Les alt for bare 10 kr!

Søvnløs i seksten år. Så fant han løsningen.

Få ting er enklere enn å sove. Men en av sju nordmenn sliter med å få det til. Anders Bortne har brukt seks tusen netter på å komme ut av sitt våkne mareritt.

Publisert 24. april 2020

Det begynte for alvor da han var 25. Anders fikk kjærlighetssorg. Dagene ble mørke og nettene grublete. Søvnen ble et problem.

– Alt som hadde vært i livet mitt før, var der fremdeles. Men fordi jeg hadde møtt dette ene mennesket i verden, fått det og mistet det, ble alt verdiløst. Jeg følte meg som en tom, gjennomsiktig plastpose som var fanget i vinden, uten retning eller tyngde.

Slik beskriver Bortne startet på sitt mareritt i boka Søvnløs, tusen våkenetter og én løsning. Det gikk fra vondt til verre da studentliv ble byttet ut med arbeidsliv noen år senere:

– Søvnløsheten rammet meg over natta. Jeg lå mange netter på rad uten å få sove. Desperasjonen tvang meg til legen, som ga meg sovepiller. Det fungerte dårlig. Jeg begynte å sove om dagen for å ta igjen det tapte. Det ødela søvnmønsteret mitt enda mer.

Bortne prøvde yoga, urter, hypnose og psykiatri. Ingen ting hjalp.

– Jeg var i en ond sirkel som varte i 16 år. Nå er jeg endelig ute av den sirkelen, fordi jeg vet hva som funker.

Soveangst

Jakten på søvnen har i perioder vært nesten altoppslukende for Anders Bortne. Det har sin pris når man er våken den tredjedelen av døgnet hvor det er meningen at vi skal ligge til lading. Rett som det var ble forfatteren så glemsk at det føltes farlig.

– Ikke sjelden satte jeg fra meg ting på biltaket før jeg begynte å kjøre. Både mobilen, Macen og diverse kaffekopper fikk noen ublide rutsjeiturer. Det hendte også at jeg helte Plumbo i vasken – og så glemte jeg at jeg skulle skylle.

– Er søvnløshet en mangelsykdom?

– Insomni er en psykisk sykdom. Jeg tenker at det er litt som spisevegring. Noen har angst for å spise. Jeg hadde angst for å sove. Folk rundt meg kunne spørre: Kan du ikke bare legge deg ned for å sove, hvor vanskelig kan det være? Det blir som om jeg skulle sagt til en med spisevegring: Kan du ikke bare spise denne karbonaden?

ANNONSE

Lurt av blålys

Bli lys! var Guds første ord, ifølge Bibelen. Og lyset har i moderne tid gjort det vanskelig for oss å sove når vi skal.

For 140 år siden fikk Thomas Alva Edison en glødetråd av karbon til å lyse i 13 timer. Det elektriske lyset var kommet. Mørket måtte vike – og med det: Søvnen.

– Vi har opphevet den naturlige skiftingen mellom mørke og lys. Bare i min generasjon har denne utviklingen akselerert veldig. På 1980-tallet var tv-en avslått etter kveldsnytt. Det skjedde ikke mer. Nå fortsetter tilbudene på alle skjermer. Sosiale medier blir med i senga. Blålyset gjør at kroppen vår ikke forstår at det er natt.

– Må vi logge av sosiale medier?

– Jeg gjorde det i et halvt år. Det gikk helt fint. Da jeg logget på igjen, følte jeg at ingen ting hadde skjedd. Men jeg så enda klarere hvor grenseløs skjermverdenen er. Den annullerer døgnrytmen vår. Det gjør oss sårbare.

Eksistens: Vendepunktet

•• I denne serien forteller vi ­historien til mennesker som må tenke nytt om virkeligheten.

• Navn: Anders Bortne

• Alder: 46

• Familie: Kone og to barn

• Bosted: Voldsløkka, Oslo

• Yrke: Taleskriver i Justisdepartementet, forfatter og musiker

• Hobbyer: Lese og lage musikk

• Aktuell: Har skrevet boka Søvnløs, tusen våkenetter og én løsning (Tiden 2019)

ANNONSE
– Vi skal realisere oss selv på mange områder samtidig. Det er et regnestykke som ikke går opp, erkjenner Anders Bortne.

