Les alt for bare 10 kr!

Hans far skrev jødenes historie: De mistet 70 familiemedlemmer, men snakket lenge lite om jødeforfølgelsene

Etter krigen vegret norske jøder seg for å snakke høyt om den ufattelige tragedien som hadde rammet dem. For Oskar Mendelsohn ble det en livsoppgave å bryte stillheten.

Publisert 06. desember 2019

Leif Arne Mendelsohn passer klokka. Klokken 16 skal han være på plass på Ullevål for å hente barnebarna. Deretter skal han følge de to til Cheider, den jødiske kveldsskolen. Akkurat slik foreldrene hans også gjorde det. Sammen dro besteforeldre og barnebarn ned til synagogen i Bergstien.

– Tradisjonene går igjen, smiler 72-åringen.

Men sine egne besteforeldre møtte Leif Arne Mendelsohn aldri.

De som ble borte

Thora og Aron Mendelsohn het de. Og portrettene deres henger som sort-hvitt fotografier på stueveggen. De kom fra Litauen, het opprinnelig Fisher, men tok navnet Mendelsohn og slo seg ned i Trondhjem. Her etablerte de både en stor familie, egen klesforretning, og etter hvert en konfesjonsfabrikk.

Da de to døde, i 1943, hadde de opplevd en krigstid som spant mellom fortvilelse og et skjørt håp. Skjebnen, som de delte med så mange andre, ble det etter krigen nesten tyst om. Da historien for første gang skulle skrives, om hva som hadde skjedd med de norske jødene, ble det sønnen deres, Oskar Mendelsohn, sitt lodd.

– Mange skjønte ikke at han orket å ta fatt på materien. Den gang var det vanlig blant norske jøder, at det som hadde skjedd før og under krigen ikke ble snakket om. Man snakket om de som «ble borte», ikke om at de hadde blitt brutalt myrdet, minnes sønnen Leif Arne.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også