– Vi som lever sekularisert, går glipp av den tryggheten som mange personlig troende har

For første gang har Knut Reiersrud med familien på plate. Blant de lavmælte sangene finner du «Looking for religion». – Jeg er ikke tilfreds med svarene når jeg tenker på det hinsidige, sier han.

Reportasje

Året 1920 var forbundet med optimisme og framtidstro. Hundre år seinere gir Knut Reiersrud ut albumet Looking for Religion, og han konstaterer: Det nye tiåret starter med alvorlige problemer og en følelse av undergang.

Vakker melodi

For et par år siden hadde musikeren besøk av musikkritiker Terje Mosnes i Reiersruds NRK-program Bluesasylet. Temaet var sporene av blåtoner i mange slags musikk. Samtalen ledet fram til largosatsen i Anton Dvoraks 9. symfoni «Den nye verden».

– Largosatsen hadde jeg jo hørt før, og kona mi hørte på den hele barndommen. Det vakre temaet sitter i ryggmargen vår. Det er kanskje litt uenighet om Dvorak lot seg inspirere av native americans eller negro spirituals eller begge deler. Uansett ligger musikken veldig nært opp til den tidlige afroamerikanske, religiøse, pregospel, jubilee-singers-musikken, forteller Reiersrud.

Slik presisjon på å artsbestemme musikk må man regne med i et intervju med «musikkantropologen» Reiersrud. Etter møtet med Mosnes satte det vakre Dvorak-temaet for alvor fast i kroppen hans.

– Jeg hørte mye på det og skrev for moro skyld videre på det, forteller han.

En dag han gikk forbi NRKs Store studio, oppstod idéen: Hva om vi gjorde en versjon av den niende sammen med Kringkastingsorkesteret. Dirigent Christian Eggen ble med, og en slags LP-side-versjon av andre satsen ble påbegynt.

– Vi går inn i Dvoraks musikk og ut av den, henter noen instrumenter inn, improviserer og så tilbake til temaet igjen, forteller Reiersrud.

Arbeidet pågikk fram til 10. mars i år. Partituret ble renskrevet. Så kom 12. mars, og alt stoppet. Planen er også å gjøre noe lignende med Beethovens 7. symfoni – etter forslag fra Reiersruds sønn Peder som, ifølge faren, hører mye på klassisk musikk. Alt er på vent.

---

Knut Reiersrud (59)

  • Bluesmusiker, låtskriver og programleder.
    Aktuell med mini-LP Looking for religion (KKV)

---

– Gikk du inn i ei bakevje – eller rett over i nytt modus?

– Husk at jeg er en eldre herre som etter hvert har voksne barn. Jeg har et liv som er ganske lett å sjonglere og tilpasse ulike situasjoner. Som musiker er jeg frilanser og har i tillegg NRK-jobben. Det gjør at jeg ikke har økonomiske bekymringer. Jeg tenker mer på de mange unge som nettopp har kjøpt seg leilighet og har små barn. Mange av dem er helt arbeidsløse og har ingenting å drive med – det fallet skjønner jeg.

Nye sanger

Etter hvert kom tanken om å skrive om den situasjonen vi er i. Under arbeidet med Dvorak hadde bandet vært i studio og spilt inn noe som kunne fungere.

– Noen fine melodier i en slags balladeform, og jeg tenkte at hvis jeg skriver musikk basert på det, så tar vi en tur til i studio med tre meters avstand og spiller litt til, forteller han.

Han har selv skrevet tre av seks sangtekster. To er skrevet av vennen Jeff Wasserman og en av Iverson Minter.

Ut å fiske

– Hva skjedde så?

– Vi var i Kragerø for å gravlegge Alf Cranner. Den dagen kom meldingen om at alt måtte stenge. Alle kulturarbeiderne som var samlet til minnesamvær, skjønte at nå har vi bare blanke ark i avtaleboka. Nå kan vi bare dra hjem og gå turer i skogen og egentlig bare vente.

– Hvordan opplevde du det?

– Alt rundt meg var veldig oppkavet. Selv tenkte jeg at dette blir et annet liv, men et like godt som det jeg lever ellers. Det ga mer tid for meg selv. Jeg kunne ta imot våren på en ny måte og dra ut å fiske. Jeg kjente ingen panikk. Da vi skulle handle på vei hjem fra Kragerø, var butikken helt tomme, og jeg skjønte at her var folk engstelige, svarer han.

– Hvis du tar hymnen «He's got the whole world in his hands» og bytter he med she, og vi tenker oss at Moder jord holder hele verden i sine hender, så settes hun på prøve. Det er ett svar som gjelder og det er tilpasning, vi må tilpasse oss og gjøre det vi blir bedt om å gjøre. Det er natur, ikke kultur som styrer nå. Fet er det vi må følge.

