. En kveld i slutten av desember 2016 ventet han og tre venner på at hans sykkel skulle bli reparert utenfor et sykkelverksted i et av Manillas slumområder. Han sier at hverken han eller hans venner drev med narkotika, men i nærheten av verkstedet bodde det en kjent narkolanger.

ANNONSE

– Langerens kone bad oss inn på middag. Vi takket ja. På Filippinene er det tradisjon å invitere folk på middag i dagene før nyttår, sier Paolo.

Etter middag stormet noen inn i huset og begynte å skyte. Paulo ble truffet av tre skudd.

– Da skuddløsningen var over, lå mine tre venner døde i en haug på gulvet, forteller han.

ANNONSE
Narkokrigen har gått ut over mange ofre som bare var på feil sted til feil tid. Paulo ble skuddskadet i en massaker i slutten av 2016. Tre av hans venner ble drept.

– Da skuddløsningen var over, lå mine tre venner døde i en haug på gulvet

Mistet sin sønn

Til sammen ble syv mennesker drept i massakren. Etter tre dager på sykehus ble Paulo utskrevet. Han forlot hjemmet sitt og har ikke våget å dra tilbake siden. Han er i dag frivillig på Rise Up, som også har hjulpet ham med husrom og mat. 50-årige Emily Soriano er en av Rise Ups talspersoner. Hun mistet sin 15 år gamle sønn, Angelito, i massakren.

– Siden den gang har jeg engasjert med i Rise Up og kjempet for rettferdighet, sier Emily.

Rise Up ble etablert i slutten av 2016 av representanter fra ulike kristne samfunn på Filippinene for å bistå ofrene for narkokrigen og rusavhengige. Man har et nettverk av kirker der vitner og truede personer kan søke tilflukt og få beskyttelse. Flere advokater tilbyr fri rettshjelp. Med noe få unntak har ennå ingen blitt arrestert eller dømt for noen av de tusenvis av drapene.

En mann ble anholdt kort til etter massakren der Emilys sønn ble drept, men han ble etter kort tid erklært som uskyldig. Emily sier at en politimann har sagt at massakren var en politiaksjon.

– Nå forsøker jeg å få politiet til å avsløre navnet på gjerningsmannen. Først da vil jeg kunne gå videre med denne saken, men min kilde er redd for å avsløre navnet, sier hun.

ANNONSE
Narkokrigen har gått ut over mange ofre som bare var på feil sted til feil tid. Paulo ble skuddskadet i en massaker i slutten av 2016. Tre av hans venner ble drept.
Norma P. Dollaga fra den frivillige organisasjonen Rise Up for Life and Rights arrangerer et møte med mødre og ektefeller til noen av de som er blitt drept i narkokrigen.

Ingen vitner

Duterte omtales gjerne som populist. Selv kaller han seg sosialist, men hans regjering gjennomfører en markedsliberal politikk. Under hans styre har den økonomiske veksten økt og fattigdommen har minsket. I 2015 var Filippinenes fattigdomsindeks på 26 prosent. I 2019 hadde den sunket til 20,8 prosent.

Majoriteten av narkokrigens ofre er menn fra fattige områder. De fleste var familieforsørgere. Det har gjort tusenvis av kvinner til enker og enslige forsørgere. Tradisjonelle kjønnsroller er sterke og vanlige arbeidere mens kvinnene tar hånd om barn og husholdning. Den 37 år gamle trebarnsmammaen Amy Jane Lee var gift med en bussjåfør. Ved sekstiden på kvelden den 20. mars 2017 hadde han akkurat avsluttet dagens skift og var på vei hjem.

– Da kom en maskert man forbi på motorsykkel og skjøt ham i hodet. Han døde momentant. Min mann hadde aldri solgt eller prøvd narkotika, men hans to brødre gjorde det, sier Amy Jane.

Når mannen levde var Amy Jane hjemmeværende.

– Etter hans død har jeg begynt å jobbe i en butikk. Ved siden av tar jeg alle de småjobbene jeg kan få for å kunne forsørge meg og barna mine, sier hun.

Emily Sorianos sønn, 15 år gamle Angelito, ble drept i en massakre i slutten av desember 2016.

