‘Klarer diktet å sette ord på noe i ditt liv, er det et viktig dikt’

Trygve Skaugs populære dikt er bare design på siden, mener kritiker. – Jeg har mer, han må bare stålsette seg, svarer Skaug.

Reportasje

Som poet
burde jeg sikkert ty til
en metafor nå
men okei drit i det
jeg elsker deg

(Trygve Skaug)

Poeten Trygve Skaug har gjort det kunststykket å havne på bestselgerlistene – med en diktbok. Hans siste utgivelse Ikke slipp ble utsolgt fra forlaget Cappelen Damm på bare tre dager da den kom i slutten av januar.

Skaugs dikt leses og deles ikke minst av hans over 100.000 følgere på Instagram. Selv om leserne omfavner ham, har den nye samlingen høstet hard kritikk blant enkelte anmelderne. Morgenbladets kritiker Frode Helmich Pedersen mener den litterære kvaliteten rett og slett er for dårlig.

– Det er for mange klisjeer og plumpe setninger. Forfatteren mangler følelse for rytme og vers. Diktene er bare design på siden, sier Helmich Pedersen til Vårt Land.

Hvem bestemmer?

Uansett hva man måtte mene om innhold og form: Når Skaugs trøstende tone i dikt om kjærlighet og usikkerhet hos et mannlig jeg leses av så mange, må det da være et tegn på at han treffer noe i oss.

– Hvem er det egentlig som bestemmer hva som er poesi?

– Ingen bestemmer det. Dette er min vurdering. Men jeg kan begrunne den, og etter min mening virker det tilfeldig hva som blir et vers. Det gjelder for så vidt mye samtidslyrikk. Noe av det som gjør det vanskelig å vurdere lyrikk estetisk, er at alle kan språk, alle kan finne på setninger som klinger poesiaktig. Derfor krever det litt mer å gjennomskue hva som er skikkelig håndverk, svarer Helmich Pedersen.

– Det ser du fordi du er øvet, litteraturvitenskap er ditt fag.

– Ja, men det kan ikke være et vektig kriterium at han er populær. Da kan du legge ned kritikken. Men jeg respekterer  prosjektet han har. Han representerer en genuin utfordring til samtidslyrikken.

LES OGSÅ: Shakespeare utforsket et nytt språk for tilgivelse

Snur seg bort

Skaugs dikt peker på en mangel hos de fleste nåtidige lyrikere, ifølge Helmich Pedersen: De klarer ikke å tilfredsstille våre emosjonelle behov. Diktene henvender seg ikke til leserne.

– Samtidslyrikken står i en modernistisk tradisjon, fremhever han.

Helmich Pedersen peker på at det i den norske diktertradisjonen finnes en bjørnsonlinje og en ibsenlinje. Bjørnstjerne Bjørnson satte ord på folks lengsler håp, drømmer og sorger. Henrik Ibsen er mer «bergmannen» – unntaksmennesket som dyrker individuelle særegenheter. Sistnevnte ble viktigst i modernismen.

– Da fikk vi en form for dikting som ikke er fellesskapssøkende. Den var vanskeligere, og den svarte ikke til det lyriske behovet hos folk.

– Representerer Skaug bjørnsonlinjen?

– Jeg hadde håpet det, men da jeg leste Ikke slipp så jeg at det ikke gikk. Kvaliteten er ikke høy nok. Om du om ti-tjue år siterer Skaug til dine barn eller barnebarn, er det noe annet. Da har jeg tatt feil. Men det tror jeg ikke skjer.

LES OGSÅ: Holder en av Nord-Amerikas største forfattere fortsatt koken?

Truet kulturarv

I en artikkel i Bokvennens magasin BLA utdyper Helmich Pedersen hvorfor han mener at samtidspoesien er i krise: Den blir nesten ikke lest. Samtidig blir den ofte tatt i med silkehansker av kritikerne.

– Hva risikerer vi som samfunn å miste hvis samtidspoesi ikke lenger blir lest?

– Vi mister forbindelsen til våre egen kulturarv. Det går ikke an å opprettholde lesningen av poeter som Hans Børli, Jan Erik Vold, Sigurd Obsfelder eller Einar Økland uten å ha en levende diktkultur her og nå. Enhver litterær kultur er avhengig av at tradisjonen fornyes.

KULTURREDAKTØR ARNE BORGES KOMMENTAR: Det er ikke Instagram-poesiens skyld at den «seriøse» poesien ikke når ut

Vi skal være glade for at det skjer en bevisstgjøring rundt poesien.

—   Endre Ruset

Treffer unge

– Hvorfor skal han ta Trygve Skaug i det ene øyeblikket og samtidspoesien i det andre? Helmich Pedersen burde skrive mer om poesi og mindre om poesiens død, sier poet og kritiker Endre Ruset.

– Han kan gjerne mene at diktene er dårlige, men det er nå en gang slik at det er disse diktene som blir lest. Skaugs dikt har en plass i den kollektive bevisstheten, særlig blant yngre lesere.

– Mener du at håndverk er irrelevant i denne sammenhengen?

– Vi skal være glade for at det skjer en bevisstgjøring rundt poesien, svarer Ruset.

Ruset har besøkt flere skoler for å formidle litteratur til barn og unge.

– Når jeg spør unge om poesi, er det ofte Trygve Skaugs navn som kommer opp. De får gjerne sitt første møte med poesien gjennom hans tekster. Han treffer noe i dem.

