Les alt for bare 10 kr!

De får være her – men ikke fullt ut

De har opphold i Norge, men får ikke identitetspapirer. Uten ID får de ikke bankkonto. Uten bankkonto får de ikke jobb. Det gjelder minst 1.075 mennesker.

Publisert 14. april 2020

De er en liten familie – far, mor og datter. De har flyktet fra hjemlandet, men har bare midlertidig opphold i Norge. Slike som dem strever med å delta i det norske samfunnet.

De slipper å bekymre seg for om noen skal stjele identiteten deres. De har ingen. Norske myndigheter nekter å gi dem ID-papirer.

En identitet godkjent av norske myndigheter er nøkkelen til et vell av tjenester (se faktaboks) og viktigst av alt veien til et kundeforhold hos en bank. 

Uten det: Ingen bankkonto arbeidsgiver kan betale lønn til. Og ingen digital identitet å logge deg inn på det digitale Norge med.

Å være uten ID oppleves som å leve utenfor samfunnet.

En liten familie

 – Livet varer ikke i tusen år. Nå har vi mistet fire år her, norske myndigheter må skjønne at vi er også mennesker.

Det er far i familien som snakker. Familien er samlet rundt en rød sofa i stuen. Mor og far sitter på stoler de har hentet på kjøkkenet. I tillegg til sofaen er det i stuen et teppe, en TV og et tv-bord og en pult som datteren gjør lekser på. 

Ellers er rom og vegger tomme. På veggene hviler et lavt, grått skumringslys, som kun brytes av et svakt, gult lys fra en enslig takplafond over datterens skrivebord.

De vil være anonyme fordi de er redde for at det de sier kan påvirke søknaden de har sendt om å få fornyet midlertidig opphold. Dessuten frykter de for hjemlandets myndigheter.

LES OGSÅ: Knut Vollebæk ble smittet av korona: – At viruset smitter veldig, veldig lett, er min historie et eksempel på

ANNONSE
De har midlertidig opphold i Norge. Det har de hatt i fire år. Far kan ikke ta imot jobbtilbud fra Posten så lenge han ikke har norske identitetspapirer.   Foto: Erlend Berge.
ANNONSE

– Jeg lurer på om de stiller seg spørsmålet: «Ville jeg klart å leve sånn som dette»?

Fanget av midlertidighet

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ikke fullstendig oversikt over hvor mange som ikke får fullgod norsk ID.

– Men den helt klart største gruppen er de som har fått en såkalt §38-5-tillatelse, i alt 1075 personer, skriver en kommunikasjonsrådgiver i UDI til Vårt Land i en e-post.

Dette er mennesker som får opphold på grunn av «sterke menneskelige hensyn», for eksempel på grunn av at de ikke kan returnere til opprinnelsesland uten å risikere liv og helse.

Oppholdstillatelsen kan bli gjort midlertidig hvis norske myndigheter er i tvil om deres identitet, hvis de for eksempel mangler et identifikasjonsdokument fra hjemlandet. 

Et eksempel på det er de afghanske «oktoberbarna» som fikk midlertidig opphold 2018.

Behovet disse menneskene har for beskyttelse kan fortsette i lang tid. År etter år kan de derfor være i en situasjon der de får innvilget midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse, men likevel ikke får fullgod norsk ID.

LES OGSÅ: Mannen hennes tok på seg joggeskoene, løp ut og kom aldri tilbake. Karen Marie Berg venter på at lettheten i livet skal vende tilbake

De kjenner seg på utsiden av det norske samfunnet, selv om de har vært i Norge i fire år. De er anonyme i redsel for at det de forteller til Vårt Land kan påvirke deres søknad om fornyet opphold i Norge.Foto: Erlend Berge.
ANNONSE

Har fått tre jobbtilbud

 Far forteller at han har fått tre jobbtilbud, blant annet i Posten. 

De kan ikke ansette ham så lenge han ikke har bankkonto.

Han ser ned i gulvet, knytter nevene og vrir på hodet når han beskriver hvordan det føles.

– Jeg kjeder meg og blir stresset. I går prøvde jeg å lese en bok. Men fordi disse tankene dukker opp i hodet, blir jeg sliten og stresset, og jeg må jeg legge meg etter en halvtime. Det blir mye kaos i hodet og dårlige tanker, sier han.

Mor har jobbet i barnehage, men har naturlig nok det samme problemet som mannen. Stemmen brister når hun snakker om datteren.

– Jeg har veldig vondt i hjertet. Hun gråter og spør om hvorfor hun ikke kan være med på ting. Jeg er veldig sliten og tenker mye på datteren min, sier hun.

