Regjeringens fire partiledere - slik vil de sette verdimerker i det nye året

I felles nyttårsintervju tar Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) oppgjør med at Norge er «et kaldt samfunn». Samtidig inviterer de til livssynsamling.

Reportasje

Side ved side inviterer regjeringens fire mektige til samling om verdier når store avgjørelser tas i vår. Etter klimaåret synger de ut mot lettvint kritikk om at de ikke gjør nok.

Fra en rød sofa gir statsminister Erna Solberg og de tre andre partitoppene i regjeringen klare meldinger inn i et år der det kan komme til blåse tøffere rundt dem:

• De tar oppgjør med merkelapper om at de gjør Norge til «et kaldere samfunn».

• De slår tilbake mot «lettvint» klimakritikk – og mener de selv skaper troverdig fart.

• De serverer verdipolitikk som alle står inne for – og kommer med en politisk invitasjon om livssyn.

Nyttårsintervjuet i dagens Vårt Land er spesielt toppmøte: Alle fire partilederne i regjeringen skal snakke om verdier bak politikken de fører – og utfordringer for 2020. Ved årsskiftet er dette det eneste lengre avisintervjuet Solberg, Frp-leder Siv Jensen, Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad gir sammen.

Fører de fire Norge mot et «kaldere samfunn»?

Helt til høyre for de tre kvinnene i sofaen sitter den ferskeste på laget – KrF-leder Ropstad. Etter KrFs opprivende strid tok han partiet inn i Solberg-regjeringen i januar. For første gang siden 2005 hadde KrF egne statsråder og ble fort til angrepsmål.

– Dere sikrer «usosiale budsjettkutt», har opposisjonen i høst snerret mot Ropstad og KrF.
Beskyldninger om at regjeringen er «usosial» kommer hyppigere enn før. Og anklager om at Solbergs regjering faktisk fører Norge mot et «kaldere samfunn» har jevnt kommet fra Aps og Sps topper og fra de «røde» under KrFs retningskamp i fjor.

Hvordan reagerer de selv på slikt? Blir de opprørt, alle fire?

Solberg: «Det er en stempling av andre»

– Påstanden om kaldere samfunn er helt feil. Det å si at vi fører Norge i en kaldere retning, er polariserende. Det er en stempling av andre. I stedet for å diskutere innhold, saker og løsninger, så fester man merkelapper, sier Solberg og fortsetter:

– Kamp mot frafall i skolen, inkluderingsdugnaden og psykisk helse er jo blant regjeringens viktigste saker for å skape et varmt og inkluderende samfunn. Det er et grunnleggende verdisyn for borgerlige politikere å gi folk muligheten til å klare seg selv, sier Solberg.

Blir Siv Jensen noen gang sinna?

– Nettopp Frp får ofte skylden for å flytte regjeringen i en «usosial retning». Blir du sint av slikt, Jensen?

– Jeg har vært så lenge i politikken at mye skal til for at jeg blir sint. Men jeg registrerer at det er viktig for noen på sette merkelapper på regjeringen. Vi tar alle beslutninger kollektivt. Vi har ulike roller, men min er å legge frem statsbudsjettet på vegne av regjeringen. Ikke på vegne av meg selv, svarer hun.

Grande kaster seg inn:

– Det politiske skillet i dag går mellom dem som mener at bedre alltid er mulig – og de som mener alt var bedre før. Det siste gjelder opposisjonen, som nå vil reversere alt. Det er drømmen om fortiden – mens vi har drømmen om framtiden. Troen på reformer, at vi faktisk skal utvikle oss og strekke oss for å gjøre det bedre for fellesskapet, er i ferd med å bli et klart skille i politikken.

Hør hvilke politiske ønsker Trine Skei Grande, Siv Jensen, Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad har for 2020

Ropstad: Folk hadde blitt overrasket hvis de visste

– Og du Ropstad, blir du sinna av anklager om «usosiale kutt»?