Ruset deler ikke Helmich Pedersens vurdering om at samtidspoesien ikke engasjerer følelsene våre.

– Mange av diktene som er skrevet i dag berører meg, sier Ruset, og nevner Anne Helene Guddal, Steinar Opstad og Ingvild Lothe.

LES OGSÅ: Trygve Skaug slapp boka si foran hundrevis av tenåringer

Deilig utfordrende

– Det er veldig rett frem og ikke noe jeg kan misforstå, er Trygve Skaugs reaksjon på Helmich Pedersens vurdering av Ikke slipp.

Skaug sier han setter pris på at kritikere bruker tid på tekstene hans.

– Det hadde de ikke trengt å gjøre. Jeg synes det lærerikt og deilig utfordrende. Det er mer det enn at jeg tenker «søren altså». Samtidig er det litt sårt hvis noen mener det er et problem at jeg skriver. For meg hadde uansett det blitt feil om jeg skulle prøve å skrive noe som Helmich Pedersen ville like.

Skaug fremhever at han leser anmeldelser på den ene siden og tilbakemeldinger fra lesere som har et helt annet ståsted på den andre.

– Jeg opererer ikke med noe hierarki angående hvem responsen kommer fra.

– Hvorfor tror du diktene dine er så populære?

– Det er rart, men veldig hyggelig også. Jeg fikk nylig en melding fra ei som sa noe sånt som «takk for at du skriver, nå kjenner jeg meg ikke så alene om å føle dette». Også jeg kjenner på en glede over at andre har det som meg.

---

Trygve Skaug

  • Låtskriver, vokalist og poet, født i 1985.
  • Aktuell med diktboken Ikke slipp (Cappelen Damm).
  • En av de mestselgende lyrikerne i Norge.
  • Legger ut diktene sine på Instagram, hvor han har over 100.000 følgere.

---

Positiv poesi

Skaug forteller at han har følt en trang til å skrive dikt som kan gi leserne en positiv følelse.

– Jeg har tenkt at jeg ikke skal skrive noe som gjør at folk får en dårlig dag. Da blir det automatisk mindre brodd, men brodd er ikke målet med boka. Jeg kan skjønne at det er provoserende for noen.

Ikke slipp ligger tett opp til formen til den forrige utgivelsen, ungdomsboka Følg med nå. Skaug tror han kommer til å skrive annerledes senere, men akkurat nå er det denne oppskriften som gjelder.

– Jeg har mer, kritikerne må bare stålsette seg.

– Hvem bestemmer hva som er poesi?

– Jeg har ledet flere inspirasjons-workshops om skriving. Da tar vi gjerne en prat om hva et dikt er, og at det er lov å være en av dem som liker eller ikke liker et dikt ut fra egen magefølelse. Klarer diktet å sette ord på noe i ditt liv, er det et viktig dikt for deg. Det finnes ikke noen fasit, hevder Skaug.

Skaug representerer en genuin utfordring til samtidslyrikken.

—   Frode Helmich Pedersen, litteraturviter og kritiker

Alle kan nå ut

Helmich Pedersen er i sin kommentar i BLA inne på at popmusikken i sin tid kan ha tatt over noe av det lyriske behovet i befolkningen. Han trekker linjene videre til den såkalte Instagram-poesien, som i mange tilfeller er enkle visdomsord til bruk i hverdagen.
Selve formatet kan flere etablerte poeter med fordel benytte seg av, mener han.

– Svært få poeter og forfattere jeg kjenner legger ut noe av det de skriver på sosiale medier. Hvis de vil nå folk, bør de nok det. Men selv er jeg ingen fan av skjermene.

Ruset peker på at sosiale medier utfordrer måten vi tenker om poesi. Nå kan alle i prinsippet selv gi ut det de skriver, umiddelbart.

– Sosiale medier er «ville vesten». Det fører kanskje med seg en ambivalens hos forlagene, som vil kvalitetssjekke.

Selvpubliseringen har kommet for å bli, på godt og vondt, mener Ruset

– Poesien tar mer plass nå enn for 10-15 år siden. Det er en liten bølge nå.

Ifølge ham kan Instagram og forlagene fint leve side om side.

– Hvorfor satser ikke forlagene mer på Instagram? Det er fullt mulig å lage en Gunvor Hofmo-konto eller en Tor Ulven-konto som raskt kan få mange følgere. Eller hva med Snap? Jeg tror det kommer.

Hver sitt univers

– Jeg får ofte en idé ut fra en følelse jeg har, og så forsøker jeg å beskrive det med et bilde. Noe blir korte tekster, noe blir dikt og noe blir en sangtekst. Noen linjer blir spontant til – mens andre kanskje ikke er så spontane som de ser ut, forteller Skaug.

– Burde flere poeter vært på instagram?

– For min del har det i alle fall vært fint å kunne putte små tekster inn i hverdagen til folk. Diktene får ulik farge i forskjellige folks liv. På Instagram er diktet er prisgitt hva som ellers finnes i akkurat din feed.

– Hvilke poeter har du selv i bokhylla?

– Jan Erik Vold, Kolbein Falkeid, Aasmund Olavsson Vinje, Cecilie Cottis Østreng, Edvard Hoem, Rolf Jacobsen, Endre Ruset. Mye forskjellig.

LES OGSÅ: Dikt florerer på skjerm og papir

Brodd er ikke målet med boka. Jeg kan skjønne at det er provoserende for noen.

—   Trygve Skaug

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje