Les alt for bare 10 kr!

Ble til gjennom «Nobelpris-sædbanken:» – Jeg følte meg aldri som et designerbarn

Er menneskeheten iferd med å bli dummere? Det mente Robert K. Graham som bestemte seg for å åpne en sædbank der ­donorene var Nobelprisvinnere. I dag snakker donorbarna ut.

Publisert 27. april 2020

I koret av basilikakirken Mission Dolores i San Francisco står Leandra Ramm, en liten kvinne med en kraftfull stemme.

Mezzosopranrøsten brer seg ut i kirkeskipet, når helt fram til tilhørerne på bakerste rad. Flickan kom ifrån sin älsklings möte, synger hun. Til tross hva sangteksten og det norskklingende Ramm-etternavnet tilsier, er hun ikke av skandinavisk opphav. Ramm har lært seg å synge på svensk for anledningen. Hun kan også synge på italiensk, fransk, tysk, spansk, russisk og tsjekkisk.

Sangstemmen og språkferdighetene har gitt henne­ roller i oppsetninger som Barbereren i ­Sevilla og Figaros bryllup i de mest prestisjetunge operaene i Nord-Amerika og Europa.

Og fremdeles er hun bare 35, hvilket ikke er en alder innenfor operabransjen, der de færreste når toppen før de tipper 40.

Et spesielt barn 

– Jeg har fremdeles flere oppsetninger jeg har lyst til å gjøre. Det er absolutt ikke slik at jeg har gått tom for fremtidsmål, sier hun noen dager etter konserten.

Jeg treffer henne på en restaurant ved bredden av San Francisco-bukta. Når hun ramser opp scen­ene hun drømmer om å stå på, er det lett å være optimistisk på hennes vegne. Hun fremstår som en «det bare ordner seg for». Smilehull dypner i kinnene når hun ler, og svarene er velartikulerte, men aldri selvtilfredse, selv når hun snakker om det nokså bemerkelsesverdige livet sitt.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også