Politiet la ned drapsetterforskningen fordi de hevdet det ikke fantes mistenkte eller vitner.

– Det var mange vitner til ugjerningen, men ingen som våger å vitne, sier Amy Jane.

Hun er ikke i tvil om at noen andre enn politiet skulle ligge bak mordet.

– De har våpen og makt til å gjøre det. De har blitt beordret til å skyte for å drepe og de beskyttes av presidenten, sier Amy Jane.

Rubylin G. Litao fra Rise Up.
Norma P. Dollaga fra Rise Up.

Enkene sliter

Mange av enkene har fått svært dårlig psykisk helse. Rise Up tilbyr psykologisk hjelp, men fokuserer framfor alt på psykososiale aktiviteter. Det innebærer at kvinnene gir støtte til hverandre gjennom samtaler og fellesaktiviteter. Man samler blant annet inn underskrifter for å få slutt på alle drapene. De jobber også med informasjonsarbeid om narkotika og konsekvenser av rusmisbruk.

Sammen med andre organisasjoner, som Promotion of Church People’s Response (PCPR), arrangerer de konferanser, bønnemøter og vaker. De krever rettferdighet. Deres arbeid har fått store medieoppslag.

– Vi viser at vi finnes og at vi krever rettferdighet. Vi tror vårt arbeid har ledet til at antall drap har sunket, selv om folk fortsatt blir drept, sier Emily.

De tviler på om de noen gang vi oppnå rettferdighet gjennom det filippinske rettssystemet.

– Derfor er en del av vår kamp å få hjelp av det internasjonale samfunnet, sier Amy Jane.

Etter at deres familiemedlemmer ble drept, har Amy Jane Lee og Emily Soriano organisert seg i Rise Up.

Internasjonal etterforskning

Dutertes krig mot narkotika er møtt av massiv internasjonal kritikk. Han har forsvart praksisen med at narkotika er roten til mange av landets problemer. Vet et besøk i Sotsji i Russland høsten 2019, lurte han på om det var feil at en president sier «plag ikke landet mitt, og framfor alt barna våre, for da kommer jeg til å drepe deg. Det var min melding til væpnede styrker og politiet».

Myndighetene har innrømmet at rundt 6.600 personer er drept i narkotikaaksjoner, men fornekter at det dreier seg om 27.000 ofre. Rise Up inngår i en koalisjon som rapporterer om mordene og brudd på menneskerettighetene i Filippinene til FNs menneskerettighetsorgan UNCHR og til Den internasjonale straffedomsstolen (ICC). Kvinnenes forklaringer er viktige deler av rapportene.

I februar 2018 startet ICC granskninger mot presidenten om brudd på menneskerettighetene. Den er ventet i løpet av 2020.

– Jeg er klar for å vitne som representant for 27.000 ofre framfor den internasjonale straffedomsstolen, sier Amy Jane.

Rodrigo Duterte

Født 28. mars 1945.

Utdannet jurist og var i mange år aktor i byen Davao.

Ble valgt til borgermester i byen i 1988 og var det i 22 år. Han ble kjent for å bruke tøffe midler i møte med byens kriminalitet.

Duterte vant presidentvalget i Filippinene 9. mai 2016. Han lovet å bekjempe fattigdom og løse problemene knyttet til korrupsjon, narkotika og kriminalitet.

Han tiltrådte som president 30. juni 2016. Da utkommanderte han sikkerhetsstyrker og befolkningen for øvrig til å drepe langere og narkotikamisbrukere. Filippinenes kommisjon for menneskerettigheter mener å kunne dokumentere at rundt 27.000 mennesker er blitt drept på grunn av denne politikken.

I februar 2018 innledet Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) etterforskning mot Duterte for brudd på menneskeheten. En måned senere forlot Filippinene ICC.

I juli 2019 stemte FNs menneskerettighetsråd igjennom en resolusjon som ba FNs høykommisær for menneskerettigheter, OHCHR, om å gjennomføre en undersøkelse om menneskerettssituasjonen på Filippinene.

Duterte har sagt at ingen fra FN får slippe inn i landet og at ICC ikke har rett til å dømme ham. ICCs etterforskning beregnes å være klar i løpet av 2020.

