Les alt for bare 10 kr!

– Innenfor ­menigheten var det godt og lyst, men utenfor var det mørkt og farlig

Plateaktuelle Torgeir Waldemar vokste opp i trossamfunnet Delk. I dag beskriver han seg som en mørk eksistensialist.

Publisert 01. mars 2020

Mannen er aktuell med albumet Love. Han blir aldri ferdig med den, tror han: kjærligheten – den mellom mennesker, men også kjærlighet i dypere forstand, slik den er beskrevet i blant annet Bibelen.

Den nesten alltid svartkledde artisten debuterte­ med EP-en Take Me Home i 2012. I 2014 kom hans første hele album, Torgeir Waldemar, som ble ­nominert i klassene Country og Årets nykommer under Spellemannprisen det året. 

I 2017 ble oppfølgeralbumet No Offending Borders nominert til Spellemannprisen i klassen rock. At det ble rootsmusikk, skyldtes ikke bare at han tidlig fikk en aha-opplevelse av å høre bandene The Notting Hillbillies og Dire Straits, og at Johnny Cash, ­Townes van Zandt og Ryan Adams senere viste ham veien videre.

– Denne musikktradisjonen, som har påvirket­ meg til å lage min egen musikk, har gjerne et tekstunivers som rommer temaer som er viktig for meg. I country er det ikke bare lov å synge om Gud, det er helt vanlig. Selv om min personlige trosoverbevisning har forandret seg med årene, og jeg i dag foretrekker å beskrive den med metaforer, så er Bibelen fremdeles en viktig referanse i tekstene mine, sier han.

Lys og mørke

Torgeir Waldemar er yngst i en familie på seks, hvor både mor og far og de fire barna regelmessig gikk i Granly kirke i Tønsberg, i regi av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk). Alle barna gikk på kirkesamfunnets egen grunnskole, hvor Torgeir tilbrakte de første ni skole­årene sammen med andre menighetsbarn.

– Vi hadde kristendom hver dag. Det var en nokså lukket tilstand, vil jeg si. Med litt sekteriske trekk: Slik jeg husker det var man enten innenfor eller utenfor menigheten. Jeg reagerte ikke noe særlig på det da, for det var jo hjemmebanen min, sier 45-åringen.

– Samtidig hadde jeg også noen ikke-kristne kompiser utenfor skolen, fortsetter han, etter å ha tygget ferdig en munnfull mat på kafeen Peloton i Torggata i Oslo.

– For meg ble det tidlig en mental øvelse å fri meg fra tanke­settet at det innenfor ­menigheten var godt og lyst, mens det utenfor var mørkt og farlig.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også