De er minst snakk om 1075 personer ifølge UDI som ikke får fullgode identitetspapirer i Norge. Men trolig er det snakk om flere. 20 er statsløse 
Kilde: UDI.

– Ville de klart det?

Hvis du lukker øynene når den 12 år gamle jenta snakker høres hun ut som en norsk jente fra et ressurssterkt middelklassehjem.

Hun skammer seg tydelig når foreldrene sliter med å finne ord for å forklare den fortvilte situasjonen. Plutselig slår hun om til morsmålet og forklarer foreldrene hva journalisten har spurt om.

– Jeg er redd for at vi kanskje aldri får ID. At det kan ta veldig lang tid. At mamma og pappa ikke får jobb, eller at jeg skal gå gjennom hele livet uten jobb.

– Tror du norske myndigheter vil tillate seg å stenge ute noen som har gått på norsk skole og vokst opp her?

– Det kan vel hende? De sier jo ofte at alle barn bør ha samme rettigheter og muligheter. Men har alle barn egentlig ikke de samme rettighetene?

Hun tror ikke norske politikere har tatt innover seg hvordan de lever.

– Jeg lurer på om de stiller seg spørsmålet: «Ville jeg klart å leve sånn som dette»?

Hun er tolv år gammel og redd for at hun må gå gjennom hele livet uten jobb. Foto: Erlend Berge.

Jeg føler at det er ting andre kan som ikke jeg kan, da føler jeg meg annerledes

Idrett

Stemmen hennes går fra fast og selvsikker til skjelvende når samtalen dreier over på hvordan hun føler seg sammenlignet med sine venner på skolen.

– De drar ut og gjør ting sammen. Mange av dem går på sport, men det kan ikke jeg, fordi medlemskontingenten må betales på nett, sier hun, og sikter til at det ikke går an uten bank-ID.

– Hvordan føles det?

– Jeg føler at jeg er veldig annerledes enn de andre. Jeg føler at det er ting andre kan som ikke jeg kan, da føler jeg meg annerledes.

– Føler du deg mindre verdt enn dem?

Hun nikker og snur seg vekk idet hun begynner å gråte.

Foto: Erlend Berge.
Faren i familien retter fort på det norske flagget i hjørnet når fotografen vil ta bilde av det. Foto: Erlend Berge.

ID-kort

– Manglende ID-dokumenter utestenger disse menneskene fra en normal deltagelse i samfunnet. Det er også vanskelig i et digitalt samfunn å oppfylle plikter og rettigheter uten Bank-ID, skriver direktør i Skatteetaten, Hans Christian Holte, på etatens hjemmesider i 2019.

I januar i år sa han til Vårt Land at alle som har lovlig opphold i Norge, bør få ID-kort.

6. mars meldte Politidirektoratet at ID-kortet kommer til høsten. Det er bare norske statsborgere som skal få et slikt kort, som skal gjøre identifikasjon sikrere. Dermed hjelper det ikke de som mangler papirer fra hjemlandet sitt eller de som har midlertidig opphold.

– Symbolpolitikk

 Professor Mads Andenæs har jobbet lenge med saker der personer nektes norsk identitet. Han er kritisk til at folk med midlertidig opphold som kan bevise identiteten sin, ikke får norsk ID.

– Dette er symbolpolitikk som skal gjøre det tydelig og synlig på at det er vanskelig å leve her. Den enkle forestillingen om at hvis folk i Norge lider, så skal det føre til at færre kommer til Norge. Det er ikke mulig å argumentere rasjonelt for slikt.

Han mener det ikke kan vises empirisk at det finnes en sammenheng mellom såkalt innvandringsregulerende tiltak og innvandrere som kommer til Norge.
– Dette går tilbake til den forrige regjeringen. De begynte en serie innstramninger som bare har blitt skjerpet inn i løpet av de årene, sier Andenæs.

Skattedirektør Hans Christian Holte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Mye krever ID

• Uten norsk ID får du en rekke problemer i det norske samfunnet. Dette er ikke en uttømmende liste, men omfatter de vanligste problemene.

• Du får ikke opprette kundeforhold i bank. Men det er 
forskjeller på hvordan banker behandler D-nummer eller 
personnummer.

• Kan ikke ta førerkort.
Kan ikke hente ut e-resept.

• Du kan ikke få jobber som krever politiattest eller 
sikkerhetsklarering.

• De får ikke ta høyre 
utdanning eller videregående.

• Får stort sett elementær 
utdanning, men dette varierer også.

• Du får ikke ytelser fra Nav 
eller studiestøtte.

• Kan få problemer med å få fastlege, for de må kunne 
identifisere deg.

• Du får ikke reise utenlands.

Konsekvenser av å mangle ID

• Å mangle ID kan gjøre livet ditt svært vanskelig på mange måter.

