Les alt for bare 10 kr!

Raseri og glemsel i regnbuenasjonen

30 år etter at Nelson Mandela ble løslatt fra fengsel, stiller en ny generasjon spørsmålet: Tilgav vi for raskt?

Publisert 06. februar 2020

– Mye av det vi hadde lært på skolen, handlet om hvordan Sør-Afrika var en fredsnasjon, en regnbuenasjon. Men i virkeligheten murret fremdeles raseriet og sinnet i befolkningen, sier Koleka Putuma.

Hun holder på å lage mat når vi ringer henne i Cape Town. Når dette intervjuet går i trykken befinner imidlertid performance-poeten og scenetekstforfatteren seg i Bergen. Under Bergen internasjonale litteraturfestival skal hun blant annet samtale med lederen for the Nelson Mandela foundation, Njabulo Ndebele.

De er begge forfattere, og betydelige stemmer i dagens Sør-Afrika. Men mens Njabulo Ndebele forvalter arven etter Nelson Mandela, stiller Koleka Putuma spørsmål ved den.


Kompromiss

Koleka Putuma ble født i 1993, et år før Sør-Afrika hadde sitt første frie valg etter apartheid. Prestedatteren tilhører den såkalte «born-free» generasjonen, men opplevde at ideen om tilgivelse begynte å komplisere seg for henne da hun begynte på Universitetet.

Koleka mener at mange av Mandelas veivalg var kompromisser for å unngå et verst mulig utfall. Men kompromisset dekket over problemer som burde ha vært tatt tak i.

– Landet vårt kunne gått i retning av en blodig og voldelig situasjon. Velger du å håndtere konflikten ved å legge lokk på den, ved hjelp av et begrep om tilgivelse, eller lar du hatet som murrer få leve, og i verste fall lede til borgerkrig? Hadde det skjedd, ville det ikke være hvite liv som gikk tapt, men svarte.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også