Ifølge rapporten fra OHCHR i juni har menneskerettssituasjonen i landet forverret seg kraftig de siste årene. De har dokumentert at minst 248 menneskerettsforsvarere, jurister, journalister og fagforeningsaktivister er drept mellom 2015 og 2019 i forbindelse med deres yrkesutøvelse.

Ifølge bøndenes landsdekkende forening UMA er 250 bønder drept i politiske attentat fra juni i 2016 til april 2020.

Dutertes presidentperiode går frem til 2022.

Biskoper og prester trues

Duterte har sagt at ICC ikke har noen rett til å dømme ham og at ingen av FNs utredere vil bli sluppet inn i landet. Samtidig finnes det mange flere enn narkokrigens ofre som krever rettferdighet. Presidenten har nemlig truet og oppfordret til å drepe personer fra mange andre samfunns- og yrkesgrupper. Inkludert prester og biskoper som har kritisert narkotikakrigen hans.

I desember 2018 uttalte han at biskoper er idioter som burde drepes.

Mellom desember 2017 og juni 2018 ble tre prester drept. Ytterligere fire er utsatt for drapsforsøk. Et hundretalls bønder, miljøforkjempere, fagforeningsaktiviter, menneskerettsadvokater og jurister er også drept.

Mange av ofrene ble karakterisert som kommunister av militæret før de ble drept. Det anslås at drapene er relatert til at presidenten i desember 2017 trappet opp krigen mot kommunistgeriljaen New Peoples Army (NPA) som har ført en væpnet kamp mot regjeringen siden 1969.

– Vi samarbeider med de pårørende til bønder og andre som er blitt drept for å søke rettferdighet, sier Amy Jane.

Lek med tall

Meningsmålinger viser at Duterte fortsatt har stor støtte blant filippinerne. I følge myndighetene har kriminaliteten gått ned med 11 prosent fra juli 2017 til juni 2019. Det første halve året av 2020 har det vært en halvering av kriminalitet i enkelte områder, men det er som følge av sterke koronarestriksjoner, mer enn Dutertes kamp mot narkotika.

Det har gått motsatt vei i samme periode. På Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte land havnet Filippinene på 113. plass av 180 land i 2019. Året før lå de på 99. plass.

Norma P. Dollaga og Rubylin G. Litao er diakoner i Forente Metodistkirken og blant initiativtakerne til Rise Up. De sier det er uklart hvor mange rusavhengige det er i Filippinene nå. Da Duterte ble president, var de offisielle tallene på cirka 1,6 millioner personer.

– Men i 2017 hevdet presidenten at antallet var nærmere syv millioner. Det er en lek med tall. Regjeringen har ingen anelse om hva som er det virkelige antallet, sier Litao.

99 prosent av de rusavhengige som man møter, lever i slumområder med dårlig infrastruktur, dårlige skoler og høy arbeidsledighet.

– Mange har ikke engang grunnskoleutdannelse. De hoppet av skolen tidlig og begynte å eksperimentere med rusmidler, sier Dollaga.

Amy Jane Lees ektemann ble drept på åpen gate i Manilla i mars 2017.

Private tilbud

Det statlige arbeidet for forebyggig av rusavhengighet er nesten fraværende. Det finnes kun rundt 50 behandlingshjem. Flesteparten av dem er private og koster mellom 2000 og 4000 kroner per måned, noe ingen fattig person kan betale.

– Regjeringen er ikke oppdatert om hva misbruk er eller hvordan man håndterer det. Deres eneste løsning er å skyte, sier Norma P. Dollaga.

Rise Up jobber for en medmenneskelig og human rusomsorg. Enkelte kirker rehabiliterer misbrukere gjennom kristent arbeid og tror på bønnens kraft og et nært gudsforhold.

Dollaga finner trøst i enkelthistoriene der man har lykkes med å få til en endring. Hun forteller om en ung misbruker som ble med på kirkelige ungdomsaktiviteter etter å ha møtt en pastor på gaten.

– Det ble et vendepunkt i hans liv. Han startet på presteutdanning og er i dag pastor, forteller hun.

Les også