Les alt for bare 10 kr!

Frelst på en jødisk måte

Vegard Soltveit synes det er rart at ikke flere engasjerer seg for at folket vi har fått evangeliet fra, skal få høre om det. Han ønsker større bevissthet om kristendommens jødiske røtter.

Publisert 15. mars 2020

– Det ville være merkelig om jeg forsto alt, men det er noe med å søke sannheten fordi at den finnes. Det handler om å bevege oss mot Gud for å lære ham å kjenne, sier Vegard Soltveit, nytilsatt generalsekretær i Den norske israelsmisjon.

Vårt Land møter Soltveit på Den norske israelsmisjon, også kalt for Israelsmisjonen, sitt kontor i Oslo. Det er bare i overkant av to måneder siden Soltveit inntok førersetet i organisasjonen.

Det er en lang tradisjon generalsekretær Soltveit nå skal forvalte. Israelsmisjonen ble stiftet i 1844 som Norges andre misjonsforening. Formålet: Å spre kristendommen til jødene og vekke kjærlighet blant kristne for Israel – det jødiske folk.

Klassisk bedehusfamilie

Vegard Soltveit vokste opp på Radøy i Alver kommune, et stykke nord for Bergen. Familien var en «klassisk bedehus og kirke-familie» forankret i Nordhordland indremisjon. Soltveit beskriver en oppvekst der han fikk stor frihet til å velge selv. Forholdet til oldemoren har vært sentralt for Soltveits trosreise. Hun var ifølge Soltveit «veldig aktiv» i kvinneforeningen og tok ham med på møter og barnedagene i det lokale bedehuset. Han var også medlem i barnekoret i kirken.

På leirene til Nordhordland indremisjon utviklet han gode vennskapsforhold til andre kristne i regionen. Etter hvert ble han også aktiv i det lokale Skolelaget – som han etter hvert ble leder for.

– Ledertreningen i Laget, å bli sett, få oppgaver og lederansvar i Laget, bedehuset og kirken har betydd mye for meg.

Det er særlig et øyeblikk i oppveksten som Soltveit trekker frem som et avgjørende øyeblikk for sin tro:
13 år gammel var Soltveit på en vitnesbyrdkveld på Nordhordland indremisjons leir på Raknestunet på Osterøy. Dette var ifølge ham selv det første møtet med ungdomsmøter og ungdomskultur. Han husker fremdeles den «rare følelsen» av at ungdommer som ham selv skulle si noe om troen på Jesus. Dette, tenkte unge Soltveit, var det jo bare voksne som gjorde. Han tenkte derfor det var teit og begynte nesten å le da en kamerat reiste seg for å gi vitnesbyrd.

– Kameraten min ble flau og satt seg ned. Men så begynte noe å jobbe i meg. Det var akkurat som en stemme sa: «Dette er sant. Du må gjøre et valg». Da reiste jeg meg og sa: «Jeg har lyst til å følge Jesus». Det har jeg prøvd siden den gang.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også