– Det er en virkelighet som virkelig ikke stemmer: Mange hadde vært overrasket hvis de visste hvor sterkt diskusjonene våre internt faktisk handler om hvordan vi virkelig kan hjelpe dem som virkelig trenger det: De som ikke har råd til å sende barna i barnehagen og at så mange mennesker faller utenfor i samfunnet. Hovedoppgaven i 2020 er å legge til rette for at enda flere kan mestre livet.

Unge vil redde kloden – slik svarer de fire om klimaengasjementet

Også truende rapporter om en varmere klode har gjort det hett for regjeringen: Grønne opposisjonspartier, miljøaktivister og ikke minst tusenvis av klimastreikende ungdommer har trykket på med anklager om at de fire «ikke gjør nok». Brennende, unge stemmer har ropt på tiltak som haster. De vil redde kloden.

– Hva slags vekker har klimaprotestene dette året vært? Hvordan svarer dere på utålmodigheten?

– Engasjementet er positivt og viktig. Det bidrar til å bevare oppmerksomhet rundt klimautfordringer, som enhver ansvarlig politiker uansett må forholde seg til. Men utslippene går nå ned for tredje år på rad, og er nå på samme nivå som på midten av 90-tallet. Alt tyder på at klimautslippene fortsetter nedover i år også, fordi petroleumssalget har falt såpass mye.

Klimakamp – et felt der statsministeren sier grepene «tar tid»

Regjeringens sjef blir engasjert når hun snakker om klimaprotestene: Store omstillinger må nødvendigvis ta tid før de virker – selv om utålmodigheten er stor.

– Den største utfordringen er at klimakutt krever teknologiutvikling, noe vi bidrar til blant annet gjennom Enova. El-bilpolitikken virker og gir nå resultater. Nå skal vi i gang med nyttetrafikken. Dette er store investeringer som gir konkrete resultater. Men det tar tid, forklarer hun.

Solberg: Høstens valg var ikke noe klimavalg

Hun imøtegår også bildet av klimaprotest, som i 2019 har dominert overskrifter og politikk. Det stemmer ikke helt. Spesielt det at høstens valg var et «klimavalg»:

– Det er skrevet mye om protester. Men valgresultatet var ikke et klimavalg, annet enn i Oslo kanskje. Sp er for øyeblikket et utydelig klimaparti. De går jo mest frem. Det er ikke slik at valget nødvendigvis er representativt for klimaprotestene.

Hun advarer mot at utålmodigheten hos mange klimaaktivister også kan slå tilbake:

– Endringene i klimapolitikk har stor betydning for den enkelte. Om du gjør paniske handlinger som skal virke symbolaktig riktig, kan det faktisk kan øke motkreftene mye. Det har jo skjedd en del steder.

---

Solbergs lag

  • 22. januar i 2019 ble Erna Solbergs regjering utvidet og KrF fikk inn tre statsråder. Dermed var det borgerlige prosjektet blitt en flertallsregjering.
  • Erna Solberg ble statsminister i 16. oktober 2013, etter borgerlig valgseier måneden før. Solberg rundet altså seks år som regjeringssjef høsten vi har bak oss.
  • Siv Jensen overtok i mai 2006 som Frps leder etter Carl I. Hagen. Hun ble finansminister i Solberg-regjeringen da den ble dannet i 2013 og har hatt samme posten siden.
  • Trine Skei Grande har vært Venstres leder siden april 2010. Da overtok hun etter Lars Sponheim. Grande ble utnevnt til kulturminister da Venstre gikk inn i Solberg-regjeringen i januar 2018.
  • Kjell Ingolf Ropstad har vært KrFs leder siden april i år – og ble Knut Arild Hareides valgte etterfølger. Ropstad fikk posisjonen som barne- og familieminister da partiet gikk inn regjeringen i vinter. Det var året etter Venstre.

---

Grande: Hadde bare mammaene og pappaene også stemt grønt

Venstre-leder Grande nikker til statsministeren og støtter Solbergs tolkning av valgresultatet:

– I klimasaken har ungdommene mange som hører på dem innenfor politikken. Men de har ikke så mange mammaer og pappaer som faktisk stemmer ut fra det barna sier. Det var ikke noe grønt valg i høst.

Hun rister i opposisjonen, og stempler den som «splittet om alle de viktige miljøgrepene».

– Derfor er det vi som har farten – og er i front med grepene. Vi ser ingen nye forslag fra de andre, bortsett fra at de legger litt mer penger oppå det som regjeringen nå gjør.

Ropstad forteller om en «begredelig» tid

– Hvis folk ikke skjønner at dere gjør mye – har dere ikke da et kommunikasjonsproblem?

Jensen: – Jeg er enig med statsministeren. Vi skal ha respekt for engasjementet, men det er nyanser her og delte meninger. Vi har mye å være stolt av. Vi har lagt frem klimapolitikk fra dag én, som nå gir resultater. Utslippene er de laveste siden 1995, laveste per innbygger på over 30 år, sier hun og fyrer løs:

– Hvis man virkelig skal protestere noe sted, må man også gå løs på den delen av verden som ikke har satt noen prislapp på klimautslipp. Det er fortsatt sånn at 80 prosent av utslippene i verden ikke har noen prislapp. Norge har hatt det i 30 år.

Ropstad: – Jeg satt i energi- og miljøkomiteen under de rødgrønnes styre i 2013. Det var begredelig. Den gang var det jo våre partier som fremmet forslag for å få ned utslipp.

Klimakravene ble dessuten skjerpet i Granavollen-plattformen, men jeg er overbevist om at vi vil fremme mange andre forslag også. Kommende «Klimakur» er ett tiltak. Jeg er glad for at klima opptar svært mange.

Det må ikke ende opp i at alt dreier seg om oljepolitikk.

—   Statsminister Erna Solberg

Solberg tar pressen litt i skole – om klima

Men Solberg er ikke ferdig og kommer med et nyttårsønske for 2020. Hun tar pressen litt i skole:

– Ønsket mitt er en journalistikk som faktisk går inn i substansen i klimadebatten: Hva skal vi løse? Hvordan? Hva er viktigst? Det må ikke ende opp i at alt dreier seg om oljepolitikk. Det blir av og til litt sånn lettvint, med krav om flere mål og enda større ambisjoner. Det viktigste nå er å levere på de ambisjonene vi har. Norge har dessuten inngått en bindende avtale med EU om å kutte utslippene med minst 40 prosent fra 1990 til 2030.

Hvilket verdiavtrykk skal stå etter dem?

Da regjeringsplattformen var klar, var KrF stolt av løftet om å «stå opp for» landets «kristne og humanistiske arv og tradisjon». Når Vårt Land utfordrer de fire om hva slags verdier de vil prege hverdagspolitikk med, snakker de seg varme om det motsatte av et kaldt samfunn.

– Hvilket verdiavtrykk skal stå etter dere når regjeringsperioden er omme?

– Vel, det er mange år igjen av regjeringens virke, korrigerer en lurt smilende statsminister.

Ropstad: – En verdi som bør stå igjen, er at enda flere bryr seg om andre – og tar ansvar for andre. At vi enkeltmennesker også må ta ansvar for menneskene rundt oss. Det offentlige skal være sterkt, det skal være sikkerhetsnett for dem som trenger det mest. Men en gjenomgående verdi hos alle fire, er at vi vektlegger velferdssamfunnet: De små fellesskapene, familien, frivilligheten, lokalsamfunnet – bedriftene.

Grande: – Ja, friheten til hvert enkelt menneske bør være utgangspunktet. Vi er partiet som alltid setter dette først. Regjeringen jobber for borgerne i samfunnet – ikke for systemene. Det er en tone som samler oss. Det handler både om den lille mann mot de store systemene, men også om barnehager og

SFO for de som trenger det mest

Jensen: – Jeg vil også nevne frihet som den viktigste verdien. Frihet til å velge og til å bestemme mer over eget liv og penger. Vi vil for eksempel ha private tilbud i velferden for å gi de eldre bytterett, ikke bare klagerett. Det er noe som forener våre partier.

Statsministeren snur praten med et annet perspektiv:

– Internasjonalt jobber vi med bærekraftsmål, der slagordet er «leave no one behind». Da tenker vi på de fattigste i verden. Men det er jo sånn i Norge også. Det vi jobber mest med, er at dette samfunnet ikke skal la noen gå ut på dato i kunnskaper og kompetanse. Vi må sørge for å løfte noen av de svakeste slik at de kan mestre seg selv.

Derfor vil ikke regjeringen «kaste penger» etter folk

Regjeringen skal nemlig huskes for å jakte løsninger som treffer – ikke bare ha «kastet penger» etter problemene.

– Av og til høres det hardt ut når vi snakker om «arbeidslinja». Men det er jo en måte å jobbe på slik at folk faktisk skal kunne mestre livene sine, sørge for familien og klare å delta i samfunnet vårt. Summen av det denne regjeringen gjør, er at alle skal kunne få være med i utviklingen. Dette er synet på enkeltindividet i de store prosjektene våre, fortsetter Solberg.

Jensen:

– Alternativet er jo at staten skal være alt for alle, selv om man ikke har behov for det. Det er en veldig dårlig måte å bruke penger på. Folk skal kunne ta reelle, frie valg, og det offentlige skal støtte opp med mekanismer for dette. Fra opposisjonen høres ut som det er politikerne som skaper bedrifter. Men det er jo ikke det. Det er hardarbeidende mennesker i det ganske land. Vi må la folk få lov til å lykkes.

Av og til høres det hardt ut når vi snakker om «arbeidslinja». Men det er jo en måte å jobbe på slik at folk faktisk skal kunne mestre livene sine.

—   Statsminister Erna Solberg

Slik ble Ropstad en forskjell for dem

For Solberg var fjoråret historisk og oppfylte en politisk drøm: Å samle alle de fire partiene i samme regjering. Med KrF på laget ble regjeringen enda mektigere. For sammen har de fire flertall. Rød og grønn opposisjon kan knapt flytte noe i Stortinget.

Men KrFs og Ropstads inntreden var slett ikke støyfri. Gjennomslag han fikk skapte en ny, polarisert abortdebatt.

– Hvilken forskjell har KrF bidratt til, Solberg?

– Vi får nå flere av diskusjonene over bordet og bedre bryning internt på sakene. Og KrF tok jo et genuint engasjement for barn inn i regjeringens arbeid. I familiepolitikken er det litt flere utfordringer når vi er fire i regjering og det vi leverer ikke kan ankes i Stortinget.
I livssynspolitikk var det viktig å påvirke innenfra.

– Hvordan er det blitt annerledes for KrF, Ropstad?

– Diskusjonene oss imellom foregår jo nå på innsiden. I familiepolitikken er avtrykkene våre tydelige. Også om landbruk, klima og utvikling har gjennomslaget vært godt. I forslaget til ny livssynspolitikk var viktig for resultatet at KrF kunne påvirke innenfra.

Jensen trekker frem økt barnetrygd, økt satsing på frivillighet og fritidskortet for barn som gjør at flere kan delta på fritidsaktiviteter.

– Det er tre gode KrF-gjennomslag som også vi støtter.

«Der ser vi jo at Sp går baklengs i miljøsaker»

Grande har lyttet – og skildrer hvordan det med KrF på laget også er skapt nye skiller i norsk politikk.

Grande: – Tidligere handlet omtalen av statsbudsjettet om forskjellene på partiene våre. Nå handler det om forskjellen mellom oss – og den andre siden. Der ser vi jo at Sp går baklengs i miljøsaker og at de andre er mer opptatt av at de små ordningene skal gjelde alle – i stedet for å løfte de som trenger det. De gir en bitteliten nedgang i prisene til alle – mens vi har gitt billigere barnehage for nettopp dem med dårligst råd. Prosjektene våre står seg derfor godt i møtet med opposisjonen.

Jensen: – Vi ser mye større uenighet i opposisjonen, som tar mål av seg å samarbeide og velte denne regjeringen. Hvis jeg var velger, så hadde jeg vært urolig for det: Hva i alle dager skal komme ut av det samarbeidet og den alliansen der? Vi samarbeider godt når alle fire er i regjering. Vi har lært oss godt å kjenne gjennom mange, mange år. Da vet vi også hvor uenighetene våre er. Men disse er ikke større enn at vi vet hvor de kommer.

De spriker om livssyn – og det er en styrke

Selv om det i et nytt år fortsatt blir støy om klima, ulikhet og skatt, vil vedtak av ny trosfinansiering og livssynspolitikk være blant Stortingets største saker i vår. Svært mange med nærhet til menigheter og dem som er opptatt av kulturarv i møte med mangfoldet, er spent på utfallet.

I regjeringen er Ropstad livssynsministeren. Men partiene i regjeringen rommer syn som egentlig speiler hele bredden i livssynspolitikken. Venstre ønsker eksempelvis en sekulær stat – Frp vil kutte hele livssynsstøtten, men fortsatt betale for gamle kirkebygg.

– Hva slags styrke er det at partier med så stor bredde samles om livssynspolitikk og at Norge skal være et «livssynsåpent samfunn»?

– Det er en styrke, mener stats­ministeren bestemt.

– Det betyr at vi finner gode kompromisser i et spenningsfelt og kan trekke med oss hele Stortinget. Det blir ­spennende å se hvordan de andre partiene vil posisjonere seg til forslaget vårt, fortsetter hun.

Her vil ikke Jensen ha noen spiss kamp – hun ber om samling

Som fagstatsråd var det Grande fra liberale Venstre som først startet regjeringens jobb med den nye livssynspolitikken.

– Men Ropstad førte arbeidet videre. Det er et godt bevis på grunntonen vår i regjering, at livssynspolitikk ikke ble noe problematisk, sier Grande.

Ropstad: – Mottakelsen som forslaget vårt fikk i Stortinget, viser mye enighet om viktige punkter. Det vil være en styrke for hele livssynsfeltet. Som fagstatsråd er har arbeidsoppdraget mitt vært mest mulig samling.

Jensen: – Dette er jo ikke saker som egner seg for knappe flertall – og der man spisser frem en kamp som gjør at det blir usikkerhet om verdifundamentet vårt, uansett hvem som sitter i regjering. Det verdimessige her handler om å anerkjenne den kulturarven vi har.

Den gang livssynsdebatt var «en slagmark» – Solberg forteller

Overfor de andre i sofaen trekker Solberg noen lange linjer. Hun minner om hvordan livssynspolitikk over tiår har endret seg fra harde oppgjør til mer samlende politikk:

– Da jeg gikk inn i politikken, var formålsparagrafer i barnehage og skole en slagmark. Det var virkelig et stort skille, der SV ville ta ut alle referanser til kristendom.

Men for et tiår siden overrasket stortingspartiene med å få til bred enighet om statskirkeordningen, grunnlovsendringer og nye formålsparagrafer for skole og barnehager.

    – Vi la vekt på fellesverdiene – uten at vi brukte religion som begrunnelse. Vi vektla verdier som i vår kultur kommer ut fra et kristent perspektiv og som er blitt et humanistisk perspektiv etter hvert.

Statsministeren kommer med en invitasjon om samling

Statsministeren inviterer nå til ny politisk samling om tros- og livssynsforslagene denne våren:

– Jeg håper vi klarere å få til dette videre også. Det handler om identitetsbilder for Norge, som vi ikke trenger å polarisere så ekstremt mye.

LIKTE DU DENNE? LES MER OM NORSK POLITIKK:

· Mener KrF kan bli langt større enn 4 prosent: – Men partiet må tåle noen Frp-seire, sier KrFs generalsekretær

· Berit Aalborg: «Politisk sett sto 2010-tallet i Frps tegn»

· KrFs retningskamp i 2018 var unik politisk historie. Tida etterpå har vært like dramatisk - 2020 kan bli et skjebneår

· Hareide går ut av politikken – ferdig med Stortinget og avlyser omkamp

· Venstre-leder Trine Skei Grande: – Man går ikke inn i regjering for å bli populær

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje