Les alt for bare 10 kr!

Ingen marionette for Gud

Ny generalsekretær i Kristelig Studentforbund, 
Aurora Marie Nome, mistet moren sin da hun var 17 år. 
Da raknet hele hennes forståelse av troen.

Publisert 14. desember 2019

‘Det siste folk i utsatte områder vil ha er sympati, at vi skal synes synd på dem. De vil at man skal gjøre noe. Dra hjem for å fortelle det man har opplevd’, sier Aurora Marie Nome.

I lokalene til Kristelig Studentforbund i Oslo sitter Aurora Marie Nome. Det knapt to måneder siden hun ble ansatt som generalsekretær i ­«Forbundet», som studentorganisasjonen populært kalles.

Forbundet ble opprettet i 1981, og har siden den gang vært en radikal og progressiv kraft i ­Kristen-Norge. Det er ingen klisjé å si at Forbundets historie sitter i veggene til Nomes arbeidslokale. Forbundet overtok bygården i 1911, og inneholder blant annet et kapell fra 1920-tallet som minner mest om et bedehus på Sør-Vestlandet. Bortsett fra regnbueflagget over alteret.

Langs veggen i hovedrommet henger flere titalls portretter av tidligere lederskikkelser i Forbundet, en påminnelse om oppgaven Nome har foran seg. Er hun nervøs? Ja. Men det er noe med å kaste seg uti ting, ifølge henne selv. Holdningen har tatt henne fra en liten bygd på Sørlandet til Palestina og Madagaskar.

Oppvokst i bibelbeltet

For Nome er egentlig sørlending, selv om det ikke høres slik ut. Østlandsdialekten skyldes at hun som liten flyttet frem og tilbake fra Oslo.
Men mesteparten av barndommen tilbrakte hun i Marnardal, like utenfor Kristiansand. Hun vokste på en gård i en aktiv kristen familie i Den norske kirke. Hjemme var det ifølge Nome høyt under ­taket, men storfamilien, som resten av Marnardals innbyggere, beskriver hun som konservative kristne.

– Den bakgrunnen gjør nok at jeg skiller meg ut i Forbundet, som er ganske progressivt, sier hun.

De fleste har vært gjennom det samme: Den ­tiden i slutten av tenårene når spørsmålene setter ­barnetroen i et nytt lys – eller forkaster den. Det var i løpet av årene på Mandal videregående skole at Nome merket at hun skilte seg fra de andre kristne elevene: Hun hadde store problemer med at man fordømte homofili, og innså at hun var feminist.

– Jeg forstod ikke at man kunne forene det med troen på Gud, sier hun.

– Påpekte folk at du stakk deg ut?
– På en måte. Jeg har alltid vært litt konfliktsky også. Jeg stilte jo spørsmål ved ting, men jeg ­pushet ikke så hardt, sier hun.

I årene mellom 2007 til 2011 gikk Nome i en bibelgruppe drevet av lokale kristne ungdommer i Marnardal. Her opplevde Nome motstand når hun stilte spørsmål om religiøse sannheter, særlig om homofili.

– Alle sa at homofili var noe man må helbrede. Det syntes jeg var vanskelig å skjønne, sier hun.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også