Opprivende debatter og «stygge» kirker: Slik går det med nybygde kirker

(Vårt Land besøkte kirkene før korona-krisen)

På – og under – alterringen i Bøler kirke synger de yngste gospelbarna av full hals, under kyndig ledelse av Viktoria Saxegaard. Bøler barnegospel er ett av mange kor som bidrar til gudstjenestelivet i den aktive menigheten.

I salen ved siden av har 40 - 50 barn og voksne spist middag og er akkurat i gang med tekstilverksted og tegneaktiviteter – et tilbud som drives av Frelsesarmeens Homestart-prosjekt og Bøler menighet. Ved ett av bordene finner vi Sagal Imam og hennes tre barn – Amina, Miriam og Salman.

– Vi er muslimer, men trives veldig godt i dette Gudshuset, sier mor og forteller at far dessverre måtte jobbe i dag.

– Barna gleder seg til hver eneste gang, her møtes både barn og voksne med helt forskjellig bakgrunn. Jeg har invitert med kjente hit, og fått nye venner her – og barna elsker å skape ting både i tekstil og med tegnesaker, forteller Sagal Imam som mener tiltaket er et viktig knutepunkt i bydelen.

Verdensrom

Kapellan Erle Fagermoen vil at verkstedet skal være et verdensrom hvor mennesker treffes – og knytter vennskap over kulturelle og religiøse gjerder.

– Det skal være et sted å vokse opp, en arena der man støtter seg på hverandre. Og håndarbeid fører oss inn i et universelt språk, som vår lokale tekstilkunstner Kristine Fornes er faglig ansvarlig for, sier Fagermoen.

Øket aktivitet

Debatten om nye kirkebygg er ofte både høylytt og konfliktskapende. Men når den nye kirken står ferdig, gror entusiasmen – og menighetsveksten. Det viser seg konkret i gudstjenestebesøk, økt nattverdsdeltagelse og økt oppslutning om frivillig arbeid.

KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter gjorde i fjor en undersøkelse rundt nye kirkebygg, og hvordan de påvirket menighetens liv. Resultatet viser at i tillegg til økt egenaktivitet, er det en tilsvarende styrking i kontakt med kulturlivet, skoler og barnehager – og samtlige kirker forteller om at menigheten har økt synligheten sin i lokalsamfunnet.

Myrsnipe-effekt

Nylig foretok avisen Dagen en kåring av Norges styggeste kirke, med 20 utvalgte kandidater. Østre Porsgrunn kirke «vant» den meget omstridte kåringen.

Kommunikasjonsdirektør Trygve Jordheim i KA mener kåringen kan føre til styrket engasjement rundt de 20 utvalgte kirkene, som alle er bygget etter 1960.

– De kirkene som blir utropt til landets styggeste, kan meget vel gå ut av dette med enda sterkere standing hos menneskene som allerede bryr seg om dem, sier han.

Han tror på myrsnipe-effekten – at alle synes best om sine egne barn.

– Denne kåringen har begrenset skadepotensial. Kirker kan ikke forsvare seg selv, men det er nok av dem som står klare til å gjøre det.

– Det er fristende å si noe lignende om min egen kirke, Østenstad. En typisk arbeidskirke i teglstein, innviet i 1980. Den blir aldri noen turistattraksjon eller farsott på sosiale medier. Ja vel, så er det kanskje en stygg kirke, men det er uansett min stygge kirke – og den rommer mitt liv og min historie, sier Jordheim.

Øket frivillighet

Bøler kirke stod ferdig i 2011, etter mange år med et midlertidig kirkebygg. På en vanlig torsdag i Bøler kirke er det yoga-kurs, tidebønn, eldretreff, tekstilverksted og barnekor-øving.

Frivillighetsinnsatsen har hatt en kjempeøkning, og bredden av aktiviteter er stor. Barne- og ungdomsteater, tekstilverksted som samler både gamle og nye landsmenn, debattforumet «Helt ærlig!» for ungdom, storfamiliemiddager, omfattende korvirksomhet, et bredt eldretilbud – og stor utleievirksomhet fyller kalenderen.

Wow-faktor

– Nærmiljøet favner om den nye kirken – og tar den i bruk. Nå må vi si nei til leietakere, selv med et av Norges største kirkeanlegg – med stor funksjonalitet og fleksible løsninger. Sist jul hadde vi elleve godt besøkte julekonserter, og vi opplever stadig at antall parkeringsplasser er en begrensning, sier sokneprest Dag Auli.

