Les alt for bare 10 kr!

Bachs Matteuspasjon ble skrevet til langfredag. Her er de beste innspillingene

Matteuspasjonen er Bachs tre timer lange mesterverk. Organist Tore Hegdahl loser oss gjennom styrker og svakheter i de beste innspillingene, fra Willem Mengelbergs opera-aktige versjon i 1939 til sagmugglukten hos John Elliot Gardiner i 2017.

Publisert 10. april 2020

Tiden er inne for å finne frem de gamle LP-platene, eller logge seg på de digitale strømmetjenestene, og enda en gang dykke ned i Bachs Matteuspasjon. Det er et verk med en nesten ufattelig rikdom av musikalske ideer og av følelser. Dramatisk, til tider rent ut skremmende, hjerteskjærende og i øyeblikk helt ufattelig vakkert.

Også Bach må ha skjønt hva han hadde mellom hendene, for han tok alt arbeidet med å lage en vakker renskrift av verket, til arkivet sitt. Dette var jo i håndskriftens tid, og skrivearbeidet var en enorm belastning for en produktiv komponist som Bach. Mange av verkene hans er overlevert som mer eller mindre pålitelige avskrifter, fragmenter og lignende. Men for Matteuspasjonen har vi altså en nydelig renskrift i Bachs egen hånd hvor tekstdelene hentet fra Bibelen er fremhevet med rødt blekk.


Bach som unntaksmenneske

Tross sitt fromme motto «Gud alene har æren» var Bach en svært selvbevisst musiker, fullt klar over sitt eget verd. Han kjempet som en løve for at de musikalske gavene som Gud lot strømme gjennom Bach-slekten og ikke minst ham selv, skulle få den anerkjennelsen de fortjente. Da han døde i 1750 hadde samtiden for lengst parkert ham som en respektert, men håpløst gammeldags figur, en komponistenes komponist. Dette snudde i 1829, med Mendelssohns fremføring av nettopp Matteuspasjonen, etter hundre års glemsel. Det ble også starten på mytologiseringen av Bach som geni og unntaksmenneske. Han var ikke bare den dyktigste komponisten som noen gang hadde levd, men også den dypeste, og ikke minst den frommeste.

Matteuspasjonen var selve symbolet på dette. Et verk av beste kvalitet som det er nesten umulig å forholde seg til. Ikke fordi musikken er lærd eller krevende, men ganske enkelt fordi verket er så ekstremt langt og dvelende. Utilgjengeligheten gir det en helt spesiell nimbus sammenlignet med søsterverket Johannespasjonen, som er dramatisk og konsentrert. Begge er mesterverker.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også