Brennende sjeler utenfor storpolitikken

Et mylder av organisasjonsliv fyller torg og bakgater i Arendal under den store, politiske uken i sørlandsbyen.

– Ikke alle har hørt om oss. Derfor er vi her, sier Per Ommundsen i den lokale adventistmenigheten.

Han ankommer med en trillekoffert proppfull av foldere og annet materiell.

– Og så har vi tilbud om bibelbrevkurs, forklarer han.

Det pakkes ut – og så er den lokale menigheten klar til å vinne sjeler.

Vinne hverdagsfolk. Under Arendalsuka er det flust med «storslåtte» debatter der sterke organisasjoner fyller paneler med eksperter, toppolitikerne og der benkeradene inntas av insidere og folk fra meningseliter.

Men på torgene og i gatene ­dominerer derimot organisasjoner som brenner for endring og vil vinne frem med hjerte-­
saker. Der handler det om å ­vinne hverdagsfolk. Over 200 grupperinger har skaffet seg en bod.

Kirkelige søtsaker. Fagforeninger. Opplysningsarbeid om flåttbitt. Blå Kors, Kvinneligaen for fred. Dyrebeskyttelsen. ­Aktive Fredsreiser. Trygg Trafikk – og Amcar Norge. Organisasjonsmylderet er fargerikt.

Den norske kirke har hvert av de siste årene hatt stand under Arendalsuka. I år byr de på egne kirkedrops – søtsaker innpakket i papir med kirkens logo. Søtsugne forbipasserende har svært gode dager i sørlandsbyen – for alle partier og en hel haug ­organisasjoner lokker med knask.

Israelskamp. Men fra mange­ av bodene handler det om ­meningskamp. Blant annet gjør landets minipartier sine kraft­anstrengelser for å vokse.

Den omstridte organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge – SIAN – forklarer Vårt Land at de er i Arendal for å «lufte elefanten i rommet», altså den historien om islam som de mener ingen tør snakke om.

Et stykke unna får Med Israel for fred (MIFF) hyppig besøk fra interesserte:

– MIFF vokser. Vi var her i fjor også. Da forsøkte jeg å forklare noen ungdommer fra AUF om at Israel egentlig er en støttespiller. Det gikk ikke, forklarer Reidar Jahn Halvorsen i lokalforeningen.

Litt bortgjemt i en sidegate sitter Kystpartiets folk i boden med gensere med et desillusjonert kampbudskap mot EØS: «Norge var et fritt, selvstendigt, udeleligt og uavhendeligt rike»., lyder påskriften. Men så tok altså EØS bort landet vårt.

– Merker dere noen valgvind?

– Vi har mer vind enn folk tror, det er sikkert, sier Sanna Solbak, lokal ildsjel i Kystpartiet.

Kommunismen lever. Litt bortgjemt i en sidegate sitter Kystpartiets folk i boden med gensere med et påtrykket desillusjonert kampbudskap mot EØS: «Norge var et fritt, selvstendigt, udeleligt og uavhendeligt rike»., lyder påskriften. Men så tok altså EØS bort landet vårt.

– Merker dere noen valgvind?

– Vi har mer vind enn folk tror, det er sikkert, sier Sanna Solbak, lokal ildsjel i partiet.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) har derimot skaffet seg en mer prominent plass, like ved Kulturhuset. Der avvikles mange av de store debattene under Arendalsuka. Derfor er trafikken bra forbi veterangjengen inni en revolsjonære boden.

Engang var NKP en trussel, stemplet som sovjetkommunismens allierte i Norge. På 50-tallet – under den kalde krigen – lå NKP på rundt 5 prosent i oppslutning. Nå klarer de bare å stille lister i fem fylker.

– Blir det noen ny vekst for kommunismen under oppholdet i Arendal?

– Ja, vi verver medlemmer. Og så får vi mange gode kompiser, forklarer den lokale aktivisten Kai Petter Pettersen.

Vi har mer vind enn folk tror, det er sikkert.

—   Sanna Solbak, Kystpartiet