Les alt for bare 10 kr!

Landet som nedkjempet korona på rekordtid

Island var et av få land som hadde en plan 
klar da koronaviruset kom. En 71 år gammel 
forsker, som i årevis har eksperimentert med 
islandske gener, får mye av æren for at 
utbruddet ble slått raskt ned på sagaøya.

Publisert 20. juni 2020

Beveger man seg rundt i Reykjaviks kuperte gater, mellom de fargerike husene med blikktak og skeive spesialbutikker, er nesten alt ved det vante. 

I den milde vårsola sitter vennegjenger tett opptil hverandre på fortauskafeene, barer og nattklubber er også åpne, det samme er treningssentre og ikke minst islendingenes elskede svømmehaller. 

Den sosiale tometersavstanden er nå valgfri. Om to uker heves forsamlingsforbudet til 500. Det siste ble nylig feiret av en stor gruppe unge med en fest under midnattssolen oppe på Öskjuhlíð-bakken.

Ser man bort fra fraværet av utenlandske turister, så ser hverdagen ut som den pleier i Island. Og sånn har det faktisk vært en god stund.
Det er ikke fordi Island har sluppet unna korona­pandemien. 

I alt har 1.806 islendinger testet positivt på koronavirus, noe som plasserer Island på topp 10-listen over flest bekreftede smittetilfeller per innbygger, foran land som USA og Belgia. 

Men Island har i øyeblikket bare to aktive tilfeller og i alt kun ti dødsfall – det siste skal vi helt tilbake til 19. april for å finne.

Så hvordan kan det ha seg at Island i dag er så tett på å ha utryddet koronaviruset? 

Og hvordan kunne det la seg gjøre uten å stenge ned hele samfunnet?

ANNONSE
Slik ser gatebildet i Reykjavik ut
ANNONSE

Hippieaktivist og Harvard-professor

Svaret på spørsmålene finner vi ved Sturlugata, et viking-steinkast fra bakken der de unge festet forleden.

Her holder den islandske genetikkvirksomheten deCode Genetics til. 

Fra hjørnekontoret har direktør Kári Stefánsson utsikt over hele Reykjavik, hvor byens ikoniske landemerke Hallgrímskirkja stikker­ opp mellom hustakene og Atlanterhavet synes i det fjerne.

Kári Stefánsson er en av verdens ledende forskere­ innen genetikk, og han tilskrives en stor del av æren for Islands suksess med å nedkjempe koronaviruset.

«En sylskarp eksentriker» ville være en passende merkelapp å sette på den 71-årige islendingen med et blindt høyre øye og grått skjegg, og med to katter­ som heter Hugin og Munin.

Kári Stefánsson på sitt kontor i Reykjavik

Personlig har det vært en fest å sette søkelys på koronaviruset

Kári Stefánsson har vært professor på Harvard, han har adskillige hedersbevis stående på reolen, og står bak mer enn 650 medisinske forskningsartikler.

Siden han i 1996 vendte hjem til Reykjavik for å grunnlegge deCode Genetics, har virksomheten hans kartlagt over halvparten av alle islendingers arvemateriale. 

Arbeidet har gitt Island og den globale genforskningen et enestående innblikk i en hel befolknings arvemateriale og dets slekts­historie århundrer tilbake i tid.

I lokale kretser heter det videre at Kári – som han kalles på folkemunne – var blant de første hippieaktivistene som slo seg ned i den københavnske fristaden Christiania i 1971, men det er en annen historie. 

Grunnen til at vi sitter her, er den islandske genpionérens beslutning om å iverksette verdens kanskje grundigste kartlegging av det nye koronaviruset.

– Som alle andre var jeg overrasket over epide­mien, men man må ikke få panikk. Det tok oss fire dager å bygge et laboratorium som tester ­islendinger for koronavirus. Vi kjenner rutinen, vi har mannskapet og vet hvordan man opp­skalerer, forteller Kári Stefánsson.

Rent faglig har COVID-19 vært en gave for den erfarne forskeren.

– I 45 år har jeg arbeidet i all verdens laboratorier for å finne svar på all verdens sykdommer. Plutselig kommer et helt nytt virus inn under mikro­skopet mitt, og det er som om hele min karriere har ­ledet fram til dette. Selv om det vil såre noen å høre, så har det for meg personlig vært en fest å få lov å sette søkelys på dette koronaviruset, sier han.

ANNONSE

Kári Stefánsson

Født 1949 i Reykjavik, 
Island.

Neurolog og biogenetiker.

I 1993 professor i neurologi ved Harvard University.

Grunnla i 1996 den islandske virksomheten deCode Genetics, som siden har kartlagt over halvparten av alle islendingers arvemateriale. 