Desperate mennesker

Under fotball-EM i 2012 bestemte den kinesiske fotballsupporteren Jian Xiaoshan seg for å se alle kampene om nettene, samtidig som han gikk på jobb på dagtid. Etter elleve døgn uten søvn ble han funnet død.
Anders Bortne gjengir dette ekstreme eksempelet på hvilke følger det kan få når man ignorerer behovet for søvn.

Bevisst å velge bort søvn er dog mindre vanlig enn det er å ønske seg søvn – uten å klare å ta imot.

– Etter at boka mi kom ut har jeg fått en haug med henvendelser fra fremmede som sier at de sliter med å få sove. Dette er desperate mennesker. Mange sier at min historie er som å lese om sitt eget liv.

– Tror du ekstra mange er søvnløse av bekymringene koronaviruset fører meg seg?

– Kanskje. Men det er to mekanismer som står mot hverandre. På den ene siden har vi fått mer bekymringer om helsen og økonomien vår. Mange grubler på framtiden og mister strukturen på dagene sine. Samtidig har vi senket tempoet, vi har færre ting å tenke på hver dag, vi er mindre på etterskudd og lever enklere. Det kan gi bedre søvn.

Jakten på søvnen

• Om lag en av sju nordmenn sliter med å få sove (insomni).

• Eldre sliter mer enn yngre, kvinner mer enn menn.

• En halv million nordmenn bruker sovemedisin. Antallet doblet seg fra 2000 til 2010.

• Søvnmangel antas å være en trigger for – og virkning av – psykiske lidelser.

• Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, kaller søvnvansker en av landets mest undervurderte helseproblemer.

Grådighet

De fleste av oss lever et liv som ikke går opp, påpeker Anders Bortne. Selv har han tatt grep: Han har sluttet å produsere tegneserier, noe han likte veldig godt.

– Vi har en grådighet. Vi skal realisere oss selv på mange områder samtidig. Fortsatt drives jeg av en ambisjon om å slå gjennom som musiker, samtidig som jeg skal gjøre det bra som forfatter og være en god ektemann, far og venn. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Om lag 40 prosent av oss er født som B-mennesker. At noen liker å legge seg tidlig og at andre liker å legge seg seint, er evolusjonens måte å beskytte oss på. I mesteparten av vår tid som art har vi sittet rundt leirbålet før vi skulle legge oss. At ikke alle la seg samtidig, eller sto opp samtidig, sikret at stammen hadde vakt gjennom det meste av natten.

– Den moderne levemåten tar ikke hensyn til dette. Som sivilisasjon har vi tatt en rekke valg som skal gi mer effektivitet, men som gir mindre søvn. Det gjør at søvnmangel er blitt et samfunnsproblem.

Jeg helte Plumbo i vasken, og glemte at jeg skulle skylle.

ANNONSE

Skuffende metode

Over en halv million nordmenn tar sovetabletter i håp om å få være med når søvntoget passerer. For mange føles det som å ta buss for tog: det humper og stopper – og man kjører seg fast i rundkjøringer.

– Frykten for å bli liggende våken når man skal sove er selvforsterkende. Det er et mønster som blir dypere og dypere jo flere runder man går. Jeg har vært der i 16 år, og jeg hadde nesten gitt opp å finne en vei ut.

– Hva fant du?

– Det høres kjedelig ut. Mange blir skuffet når de leser det. Det handler om kognitiv adferdsterapi. Man må trene på å endre mønsteret sitt. Det tar minst seks uker.

– Hvordan foregår det?

– Punkt en er å stå opp til samme tid hver dag. Punkt to er å være oppe til du er så stuptrøtt at du får sove med en gang. Punkt tre: Ikke ligg i sengen hvis du ikke får sove. I starten får du kanskje bare 2-3 timers sammenhengende søvn på denne måten, og så kan du gradvis utvide det. Dette er den eneste metoden som har hjulpet for meg.

– Hvor mye sover du?

– Jeg funker greit på fire timer. Får jeg seks er jeg lykkelig. Sju timer er utopisk. Og her snakker vi ikke om rotesøvn, men om dyp, sammenhengende søvn. Kvaliteten er faktisk viktigere enn lengden.

– Har du hatt tilbakefall?

– Hvis jeg blir stressa eller lei meg, er søvnen det første det går ut over. Men nå vet jeg veien ut av det igjen. Det gjør en enorm forskjell.

Anders Bortne har lært seg å sove. The hard way.

Les også