– Og endelig har Bøler-befolkningen fått et verdig kirkerom for begravelser, der finner vi den største økningen i bruk, forteller sokneprest Dag Auli.

Han tenker seg Bøler kirke som et monumentalbygg for hele Østensjø bydel – med høy wow-faktor.

– Det var stort engasjement rundt den etterlengtede kirken, noe som skapte delaktighet og et enormt sterkt eierskapsforhold til bygget. Funksjonalitet er et viktig moment, men folk har et sterkt forhold også til estetikken. Folk er stolte over kirken sin, og viser den gjerne frem, sier Dag Auli.

Ny kirke – ny giv

Nordlyskatedralen i Alta ble innviet i 2013. Det karakteristiske signalbygget er blitt et landemerke i Alta, og en turistattraksjon – opplyst i kirkeårets farger og med nordlystematikk i innredningen. Men også gudstjenestebesøket fikk et løft med den nye kirken.

– Noe av det første vi registrerte var at budsjettet for nattverdvin og -oblater ble doblet. I 2012 var det 2500 nattverdgjester i de to sentrumskirkene i Alta, i 2013 hadde Nordlyskatedralene alene over 3700 som gikk til nattverd, sier kirkeverge Gunnar Tangvik.

– Som menighet hadde vi ikke vært der vi er i dag uten det nye gudshuset. Det har inspirert og styrket engasjementet, og innbyr til økt frivillighet, sier sokneprest i Alta, Øyvind Oksavik.
Den markerte oppgangen i gudstjenestebesøk har nå flatet ut, men kirken er blitt et aktivum i lokalsamfunnet på flere plan.

I fjor var det 7200 konsertgjester i Nordlyskatedralen.

– Nordlyskatedralen er blitt et symbolbygg – som både gudshus og kulturhus med stor takhøyde. Vi har et kirketorg som betjenes av frivillige fire timer hver dag, og fungerer som en slags sjømannskirke.

Det tilbudet er blitt et stort aktivum. Kirken er det beste akustiske rommet i Alta, og fungerer også som kulturhus – nylig huset vi den nye FestivAlta, en ny kammermusikkfestival. I perioder er utleien så stor at det grenser til å stenge for vår egen aktivitet, men vi klarer å tilpasse oss og utleieinntektene har også bidratt til kirkeøkonomien, forteller Oksavik.

120 til middag

Funksjonalitet og fleksible romløsninger gjør at kirken har et forbedret tilbud til funksjonshemmede. Kirken har stabilt gode dåpstall og et omfattende konfirmantarbeid – med et antall på rundt 160 konfirmanter.

– Vi inviterer også til middag for storfamilien, kombinert med aktiviteter for store og små – og felles avslutning i kirkerommet. Dette slår an, vi har vært oppe i 120 middagsgjester, forteller soknepresten.

Han er ikke redd for at kirken skal miste sitt særpreg som gudshus.

– Mange besøkende får en aha-opplevelse når de kommer inn i kirkerommet vårt. Peter Brandes fem meter store Kristus-skikkelse i bronse møter deg – omkranset av nordlys. Den er sterkt meningsbærende, og etterlater ingen tvil om symboliseringen, forteller han.

I anledning Nordlyskatedralens 5-års jubileum engasjerte menighetsrådet Sunniva Juhls til å lage et nytt nattverdsett, inspirert av kirkens kunstuttrykk og arkitektur.

– Dette er tatt veldig godt imot av menigheten. Stadig vekk oppstår det fine samtaler knyttet til kunst og utsmykning i vårt fantastiske kirkerom, forteller sokneprest Øyvind Oksavik.

Krangling

Knarvik kirke i Nordhordland, ble innviet i 2014, etter 40 år med krangling og stor uenighet om både plassering og utforming.

– Etter innvielsen har jeg ikke hørt et knyst av kritikk. Folk er glade i kirken sin, entusiasmen er stor, det er en større og stabil kjerne som bruker kirken – og det er gledelig å se nye ansikter i gudstjenesten, sier sokneprest Geir Øy.

Knarvik kirke ligger midt i smørøyet på stedet.

– Det kryr ikke akkurat av praktbygg i Knarvik, men nå ligger kirken der som et midtpunkt. Knarvik har ikke eget kulturhus, nå har kirken inntatt en viktig posisjon som både konsertlokale og bygdeinstitusjon. Kirken har gitt rom for en større bredde i kulturlivet på stedet, forteller soknepresten.

