Les alt for bare 10 kr!

Gud i sin alminnelighet

Dag Solstad syns det er merkelig at folk ikke ser at ­mange av bøkene hans kort og godt handler om Gud. Helt naturlig. Det er del av livets alminnelighet å spørre om Han finns.

Publisert 25. desember 2019

– Hvis jeg sier trøst, hva sier du da?

– Hva?

– Trøst.

– Trøtt?

– Ordet trøst, hva sier det deg?

– Ingenting.

Pause.

– Nei, da sier jeg ingenting. Jeg vet ikke. Trøst?

Pause.

– Trøst, ja ... ja trøst vet jeg hva er. Det skjønner jeg mer enn trøtt – trøst, trøst, ja, hvis vi snakker om trøst innenfor en religiøs sammenheng, som er ganske naturlig, så var ikke det noe jeg hadde behov for i det hele tatt da jeg var yngre. Da jeg var svært ung, var det heller spørsmål om eksistens, og om det ondes problem. Spørsmålet om trøst og nåde, det er vel noe som eventuelt har ­dukket opp senere.

– Du sier eventuelt?

– Ja, jeg sa det ...

– Har det dukket opp?

– Ja, det har det, faktisk. Men ikke særlig mye i religiøs sammenheng, men i litterær – at vi via litteratur ... at litteraturen har en viss funksjon av å være trøst. Litteratur er jo en ensom prosess, leseren er alene med en annens verk, en annens bøker. Det stemmer nok, ja. Jeg har vært inne på at jeg kanskje skulle brukt mer av det poenget hvis jeg skulle skrive om litteratur, fremover. Litteraturen kan være trøst.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også