Les alt for bare 10 kr!

Vi har ingen å miste - men til hvilken pris?

Fem samfunnsdebattanter om de etiske valgene vi står overfor under koronakrisen.

Publisert 04. april 2020

Se for deg at du står på en sporvognstasjon. Du ser en vogn kjøre i rasende fart mot en gruppe mennesker. 

Du har muligheten til å endre sporvognens kurs over til et sidespor, der det kun står ett menneske.

Du må velge: Lar du sporvognen treffe gruppen med uskyldige mennesker? Eller tvinger du sporvognen til å bytte spor, slik at kun ett menneskeliv går tapt?

I moralfilosofien kalles dette tankeeksperimentet sporvognproblemet. 

Dilemmaet berører flere viktige moralfilosofiske spørsmål: Er det riktig å ta livet av et menneske for å hindre at noen andre dør?

Og er det forskjell på å la noen dø, og på det å ta liv?

‘Ingen å miste’

I ukene som har gått siden alvoret i koronaepidemien for alvor slo inn over Europa, har politikere og vanlige samfunnsborgere på ulikt vis reflektert etisk rundt tiltakene som gjøres for å stanse epidemien.

I dagligdagse politiske diskusjoner har man diskutert dilemmaer som har mye til felles med sporvognproblemet:

Hvor mange dødsfall er for mange dødsfall? Kan man godta at en gruppe mennesker utsettes for ekstra fare for at arbeidsplasser, økonomi, psykisk og fysisk helse – ja, selve samfunnet – skal kunne opprettholdes?

Da statsminister Erna Solberg introduserte «de sterkeste og mest inngripende tiltakene» Norge har sett i fredstid sa hun at hun gjorde det «i solidaritet med eldre, kronisk syke, og andre som er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom».

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også