Gudstjenestebesøket har økt betydelig, og antall nattverdgjestene i området økte fra 31 til 83 med det nye kirkebygget.

Norges styggeste kirke

Arkitekt Espen Surnevik fikk nylig «æren» av å være opphavsmann til Norges styggeste kirke, ifølge avisa Dagens kåring.

– Jeg var jo så heldig å få med to kirker på listen over de styggeste – Østre Porsgrunn og Våler, ler han.

Arkitekten ser tre grunner til motstand mot nye kirkebygg:

– Lokal motstand mot nybygg og krav om gjenreising, en mobilisering mot modernisme – og i tilfellet med Dagen-kåringen: dype røtter i lekmannsbevegelse og bedehusland.

Siden 2015 har han fått stadig positive tilbakemeldinger fra Våler.

– Det virker som menighetslivet har fint driv, kirken er blitt populær for brudepar – og den er blitt kulturell storstue, med det beste konsertrommet i området.

Han ser at de to kirkene står for noe helt nytt.

– Det skal de jo, men ingen av dem er typisk modernistiske. De er preget av klassisk kirkearkitektur, og henter mer inspirasjon fra fortiden enn fra modernismen. Nidarosdomen var ny og banebrytende i sin tid, min forhåpning er at det tradisjonelle langkirkerommet i Østre Porsgrunn vil bli en fortelling om vår tids arkitektur.

For ham er målet at et kirkebygg skal ha en appell i seg selv.

– Det skal ligge en opplevelse i det å komme inn i et nytt kirkerom, men først og fremst skal det være et godt rom å være i. En ny kirke skal ikke være et tivoli som tiltrekker oppmerksomhet gjennom spektakulære grep. Kirkerommet skal bygge opp under ordets forkynnelse og skape en trygg og positiv ramme – og gjerne gi en eksistensiell opplevelse gjennom form, utsmykning og bruk av lys og skygge, sier Surnevik.

– Kirken går i takt med samfunnet, og vi får en befolkning med høy utdannelse – med stor tankekraft i hvert enkelt menneske. I tidligere tider var kirkerommene preget av visuell symbolikk og bibelfortellinger. I dag må det gis større rom for individuell forståelse – og kirkekunsten bør være mer åpen for fortolkning, sier arkitekten.

Visuell liturgi

Arkitekt Ove Morten Berge har vært Kirkerådets kirkebyggkonsulent gjennom mange år, nå er han akkurat begynt som utøvende arkitekt i RAMT. Han har også en kirke med i kåringen av den styggeste, Grødem kirke på Randaberg.

– Jeg slår meg til ro med at brukerne er begeistret for det nye bygget. De var nok grundig lei gymsalen de holdt til i, men etter 30-40 år med pengeinnsamling var de svært fornøyde med å ta den nye kirken i bruk. Entusiasme og eget eierskap til kirken var merkbart blant brukerne i Grødem. Estetikk har betydning, og sakraliteten i det nye, hellige rommet skapte en helt ny ramme, forteller han.

Estetikken har betydning for de som bruker kirkebyggene.

– Men selvfølgelig er funksjonalitet og det som foregår i kirken vel så viktig for selve menighetsbyggingen, sier han.

– Et kirkebygg skal fundamenteres på teologi og liturgi, og arkitekturen skal spille på lag med de sakrale elementene. Først når kirkerommet går i takt med det sakrale, og bidrar med sin visuelle liturgi – vil man få en ramme som konstituerer kirkerommet til dets viktigste funksjon – sakramentale handlinger som dåp og nattverd. Døpefont og særlig nattverdbordet, som Kristus-symbol, er de viktigste elementene. Disse to elementene står der også for å skape litt motstand når rommet brukes til konserter og andre ting – de er tydelige markører for hva som er selve grunntanken med rommet og bygget, sier Berge.

Ove Morten Berge vil ikke snakke ned arbeidskirkene som har preget kirkearkitekturen siden 50-tallet.

– De stod for noe positivt, men det kom selvfølgelig både gode og dårlige løsninger. Arbeidskirke-ideen og tanken om nær-kirker videreføres i dag. Og de siste tiårene er det blitt mer og mer fokus på sakraliteten i kirkerommene, sier Berge.