Les alt for bare 10 kr!

Som 12-åring holdt Geir Morten Nilsen moren i hånda da hun døde

– Desperasjonen og fortvilelsen fulgte meg veldig lenge, forteller 
generalsekretæren i KrF.

Publisert 09. may 2020

Når Geir Morten Nilsen skal snakke om tro, er det her han ender opp. I barndommens skjellsettende erfaringer.

Nilsen sitter hjemme på Sotra utenfor Bergen. Utenfor husveggene er politikk og næringsliv snudd på hodet av korona, som Geir Morten selv har vært smittet av.

Men selv om politikk og næringsliv har vært Nilsens beskjeftigelse siden ungdommen, er det ikke det samtalen skal kretse rundt.

– Nå velger jeg å være veldig åpen og ærlig med deg. Jeg vil det, sier han da vi har satt oss til rette.

I handling

Etter mange år som hardtarbeidende næringslivsmann gikk Nilsen i høst til stillingen som generalsekretær i KrF etter Hilde Frafjord Johnsen.

Med lederansvar for både stortingssekretariatet og partikontoret er mye makt samlet hos ham.

I dag bor han på Sotra, der han vokste opp. Han forteller om et barndomshjem med mye aktivitet. Geir Morten beskriver seg selv som fotballgutt og rabagast.

Faren var en arbeidskar. Nilsen sparer ikke på kruttet når han beskriver faren sin, som snart er 90 år.

– Far er en høvding. Bygningsmann og røff som bare det. Skikkelig tøffing!

Mye av Nilsens egen arbeidsmoral kan spores tilbake til farens verdier, tror han.

– Hvis jeg falt og slo meg og gråt, så var det opp igjen. Hvis jeg ikke jobbet fikk jeg tydelig beskjed. Selv jobbet han 15 til 17 timer om dagen. Minimum!

Hjemme hos familien ble det ikke snakket så mye om tro. Men de gikk i kirka på søndager.

Geir Morten forteller at barnetroen ble formet gjennom det han så at foreldrene gjorde.

– Mor og far var alltid engasjerte for folk som hadde falt utenfor samfunnet.

Foreldrene drev blant annet en campingplass, hvor de hadde en liten kiosk. En dag ga faren ansvaret for pengeskrinet til en mann de visste hadde stjålet av dem.

Unge Geir Morten syntes det var en veldig underlig ting å gjøre. Han var sikker på at mannen ville stjele på nytt, og konfronterte faren.

– Da sa far disse ordene: «Vi må gi tillit for at noen skal lære seg å ta ansvar.» Disse ordene og denne holdningen har preget meg noe voldsomt. Faren min snakket aldri om Gud i slike situasjoner. Men det var nestekjærlighet og menneskeverd i praksis.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også