Les alt for bare 10 kr!

I avdødes ånd

Mens stadig flere nordmenn ønsker «mer personlige» begravelser, advarer kirken mot at gravferden kan bli en siste prestasjonsarena.

Publisert 28. februar 2020

Det ligger en hatt på en kiste i Haslum krematorium, omgitt av ville markblomster.

Folk som støtte på Jostein Alhaug kunne kjenne ham igjen på hatten og frakken, og på at han ofte gikk og nynnet. 

For alle som kjente ham og var glad i ham, var han først og fremst en trubadur.

Sønnen Christian Alhaug har derfor bestemt seg for å lede forsamlingen i en allsang.

De synger den samme sangen sønnen sang for sin far da han satt med ham på dødsleiet og holdt ham i hånden.

Det er en sørlandsvise, en vise om å komme hjem etter en lang dag ute på havet.

«Jeg synger meg en morgensang og heiser mine seil.

Må dagen bli meg varm og lang, og havet som et speil.

Må båt og garn og krok ha hell! Må herren ha sin takk! Og må jeg selv ha skråtobakk! Så sier jeg farvel!

Sett løkt på brygga imot kveld, og ta imot meg når jeg kommer».

Stemmen er gråtkvalt. De andre pårørende i krematoriet synger med ham, i en allsang.

Livssynsåpen begravelse

Det er litt over en uke siden bisettelsen i Haslum krematorium når Vårt Land møter Christian Alhaug på en kafé på Bekkestua senter.

Alhaug vil gjerne fortelle om bisettelsen i krematoriet. Den var så fin, synes han, akkurat slik han tror faren ville ha ønsket det hvis han hadde vært der.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også