En radikal kristenvelger

– Det ubehagelige i Bibelen, er hvordan det går med de rike og de mektige, sier Jor Hjulstad Tvedt, kristen politiker på ytterste venstrefløy.

Reportasje

– Jeg er forhåpentligvis et bevis på at bildet av kristne som verdikonservative velgere må nyanseres, sier Jor Hjulstad Tvedt.

Sentralstyremedlemmet i Rød Ungdom kaller begrepet «kristenvelger» for konstruert. Avisenes fortelling om kampen om kristenvelgerne før valget handler i virkeligheten om en verdikonservativ velgergruppe «i skjæringspunktet mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet», mener han.

– Politikerne som frir til dem, frir ikke til meg, og neppe til så mange i min menighet, fastslår Tvedt.

Paulus menighet

«Min menighet» er Paulus menighet på Grünerløkka i Oslo, der han sitter i menighetsrådet:

– Der føler jeg meg hjemme. Menighetsrådet favner den politiske bredden, men vi er på bølgelengde i det som for meg er noen veldig selvsagte verdispørsmål. For meg er det helt avgjørende, sier Tvedt.

– Hvilke spørsmål?

– Homofiles rettigheter. Regnbueflagget har hengt utenfor kirken i snart 30 år. Paulus har nok vært et sted for mange som ikke har følt seg hjemme i resten av kirken, sier Tvedt, som ikke nøler med å kalle seg «liberal kristen» i en slik sammenheng.

Selv er han født og oppvokst i den tidligere arbeiderbydelen. Oldefaren var «oldschool kristensosialist» og omreisende predikant i Norsk Evangelisk Arbeiderrørsle.

Tvedt møter oss i Rødts småslitne lokaler, i en sidegate til Karl Johans gate.

Kristenradikaler

De nevnte kristenvelgerne kan bli viktige ved høstens stortingsvalg. Ap og Høyre frir til et KrF som kan havne på vippen, mens Sylvi Listhaug tar opp kampen om de verdikonservative velgerne.

I artikkelserien «Jakten på kristenvelgeren» undersøker Vårt Land hvem disse er. Turen har nå kommet til «kristenradikaleren».

Kort sagt er han en kristen velger med et radikalt engasjement for økonomisk rettferdighet og/eller miljøet, og med noen klare tanker om hva Bibelen sier om dette. Han er å finne fra Rødt til KrF og MDG – og kanskje særlig i utviklings- og miljøorganisasjoner, ifølge Vårt Lands kilder.

– Jeg vet ikke om man fortsatt kaller seg kristensosialist, jeg, sier Tvedt, når Vårt Land ber ham sette seg selv i bås som kristent og politisk menneske.

Det er ikke Audgunn Oltedal sikker på heller. Hun var selv blant kristensosialistene som gjorde seg gjeldende i kirkeliv og politikk etter 1968.

ARTIKLER I SERIEN:

Kristensosialist

– De bruker kanskje et annet språk? Jeg tror du finner unge med et lignende engasjement i utviklings- og miljøorganisasjoner som Changemaker, men også i partier fra Miljøpartiet De Grønne og KrF til Rødt, sier Oltedal, som mener det «absolutt finnes» en velgermasse som speiler disse ildsjelene.

Selv fikk hun sin politiske vekkelse som student i Bergen på begynnelsen av 70-tallet, og engasjerte seg i Sosialistisk Venstreparti og Forum for kristne sosialister.

I studentopprøråret 1968 hadde Kirkenes Verdensråds møte i Uppsala og gjorde internasjonal økonomisk fordeling til et kristent anliggende. Sammen med Vietnam-krigen, og miljø- og kvinnebevegelsens gjennombrudd, førte dette til at unge kristne engasjerte seg i radikale bevegelser.

---

Jakten på kristenvelgeren

  • I en serie i sommer intervjuer Vårt Land ulike typer kristne velgere – hva driver dem, hvem frir til dem.
  • I dag: Kristenradikaleren.
  • Jor Hjulstad Tverdt: 23 år, fra Oslo. Sitter i sentralstyret i Rød Ungdom. Bakgrunn fra Operasjon Dagsverk og studentparlamentet ved UiO for Venstrealliansen. Har jobbet flere år som bartender og studert statsvitenskap.

---

Det er ganske hardt da, det som står i Bibelen.

—   Jor Hjulstad Tvedt, sentralstyremedlem i Rød Ungdom.

– Utjevning av forskjellene mellom fattig og rik, og Bibelens tale om dette, var hovedmotivasjonen for unge, radikale kristne, sier Oltedal.

Kristensosialistene flagget kristenheten sin i politisk sammenheng. Forholdet mellom marxisme og kristendom kom på dagsorden i kirkelandskapet. Men man måtte slåss for troverdigheten sin som kristen når man var radikal, ifølge Oltedal.

