En dans når alt er avlyst

Foran Lillohjemmet sitter en solbrun mann i svart T-skjorte og hvit sixpence, med en nøkkelreim mønsteret med svarte og hvite tangenter hengende rundt nakken. Gunnar GPs mange konsertplaner ble avblåst da koronaviruset gjorde det umulig å samle folkemengder, men nå har ­artisten funnet et annet marked. Hele uka er han fullbooket med utekonserter på alders- og syke­hjem rundt om på Østlandet.

– Det er jo hyggelig å få komme og glede dem. Jeg opplever i alle fall sannheten i ordtaket «Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad,» sier Gunnar «GP» Pedersen.

Aktivitet avlyst

Det startet med at han ble oppringt en ukes tid tidligere. Det var fra Ammerudlunden sykehjem i Oslo som spurte om han kunne gjøre en utekonsert. Og da det ble kjent at artisten, den tidligere radio-­verten Gunnar GP, tok denne ­typen oppdrag, fylte kalenderen seg fort opp.

– Det har vært så flott, vet du. De koser seg meg kjente sanger. Og de får en avveksling i en ­ellers ganske trist hverdag.

Vi tar følge på avstand bak Gunnar GP og Karin Beldring. Hun er aktivitør, kulturleder og frivillighetskoordinator på Lillo­hjemmet. Vi kommer til en inngjerdet sansehage. På balkongen ovenfor begynner noen av ­beboerne på Lillohjemmet å finne plass bak en lenke med ­kinesiske papirlykter koblet til en solcelle.

– Alt vi skulle ha av arrangementer og fester, konsertene jeg hadde bestilt, kontakten med de frivillige, besøkshunder og ­besøksvenner, søndagskafeer – alt er avlyst, sier Karin Beldring.

Da hun fikk nyss om muligheten for å holde utekonserter som er forsvarlige med tanke på smittevern, var hun rask med å få det i stand.

Gratis medisin

Gunnar GP er klar, og det er beboerne på Lillo­hjemmet også. Bak dem står helse­personell med munnbind og passer på at alle har det bra, at det er saft i glassene, og at de som kunne komme til å fryse har et teppe å tulle om seg. Gunnar GP introduserer første sang, han har trekkspillet klart og en forsterker som bidrar med bakgrunnsmusikk.

– Hvis vi synger og ler litt hver dag, så får vi gratis medisin, sier artisten på brei ålesundsdialekt, og snart toner visa «Syng og le» over den lille hagen og oppover mot etasjene der de ulike sykehjemsavdelingene holder til.

Video: Erlend Berge

Spontan dans

Stemningen ­stiger i tempo med musikken. Ved første låt er gleden synlig i ansiktet til en kvinne i blå frakk som lukker øynene og smiler mot sola. I løpet av andre og tredje låt klappes takten forsiktig på et lår eller freidigere på et rullatorhåndtak. Før vi vet ordet av det er en eldre kvinne med rødlig hår og bredt glis i full sving, eller vals, sammen med aktivitør Beldring.

De kjente visene kommer som perler på en snor: «Tiotusen röda rosor», «Våren kommer nå», «De nære ting» og «Sukkertøy og lade».
Nå klapper håndflatene mot hverandre, en beboer utfører en svært uttrykksfull dans med bare pekefingeren, det nynnes og synges, og Gunnar GP topper det hele med det som framstår som et spontant «Rai-ta-ta-ta tjo-hei!»

Den fikk fart i stortåa da, vet du!

—   Aase Breivik (89)

Fart i stortåa

Når det hele er over, snakker vi med noen av beboerne som har blitt sittende på balkongen. Aase Breivik, som blir 89 år gammel i oktober, var en av dem som koste seg.

– Hvordan synes du konserten var?

– Den fikk fart i stortåa da, vet du! Veldig trivelig, særlig når vi er ute. Da er det trivelig med trekkspillmusikk. Jeg satte stor pris på det.