• Det er vanskelig å få jobb. Arbeidsgiver kan bruke at du ikke har identitet som et argument.

• Det blir vanskelig å kommunisere med Skatteetaten.

• Du møter på gråsoner i byråkratiet, steder hvor man møter innvendinger, men hvor man med store ressurser kan vinne frem.

• Det kan dukke opp problemer på de aller fleste områder av livet og du er avhengig av andres velvilje. 

• Du kan for eksempel få utfordringer med å sjekke inn på et hotell i Norge.

Blir nedbrutt

– Jeg kom hit som en ung jente på 21 år. Nå er jeg 30 år og strever med masse psykiske problemer. Jeg prøvde å holde meg i gang og være nyttig for samfunnet. Men dette påvirker mennesker, du blir helt nedbrutt.

Glad-poplåten som spiller i bakgrunnen står i kontrast til den noe skeptiske og alvorstyngede kvinnen som sier dette.

Hun er et politisk menneske, vant til å nå gjennom til de hun snakker til. Hun var en opposisjonspolitiker i hjemlandet.

Hun ønsker ikke å bli navngitt eller fotografert. Av samme grunner som den andre familien.

Norske myndigheter er ikke i tvil om hennes identitet. Likevel har hun ikke norske identifikasjonspapirer. Hun har ikke flyktningstatus.

Ikke velkommen

Måten systemet har møtt henne på, gjør at hun aldri har følt seg velkommen i Norge.

– Jeg har bodd her i ni år uten rettigheter. Du blir knekt, får depresjon og føler deg ydmyket i samfunnet. Du har ingen vei å gå, ikke frem, ikke tilbake.
Hun har ikke bank-ID, og sliter med å få tilgang til offentlige tjenester.

– Jeg har vært hos legen, men må gå privat. Et legebesøk kostet meg 5.000 kroner. Jeg jobber ikke mye, men jeg betaler skatt. Hva får jeg egentlig igjen for det?

Hvitvaskingsloven

Hun har også slitt med å få jobb, men har funnet en løsning med en bank som har gitt henne bankkonto. Bankene tolker hvitvaskingsreglementet ulikt, og har varierende vilje til å utstede bankkort.

Atle Roaldsøy, advokat i interesseorganisasjonen Finans Norge,
forteller at de ikke har en sentralisert oversikt over hva de enkelte banker gjør når det gjelder behandlingen av identitetsløse.

– Når det er sagt, har vi registrert at det har vært noe ulik praksis over de seneste årene. Vårt hovedinntrykk er at praksis er mer ensartet i retning av at bankene strekker seg for å gi flest mulig et tilbud, sier han.

Terror?

Når det er uavklarte forhold knyttet til en persons identitet, kan det gi begrensinger i tilbudet banken gir vedkommende.

– Hvis det ikke er en sikker identitet knyttet til den som har bank-ID, så risikerer man å åpne tilgang til det finansielle system og de fleste offentlige tjenester uten egentlig å vite hvem som har fått den tilgangen. Det vil ha dramatiske konsekvenser, sier han.

– Hvilke konsekvenser tenker du på da?

– For banker trenger det ikke å være snakk om store summer, men hvis beløp for eksempel kan knyttes til terrorfinansiering, kan konsekvensene være dramatiske, sier han.

Innstramninger. Innstramninger fra myndighetene de senere årene har gjort det enda mer krevende å opprettholde kundeforhold til de som ikke har full ID, for eksempel den såkalte etterlegitimeringen av kunder som mange banker gjorde i fjor høst.

– De nye nasjonale ID-kortene har kontrollelementer, eller biometriske løsninger. Fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning som gjør at du får et individuelt sikkert avtrykk som ikke kan forveksles med et annet menneske, sier han.

Inntrykket vårt er at identitetsløses tilgang til grunnleggende banktjenester i det store bildet er god.

Roaldsøy forteller at Finans Norge
 ønsker at de nasjonale ID-kortene blir et tilbud til alle, ikke bare til norske statsborgere.

– Vi mener at det er et fundamentalt myndighetsansvar å kunne fastslå identitet til personer som er norske eller har midlertidig opphold i påvente av behandling av oppholdstillatelse i landet, sier han.

Samtidig vil det uansett være en viss risiko knyttet til kunder fra land som EU vurderer som høyrisikoland. De vil uansett kunne få et redusert tilbud eller bli gjenstand for såkalt forsterkede kundetiltak fra banker, ifølge Roaldsøy.

– Det kan oppstå uheldige situasjoner, og det er beklagelig. Inntrykket vårt er at identitetsløses tilgang til grunnleggende banktjenester i det store bildet er god. Men det kan oppstå situasjoner og episoder der regelverket er tolket for strengt, sier han.

Les også