Englevakt

– Hvordan kom låta «Looking for religion»?

– Den er nok inspirert av den amerikanske musikeren Junior Wells'  «If I could have religion». Den går nettopp på det at vi som lever sekularisert, går glipp av den tryggheten som mange religiøse og personlig troende har. De har mindre angst for det som er på den andre siden når vi en gang skal forlate dette stedet. Man kan prøve å si at man ikke tenker på det, men det ligger jo der hele tiden. For meg er det en stor sorg. Jeg er ikke tilfreds med svarene når jeg tenker på det. Jeg misunner dem det rett og slett, sier Reiersrud.

– Du synger også «Angels are watching over you» – er du tettere på nå enn du før har vært?

– Nei, det kan jeg vel ikke si. Jeg har hele tiden vært undrende på det hinsidige. Når man har nok med å fly rundt på turneer, har man kanskje ikke så mye tid. Nå er det kanskje større rom for slike betraktninger. Forestillinger om engler har jeg virkelig. Det er en slags trøst i tanken om å bli tatt vare på , svarer han.

– Og så klemmer dere til med Louisiana Reds «The Dream» – en nokså ond drøm?

– Jeg har alltid likt ham. Han skrev fantastisk fine låter og var en artikulert, hardtarbeidende bluesmann. Jeg spilte med ham flere ganger. Den sangen bryter med de andre, og jeg spurte produsent Erik Hillestad om det ville passe inn med en røff, vibrant blueslåt. Den gir en fin kontrast, var den klare beskjeden.

Varm klang

Flere av låtene løftes av en varm, nesten organisk koring – lytt særlig til låta «One Tribe». Jeg har forberedt spørsmålet om hva som skjer her som gjør at det låter så organisk. Hvordan kom samarbeidet med Tuva Færden og Marit Halvorsen i gang? Så stor er uvitenheten. De tilhører faktisk én stamme.

– Tuva er stedatteren min og Marit Halvorsen kona mi. Vi kjenner hverandre godt og spiller og synger mye sammen. Første gang vi spilte sammen offentlig var i en strømmekonsert på Lørenskog tidlig i mai. Jeg produserte ei plate med Tuva og bandet hennes i fjor, men ellers har vi aldri gjort noe offisielt sammen, forteller han.

Marit Halvorsen er selv musikkpedagog og underviser i tegne- og malelære på Nydalen kunstskole. Tuva Færden er profesjonell folkemusiker. I vennskapelige lag har de sunget sammen, men aldri på plate. Marit Halvorsen er med på sin første plateproduksjon.

– Knut har snakket om det noen ganger at vi burde gjøre noe sammen. Så skrev han disse fine låtene og ville gjøre det litt annerledes og stillfarende. Da tenkte han på oss. Vi prøvde, syntes det var morsomt og ville gjøre mer ut av det.

Synger bedre

– Hva tenker du om resultatet?

– Jeg la merke til at stemmene våre klang godt sammen. Så var det morsomt å samarbeide i et større prosjekt sammen med datteren min. Vi har sunget sammen, men aldri sånn som dette. Tuva og jeg kom inn i livet til Knut og hans barn Hedvig og Peder, som også har ører for det musikalske. Det er vel litt tilfeldig at ikke de er med oss også, sier hun.

– Hva hører du fra Knut som du ikke har hørt før?

– Jeg synes både testene og musikken hans er fantastisk vakre, Han gjør jo så mye forskjellig, men dette er en mer lyrisk side av ham. Min bakgrunn er klassisk, så jeg synes det er spennende at han nå har tatt tak i både Schubert og Dvorak. Jeg må også si, kanskje har det med alder å gjøre, at han kommer nedpå og får bedre og bedre sangstemme, sier Marit Halvorsen.

Gyngende

På spørsmålet hva han gjør på dette albumet som han ikke har gjort før svarer Reiersrud selv:

– Jeg går inn i det litt lavmælte, den nynnende og gyngende atmosfæren. Jeg har jo jobbet mye med dynamisk blues og kirkemusikk der det å spille på store følelser har vært en viktig del. Nå er tekstene lavmælte og framføres på en tilforlatelig måte, svarer han.

– Om noen år – hvordan tror du du vil se tilbake på dette?

– Som en kontemplativ og erkjennende periode i livet mitt. Vi er en del av et større hele, vi må bare vente og tilpasse oss, svarer Knut Reiersrud.

Vi er en del av et større hele

—   Knut Reiersrud

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje