Les alt for bare 10 kr!

Frans og fattigdommen

Hva får hippe unge voksne til å fordype seg i en helgen fra 1100-tallet?

Publisert 18. januar 2020

På merkesteiner og lyktestolper langs pilegrimsveien til Assisi er det malt gule T-er – ikke ulikt turistforeningens røde her til lands. Men disse T-ene er tau, et kors formet som den siste bokstaven i det hebraiske alfabetet. Symbolet skal ha vært kjært for Frans, og bæres i dag av medlemmer av fransiskanerordenen, blant andre kristne.

I høst gikk jeg selv denne veien, og før vi kom til Assisi, som tårnet i hvit mur oppe på et fjell som en annen himmelborg, møtte vi mange på alder med oss selv: mennesker mellom 20 og 35.

De fleste var ikke veldig religiøse, og de hadde i varierende grad interesse for helgenen som levde mellom 1182–1226, men de hadde alle en lengsel etter et liv i større enkelhet. Noen hadde sagt opp jobben. Enkelte hadde byttet ut smartphonen sin med en gammel Nokia fra 90-tallet. De var opptatte av ting som surdeig og gode sko, slik norske middelklassehipstere er det. Eller, var de opptatte av det på en litt annen måte?


Venner på Veitvet

Noen måneder senere befinner vi oss i en rekkehusleilighet på Veitvet, Oslo øst. Jeg har vært her før. I forkant av pilegrimsturen til Assisi tok min medvandrer og jeg kontakt med Tom André Herland, som vi visste kjente sin Frans. Nå har han invitert tilbake. Utenfor, i mørket, raser t-banen forbi, med opplyste vogner og lyden av hastighet, metall, motor. Inne er det rødbetsuppe på ovnen og noe rødt i glassene, også. Et knippe unge voksne er samlet – i all beskjedenhet en mandagskveld – for å lære om Frans av Assisi.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også