Les alt for bare 10 kr!

Plaget av isolasjon? Langt i fra

Eldre Vårt Land har snakket med er ved godt mot i selvpåført isolasjon: – Fuglene kvitrer, det er fantastisk bare å stå opp om morgenen, sier 89 år gamle Juley.

Publisert 05. april 2020

Juley Biørn-Hansen er 89 år og enke. Hun bor alene i en enebolig på Madla i Stavanger og har vært i isolasjon i tre uker.

Men synd på henne, det mener hun bestemt at det ikke er.

– Jeg bor i mitt eget hus og sier som kineserne: «Heldig er den som har en have».

Hagen som omkranser huset hennes holder henne sysselsatt i isolasjonen.

Fuglekvitter utenfor soverommet

 – Våren er fantastisk nå når fuglene viser seg og de begynner å synge. Nå bygger duene reir utenfor soverommet mitt og jeg våkner om morgenen av fuglekvitter. Det er liv rundt meg, det er fantastisk bare å stå opp om morgenen og klare seg noenlunde greit, sier Biørn-Hansen.

Det er nå over tre uker siden regjeringen stengte ned store deler av det offentlige Norge.
Eldre er spesielt utsatt for å bli alvorlig syke som følge av koronaviruset. Over 230.000 mennesker er over 80 år i Norge. Av dem er 45.000 over 90 år, ifølge SSB.

Eldre i isolasjon

Flere har de siste ukene uttrykt bekymring for hvordan eldre takler isolasjonen som følge av koronasituasjonen.

Biørn-Hansen tror de som ikke har familie er ensomme nå. Hun jobbet som sykepleier i psykiatrien. 

Hun tenker på pasientene hun møtte i sitt arbeid, og at de har det tungt nå.

Men å være gammel er ikke noe som i seg selv gjør isolasjonen krevende, i hvert fall ikke hvis vi skal tro de Vårt Land har snakket med.

ANNONSE

Leser bøker

Å lese bøker er den andre tingen som holder Juley gående nå. Hun setter pris på å ha enda bedre tid til det enn vanlig.

– Jeg har nettopp lest Karl Ove Knausgårds Om våren. Etter den leste jeg hans tidligere kone Linda Bostrøms bok Oktoberbarn, sier hun.

– Hvor lenge kan du klare deg kun med bøkene og hagen?

– Jeg kan klare meg så lenge jeg har en sønn og svigerdatter i Sandnes som kommer med mat til meg, sier hun humoristisk.

Hun vedgår likevel at hun savner familie og venner.

– Men jeg føler ikke at er synd på meg. Det er mange som har det mye verre, de som er ensomme har det nok tungt nå, sier hun.

ANNONSE
Juley finner inspirasjon i hagaarbeid og i å lese bøker. I tillegg skriver hun på slektshistorie i isolasjonen, forteller hun Vårt Land. Foto: Caroline Teinum Gilje.

Hytteforbud

Å hisse seg opp over restriksjoner som er innført fra myndighetene, som hytteforbud, kan hun ikke tenke seg.

– Å nei, kjære deg. Det kan være jeg ville klaget da jeg var yngre. Jeg skulle vært på Beitostølen i påsken med familien, men det gjør meg ingenting at jeg heller må være hjemme, sier Biørn-Hansen.

Men det er naturlig at begrensningene plager andre mer enn henne, mener hun.

– Det er nok vanskeligst å være ung nå, tror jeg. Du har mer krefter og ønsker for livet når du er ung, sier hun.
Ting settes naturlig i perspektiv av alderen, mener hun.

– Vi gamle har fremtiden bak oss. Vi er ferdige med livet og har tid til å reflektere over det, sier hun.

Men det er én ting hun savner i tillegg til å være sammen med familien.

– Vi eldre spiller bridge sammen. Det savner jeg voldsomt, sier hun.

Ingen bridge

Hjemme i stua hos Anna Øyri (93) på Frøystad ved Gandsfjorden i Stavanger 
er det vanligvis folksomt på onsdager. 12 eldre samles for å spille bridge. Syv av dem er over 90 år.

På samme måte som europacupen i fotball nå er avlyst på grunn av koronaviruset, er bridge-
sesongen satt på vent.

– Å spille bridge er skrekkelig «gildt». Det er kjekk måte å være sammen som eldre, sier Øyri.

Hun håper at de kan starte opp igjen med spillingen snart.

– Hvis de etter påske åpner skolene, så kan vi kanskje begynne å spille igjen, sier hun.

Anna Øyri savner å spille bridge.
ANNONSE

– Nå heter det plutselig at samfunnet og politikerne skal gjør alt de kan for å ta vare på oss som er gamle og syke.

Hvordan omtaler vi eldre?

Isolasjonen plager foreløpig heller ikke Øyri.

– Jeg er heldig som bor godt og har unger som kan handle for meg. Jeg arbeider litt i hagen når det er fint vær og er heldig som hører og ser godt, sånn at jeg kan lese bøker, løse kryssord eller sudoku, sier hun.

Øyri reagerer mest på hvordan den offentlige samtalen om eldre har endret seg i lys av viruset.

– Før korona-pandemien hørte vi om at eldrebølgen kommer, og vi har inntrykk av at vi er litt til belasting for samfunnet. Om at eldrebølgen «blir så dyrt for landet» eller lignende.

– Nå heter det plutselig at samfunnet og politikerne skal gjør alt de kan for å ta vare på oss som er gamle og syke. Jeg synes det er litt rart og motstridende, sier Øyri.

– Ingenting å klage for

 Jostein Hodne (80) bor sammen med konen Astrid (77) i Gauselvågen i Stavanger. Han beskriver en situasjon som er relativt normal, men at de tar visse forhåndsregler.

– Jeg vil påstå at folk på vår alder som er noenlunde friske er de som berøres minst av dette. Vi er ikke avhengige av å gå på jobb hver dag eller av å sitte trangt på buss eller trikk. Litt kjedeligere er det blitt, men vi er de som har minst grunn til å klage, sier han.

Jostein og Astrid Hodne.

Følger myndighetenes råd

Hans oppfatning er at befolkningen i Norge stort sett opptrer lojalt overfor myndighetenes tiltak for å begrense smitte.

At eldre følger tiltakene lojalt mener han er naturlig.

– Vi har ikke så stor innflytelse på samfunnets gjøren og laden. Det beste vi kan gjøre er lojalt å følge spillereglene, mener Jostein Hodne.

Ekteparet preges av det han beskriver som «allmenn usikkerhet» som alle lever med, og han har visse bekymringer knyttet til egen helse.


– Alder, kombinert med en del skavanker ervervet gjennom årene, gjør at jeg absolutt ikke skal pådra meg smitte. Dette er første gang jeg har tenkt at jeg kan bli smittet av noe som kan være dødelig.

Les også