Er fortsatt direktør for virksomheten.

Ble i 2007 utnevnt til en av det 21. århundrets ti viktigste biologer av Newsweek og har i perioder vært blant verdens ti mest siterte forskere.

Korona på Island

Det var denne uken fire mennesker på 
Island som var registrert smittet med korona.

1.810 av omkring 341.000 islendinger har blitt registrert som smittet med koronavirus.

Av dem er 1.796 erklært friske igjen, mens 10 er døde som følge av viruset. 63.198 islendinger har blitt testet, hvilket svarer til 

18,5 prosent av befolkningen.

40 prosent av islendingene har lastet ned appen Rakning-C, som brukes til å spore smittetilfeller. 

Kilde: John Hopkins University

Tidlig oppsporing og test, test, test

 I over tre måneder har deCode Genetics arbeidet tett sammen med de islandske helsemyndighetene for å virusteste befolkningen og oppspore alle smittede.

Island var angivelig det eneste landet i verden som begynte å teste før sykdommen ankom landet­. En suksesshistorie som har skapt overskrifter over hele kloden.

I dag er 18 prosent av islendingene blitt testet – de fleste av dem ble testet i mars og april. Den stati­stikken gjør Island til det landet i verden, etter småstatene Gibraltar og Færøyene, som har testet befolkningen sin hyppigst og hurtigst.

– På energisk vis har vi testet bredt i samfunnet fra begynnelsen av. Vi hadde en plan liggende klar og har fulgt den hele veien: Oppspor dem som er smittet og dem de har vært i kontakt med. Sett de smittede i isolasjon eller­ til behandling hvis nødvendig – og sett kontaktene deres i karantene, oppsummerer Kári Stefánsson, som fortløpende har delt ut sine råd til forskerkolleger i ­andre land, samt på internasjonale TV-kanaler som CNN og BBC.

– I stedet for å ha en massiv nedstenging som de fleste steder i Europa og USA, så var den ­islandske nedstengingen kun gjeldende for dem som faktisk var smittet eller hadde vært i kontakt med smittede. Det betyr­ at vi på under ti uker stort sett har utryddet smitten og sykdommen i Island. Faren er over, lyder det fra islendingen.

Fra sitt kontor har Stefánsson også kunnet skue utover resten av verden og dens håndtering av en pandemi som «ikke er for sarte sjeler». Han fremhever at Sveriges «utilitaristiske tilnærming» med et åpent samfunn uten effektiv oppsporing, etter­ hans mening er som å kaste syke og gamle mennesker utfor en klippeskrent.

– Det er virkelig uhyggelig. Jeg tror ikke svenskene gjorde det med vilje. Jeg tror de trodde at de ville være i stand til å oppnå flokkimmunitet med langt færre omkostninger enn det som har vært tilfellet, sier Kári Stefánsson.

Jeg tror ikke svenskene gjorde det med vilje. Jeg tror de trodde at de ville være i stand til å oppnå flokkimmunitet med langt færre omkostninger enn det som har vært tilfellet

Viljen til å gjøre det

Han mener Norge har klart seg «formidabelt», selv om vi i Norge ikke har testet like mye som på Island.

– Jeg har fulgt det gode arbeidet som Camilla Stoltenberg har stått i spissen for. Henne kan nordmennene være stolte av, sier Kári Stefánsson.

Han understreker at det er avgjørende at helsefaglige eksperter dyttes fram i forgrunnen under en helsekrise som denne.

– På Island har vi ikke hatt øyeblikk som i Danmark, hvor politiske autoriteter plutselig besluttet å stenge grensene i strid med ekspertenes råd. Det er uheldig. Her har vi vært veldig heldige med at politikerne har holdt seg i bakgrunnen, sier han.

– Noen vil innvende at Islands størrelse har gjort det enklere å håndtere en epidemi som denne?

– Nei. Det har ikke noe med størrelsen å gjøre. Alt kan skaleres opp. Å teste, oppspore og bruke moderne utstyr til kontaktsporing som for eksempel en app på telefonen, det kan man gjøre like greit i New York eller Oslo som man kan gjøre det i Reykjavik. Det handler utelukkende om viljen til å gjøre det, mener Kári Stefánsson.

Hele 40 prosent av den islandske befolkning har lastet ned sporingsappen Rakning-C, som ble lansert allerede 31. mars. Ifølge Gestur Pálmason fra det islandske politiet, som er ansvarlig for teknologien, har det avgjørende likevel vært selve samspillet mellom det alminnelige test- og oppsporingsarbeidet og den digitale løsningen.