– Ganske mange kristensosialister kom fra bedehusene og en tydelig kristentradisjon. Dette kristne engasjementet tok de med seg i politikken, sier Oltedal.

I dag kan det virke som at kristensosialistene har blitt færre i partipolitikken. Vårt Land har tidligere skrevet om hvordan disse opprørerne i kirkelandskapet senere ble del av eliten i kirke- og organisasjonslivet. Nylig skrev vi om hvordan Korsvei-bevegelsen – som vektlegger sosial rettferdighet og bærekraftig levesett – nå er del av hovedstrømmen i kirkelandskapet.

Etterlyser alternativ

Jor Hjulstad Tvedt trekker derimot sjelden fram troen sin i politiske sammenhenger, selv om han er åpen om den.

Men han snakker langt mer om bibeltekster enn den innlandskristne sentrum/venstre-velgeren, som Vårt Land skrev om forrige uke.

– Jesus lærer at du skal lukke døra bak deg når du skal be. Hyklerne står utenfor synagogene og på gatehjørnene for å vise alle hvor fromme de er. I politikken bør du konsentrere deg om hvorvidt et partis politikk og verdier er i tråd med kristendommen, ikke vise fram hvor kristen du er, sier han.

Mens de gamle kristensosialistene har blitt en del av den kirkelige eliten og hovedstrømmen, savner han en radikal fløy i Den norske kirke.

– Jeg vil ha en enda mer aktiv kirke, og prester som tør å utfordre politisk og moralsk fra prekestolen. Jeg har inntrykk av at mange prester i dag er livredde for å bli stemplet som moralist.

– Være det seg samlivsspørsmål eller omfordelingsspørsmål?

– Ja. Det å utfordre folk personlig, å stille folk til ansvar for livene de lever, tror jeg mange – også prester – er livredde for. Blir du kalt moralist, har du lite du skulle ha sagt. Det vet enhver som har sittet i en skoledebatt.

Krevende Jesus

Selv trekker han ikke politiske slutninger basert på troen, kaller seg sekularist, men mener troen og politikken snarere påvirker hverandre gjensidig.

– Men det er ganske hardt da, det som står i Bibelen, sier Tvedt.

– Jeg er redd liberale kristne noen ganger reduserer Jesus til en skikkelse som bare viser to tomler opp. Kjærligheten er viktigst, frelsen er for alle, alt er tillatt – to tomler opp, stort smil, ikke sant. Men det er problematisk å ha et så likegyldig forhold til hvilke tekster man velger å se på eller bort fra. Selv om det kan være ubehagelig, er jeg i hvert fall mer opptatt av å diskutere tekst enn det jeg opplever at de mest liberale stemmene i kirken er.

Han trekker fram Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen fra 2015, der passasjene om maktforhold eller økonomisk ulikhet er markert i gult:

– Hadde man klippet ut alle disse, hadde man stått igjen med en uleselig bibel. Det samme kan ikke sies om passasjene om hvem man skal ligge med og hvordan man skal kle seg. Når Jesus snakker om hor og seksualitet, snakker han i et samfunn som er ekstremt patriarkalsk. Liberale skal ikke underslå at Jesus sier en del om dette som også er ubehagelig. Men hvis du virkelig skal se på det ubehagelige budskapet til Jesus, er jo det hvordan det går med folk med rikdom og makt som ikke bruker den til å bedre situasjonen for de fattige og maktesløse.

Tvedt viser til historien om den rike mannen og Lasarus:

– Nå tror jeg alt er mulig for Gud, også det å få en kamel gjennom et nåløye, men det bør skremme oss, i hvert fall til handling. Når jeg leser Bibelen, får i ikke jeg inntrykk av Jesus som noen gladkar. Han fordømmer, er sint, irritabel, konstant kjeklete. Jesus er veldig krevende, men ikke på den måten som de verdikonservative alltid har tillagt ham å være. Derfor savner jeg noen ganger et radikalt alternativ fra kirken, sier RU-politikeren.

Religion i Rødt

– Hvor engasjerer slike kristne seg i dag, særlig de unge?

– Godt spørsmål. De sprer seg vel litt tynt utover rekkene. I SV, i deler av KrF, i organisasjonslivet, sier han.

Forestillingen om Rødt som et religionsfiendtlig parti sitter nok fortsatt i hos mange, tror Tvedt.

– Jeg skulle gjerne svart Rødt, men det er nok et faktum at vi ikke har den høyeste kristenandelen. At både en troende muslim og jeg sitter i sentralstyret til Rød Ungdom, viser at Rødt ikke er religionsfiendtlig i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje