Les alt for bare 10 kr!

Hun trodde ikke på Gud og ville ikke ha noe med kirken å gjøre. Så deltok hun i en begravelse som endret alt

Anita Reitan holdt minnetale i en begravelse da hun kjente at det var hennes egne verdier som sto på spill.

Publisert 06. februar 2020

Høsten 2015: En ung ansatt ved sykehuset der Anita jobber dør brått og uventet. Kollegene tar det tungt. Det er et ønske om at noen fra arbeidsplassen skal holde minnetale i begravelsen.

Anita Reitan velger å gjøre det. Selv om hun vet hun vil være på bortebane i en kirke, tar hun på seg oppgaven. Kjenner på at det er det minste hun kan gjøre.

Under minneordet skjer det noe:

Anita får så sterke smerter i magen at hun må mobilisere alt hun har for å gjennomføre talen. Det er noe med intensiteten i sorgen hun ser i blikkene i benkeradene. Hun beskriver følelsen slik:

– Det kjentes som om jeg brant opp innvendig.


Trengte hjelp

I timene etter begravelsen er tobarnsmoren fra Lørenskog helt satt ut. Hun er vekselvis varm og kald. Forstår ikke hva som foregår. Har på ingen måte forutsett at noe sånt skulle skje.

Hun forteller ingen ting til mannen sin, men går og legger seg. Håper å sove det av seg. En slik reaksjon må jo gå over.
Men nei. Hun sover dårlig. Og følelsen dagen etter er dramatisk:

– Det kjentes som om hele meg hadde revnet. Jeg er jo helsearbeider, så jeg forstår at det ikke hadde skjedd. Likevel: Den indre smerten var ubeskrivelig. Jeg skjønte umiddelbart at jeg trengte hjelp.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også