– Isolert sett har appen vist seg brukbar i noen få tilfeller, men den har ikke i seg selv vært en gamechanger for oss, sier politiinspektøren.

Island åpnet tidlig opp igjen

Banebrytende, islandske oppdagelser. Foruten de positive og negative testresultatene som Kári Stefánssons firma har hjulpet med å samle inn, har direktøren og hans 200 ansatte også gjort banebrytende oppdagelser underveis, siden de i mars satte det daglige arbeidet på pause og konsentrerte seg om koronaviruset.

Noen uker senere hadde forskerne funnet hele 40 mutasjoner blant de smittede på Island – en nyhet som også gikk verden rundt, ettersom det islandske funnet ble publisert i New England Journal­ of Medicine.

– Og viruset fortsetter å mutere, utdyper Kári Stefánsson.

– Selv om mutasjonsraten ikke er særlig høy lenger, så har viruset nå infisert fem millioner mennesker i verden. Det har altså hatt masser av muligheter for å mutere. Og når viruset muterer til et nytt område, blir det rimelig uberegnelig, forklarer han.

Forskningen fra Island viser­ blant annet noen regions­spesifikke mønstre – heriblant et for Østerrike, 
et annet for Italia, et tredje for Storbritannia og et fjerde for den amerikanske vestkysten. 

Ved å gensekvensere hver enkelt virusforekomst på ­Island, kunne forskerne avkode den geografiske opprinnelsen for hvert eneste tilfelle. Og de kunne bruke mønstrene til å spore virusets mutasjon når det beveget seg fra én person til en annen. 

Tidlig i forløpet viste det seg at mange islendinger ble smittet fordi de hadde vært i Storbritannia. Inntil da antok mange at smitten hadde kommet til ­Island fra de østerrikske alpene.

– Hvis John blir smittet, og han har vært i kontakt med både Peter og Marie som begge er smittet, så kan vi avgjøre om det er Peter eller Marie som har smittet John ved å kikke på sekvensene, sier Kári Stefánsson om metoden.

– Kanskje kan koronakrisen slik dytte samfunnet vårt i en retning som er tettere på det vi hippier­ kjempet for den gangen på 1970-tallet

Vaksinen er godt på vei

Han er optimistisk på vegne av vaksineforsøkene, som under navnet ChAdOx1 nCoV-19 er i gang ved Oxford University. Her gir man frivillige personer i aldersgruppen 18–55 år en porsjon av den nye vaksinen, mens en kontrollgruppe får en kjent vaksine mot hjerne-
hinnebetennelse som placebo.

Ifølge Kári Stefánsson er ideen bak forsøket «særdeles intelligent uttenkt», selv om det er litt som å asfaltere mens man kjører.

– Det er ekstremt sannsynlig at dette vil virke. Jeg vil gi det 99,9 prosent sannsynlighet, konstaterer han og fremhever også de andre igangsatte vaksinefor­søkene.

– Det fine er de mange, kommersielle kreftene som ikke bare tar del for å tjene penger – de gjør det for å bidra til krigen mot korona. Selv de stygge kapitalistene har et hjerte, sier den aldrende hippiedirektøren og ler.

– Kanskje kan koronakrisen slik dytte samfunnet vårt i en retning som er tettere på det vi hippier­ kjempet for den gangen på 1970-tallet, tilføyer han.

Basseng og svømmehaller har åpnet igjen

Kritikk

Gjennom årene er Kári 
Stefánsson ofte blitt konfrontert med det faktum at hans kommersielle firma besitter enorme mengder personlige data om blant annet­ islendingenes DNA. Kritikken har særlig kommet fra bio­etikere og personvernsforkjempere, men direktøren har forsvart konseptet sitt igjen og igjen og får bred støtte i mange forskerkretser.

Når han blir spurt om dette, vrir han seg unna, og leder i stedet samtalen over på norsk og dansk litteraturs rebeller – hans favoritter er blant annet Knut Hamsun, Leif Panduro og Yahya Hassan. Og når han blir spurt om sin rolle som leder for en av Islands mest suksessrike virksomheter, siterer han fra en dansk lærebok han leste som tolvåring.

– Det eneste jeg noensinne har lært om forretning og økonomi, lærte jeg fra denne boka, sier han og viser til den danske sangboken De Små Synger – og teksten til «Der bor en bager på Nørregade»:

– «Har du penge, så kan du få, men har du ingen, så må du gå,» stammer Kári Stefánsson på ­gebrokkent dansk med sarkasmen i behold, for så atter å bryte ut i sin kneggende latter.

– Ja vel, nå må du helst gå, avslutter han, vasker hendene sine med håndsprit og viser journalisten ut av kontoret.

Les også