En verdikonservativ liberaler

Kjartan Alexander Lunde vil ikke forby ting han misliker. Gud trenger ikke ekstra hjelp fra staten, mener han.

Reportasje

– Jeg må ikke påtvinge min moral på andre.

Kjartan Alexander Lunde sier det igjen og igjen. Vårt Land forer fylkeslederen i Rogaland 
Venstre med det ene kinkige «verdispørsmålet» etter det andre, men svaret forblir det samme. Enten det er søndagshandel eller surrogati; dette er viktig for ham:

– Jeg vil ikke påtvinge andre mitt syn.

Rogalands kristenkultur

Det kan virke litt rart. Historisk har Rogaland blitt regnet som bedehusland og et kjerneområde i bibelbeltet. Kristenkulturen i fylket har tradisjonelt vært forbundet med:

• Fasitsvar på hva som er rett og galt i såkalte kristelige «hjertesaker» eller «verdispørsmål». Det vil si verdikonservative ståsted i familie- og samlivsetikk (abort, bioteknologi, likestilling), men også restriktiv ruspolitikk og raus bistandspolitikk.

• En vilje til å politisere disse ståstedene, et ønske om at dette også skal være statens moral. Og i forlengelsen av dette en forventning om at kristendommen skal ha en fremtredende plass i samfunnsliv og institusjoner (fra kristendom i Grunnloven til skolegudstjenester).

Kjartan Alexander Lunde er også kristen. For noen år siden tok han til og med et år fri fra jobben som sivilingeniør for å gå på Acta bibelskole. Det er skolen til frimenigheten IMI-kirken, som er et mer karismatisk og amerikanisert utskudd av Normisjon, altså det gamle Indremisjonsselskapet.

Likevel driver Lunde valgkamp for et parti som forfekter det stikk motsatte av Rogalands tradisjonelle kristenkultur – en rekke verdiliberale standpunkt og en livssynsnøytral stat.

Venstre fikk 8,3 prosent av stemmene i Stavanger ved kommunevalget i 2015. Kanskje er noen av byvelgerne han banker på hos lik ham, en kristenliberaler?

ARTIKLER I SERIEN:

Jakten fortsetter

«Kristenvelgerne» har fått mye oppmerksomhet før høstens stortingsvalg.
Arbeiderpartiet og Høyre frir til et KrF som kan havne på vippen, mens Frps Sylvi Listhaug tar
opp kampen om de kristenkonservative høyresidevelgerne. Norske og kristne verdier har blitt sommerens politiske snakkis.

I serien «Jakten på kristenvelgeren» undersøker Vårt Land hvem disse velgerne egentlig er. Turen har kommet til «kristenliberaleren».

Du finner ham i rendyrket og prinsippfast form i Venstre og deler av Frp. Kjartan Alexander Lunde oppsummerer ham best selv ved å beskrive seg selv:

– Jeg tror på et samfunn der mennesker gis mest mulig frihet til å velge selv og der staten er mest mulig nøytral.

---

Jakten på kristenvelgeren

  • I en serie i sommer intervjuer Vårt Land ulike typer kristne velgere – hva driver dem, hvem frir til dem.
  • I dag: kristenliberaleren.
  • Kjartan Alexander Lunde: Fylkesleder i Rogaland Venstre. Arbeider som sivilingeniør, sitter i bystyret i Stavanger. Foruten sivilingeniørutdannelsen har Lunde gått et år på IMI-kirkens bibelskole, Acta. Lunde kaller året «livsforandrende»


---

Politisert tro skader evangeliet.

—   Kjartan Alexander Lunde, fylkesleder i Rogaland Venstre

– Er du verdikonservativ på privaten, men liberal i politikken?

– Det kan godt være at jeg er verdikonservativ i noen spørsmål. Som liberaler mener jeg at staten ikke trenger å forby noe, bare fordi jeg ikke liker det eller ville valgt det selv.

Venstre-politikeren viser til at landsmøtet i vår sa ja til å utrede altruistisk surrogati og ja til at kommunene får velge åpningstider selv:

– Jeg stemte imot altruistisk surrogati, men det gjør meg ikke noe at Venstre vil utrede det. For vi kan kanskje regulere det på en bedre måte, så vi ikke trenger et forbud, sier Lunde.

– Det er kompliserte spørsmål med potensielt store ringvirkninger som du legger på skuldrene til enkeltmennesker som lever under konstant press?

– Jo, men da må vi legge til rette for gode valg. Mange, kristne og ikke-kristne, mener at staten ikke skal påtvinge noen den moralen som gjerne kommer med å følge Jesus.

Politisert tro

Fylkeslederen vedgår at det ikke er helt vanntette skott mellom egen tro og politikk, og synes Venstres verdier sammenfaller bra med Jesu budskap:

– Jesus satt folk i frihet, ga dem sen ny sjanse, så enkeltmennesker.

Men han trekker et sylskarpt prinsipielt skille, ikke bare mellom egen tro og politikk, men mellom stat og kirke. Staten skal være nøytral:

– Det har vært en ulykke for Den norske kirke at det settes likhetstegn mellom Guds rike og partipolitikk. Noe av den politiserte troen skader evangeliet, tror jeg. Vi som tror på en allmektig Gud, trenger ikke frykte at kristendommen skal svekkes selv om staten behandler alle livssyn likt.

Selv om IMI-kirken – frimenigheten som Lunde tilhører – takker nei til statsstøtte, ønsker han at staten skal «tilrettelegge for gode trossamfunn» som i dag. Begrunnelsen er at tros- og ytringsfrihet er viktig for demokratiet.

– Hva med henvisning til kristen kulturarv i Grunnloven? Eller et grensetilfelle som K’en i
KRLE-faget?

– Det er greit at det vises til kristent verdigrunnlag i Grunnloven. Hovedsaken er at bindingene mellom stat og kirke ikke blir for sterke. Jeg har ikke helt forstått kampen for den K’en i KRLE. Jeg synes ikke det skal være statens oppgave. Det er bedre at kristne lærer bort kristendom enn en teoretisk og for noen motvillig undervisning i skolen.

Frp. Lunde sier at det er «mange kristne i Rogaland Venstre», og at ingen av dem synes åha noe problem med å kombinere det å være kristen og i Venstre.

Han meldte seg inn i Unge Venstre mye på grunn av
det internasjonale engasjementet – rettferdig handel mot fattigdom.

– Kall meg gjerne sosial og liberal, eller sosialliberal. En sosialliberal kristenvelger.

– Hva synes du om begrepet kristenvelger?

– Det er vel et vanlig menneske som har tatt standpunkt om å tro på Jesus. KrF og Frp skal ikke ha monopol på dem.

– Hva tenker du om at kristenliberaleren vel også finnes i Frp?

– Det kan godt være likheter. Men mange i Frp bruker så mange anledninger til å fremme frykt. Jesus fremmet jo kjærlighet, ikke frykt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje