Les alt for bare 10 kr!

«Tante Gudnys» krigsfortelling ble dysset ned: – Det kunne blitt et annet liv og en annen historie

Gudny Høegh-Omdal var en viktig brikke i motstandsbevegelsen på Sørlandet. Hun overlevde Ravensbrück, men ble ingen helt før grandniesen begynte å lete i historien hennes.

Publisert 08. may 2020

Stemmen skjelver omtrent for hvert ord, selv om hun snakker rolig og svarer presist, og på umiskjennelig kristiansandsk. Året er 1980. Det er oktober og Gudny Høegh-Omdal er 67 år da hun blir intervjuet av Odd Rønning. Han er tilknyttet Norsk Hjemmefrontmuseum og jobber med et prosjekt om kvinnelige politiske fanger.

Den dirrende stemmen forteller hvordan hun ble kontaktet sommeren 1940 om å bli en viktig brikke i britene og Milorgs planer om å ta tilbake kontrollen over Norge gjennom en invasjon via Sørlandet. Den som spurte, var Viggo Krag-Rønne, ingeniør i NSB og sambandssjef i en av kampgruppene som skulle bli del av et hemmelig invasjonssamband fra Jæren til Stavanger.

– Jaha, det er ikke småtterier du blir bedt om, han må vel på en måte ha visst hvor han hadde deg i hvert fall, og gjort visse forundersøkelser? spør Rønning på lydopptaket.

Høegh-Omdal bekrefter at Krag-Rønne kjente til henne gjennom felles venner. I sin stilling høyt oppe i Televerket kunne hun få en viktig rolle.

På nyåret i 1943 har noe gått galt. Hun befinner seg i Gestapos hovedkvarter Arkivet i Kristiansand, kjent for hard tortur. Etter en rekke forhør gir Gestapo opp å få mer ut av henne. Da sier Hans Lipicki, kjent som den mest fryktede torturisten:

– Vil De virkelig at vi skal tro dette? Synd. De vil bli sendt til Tyskland, og De vil bli der i femten år og da er De for gammel til å få barn når De kommer tilbake.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også