Asyladvokat: – Stålsett har ikke gjort noe rettsstridig

Det har vakt oppsikt at pensjonert biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, må møte i retten før jul. Han risikerer 45 dagers fengsel for å ha hatt den ureturnerbare asylsøkeren Lula Tekle ansatt hos seg i flere år. Den tidligere biskopen innrømte at han hadde brutt loven i et stort Vårt Land-intervju

Nå går Norges mest kjente asyladvokat i rette med hele premisset om at Stålsett har gjort noe rettsstridig. Det har han ikke, mener Arild Humlen.

Militærdiktaturet Eritrea

Han tar forbehold om at han ikke kjenner Tekles sak ordentlig, men konklusjonen hans er likevel tydelig. Den kommer, som så ofte med jurister, på slutten av et langt resonnement.

Det hele begynner i militærdiktaturet Eritrea, som ifølge Humlen i praksis har hatt livsvarig allmenn verneplikt siden årtusenskiftet. Lula Tekle ankom Norge i september 2000 og hevder hun er eritreisk.

– Personer som forlater Eritrea ulovlig – det vil si stort sett alle som ikke har tjenestegjort – kan ved tvangsretur eller frivillig retur bli innkalt og/eller straffet som desertører for så å overføres til livsvarig nasjonaltjeneste, skriver Humlen i en e-post til Vårt Land.

Tekle skal ikke ha avtjent nasjonaltjeneste. Hun skal ha flyktet i 1991. Eritrea ble først selvstendig i 1993.

– I nasjonaltjenesten er kvinner særlig utsatt for alvorlige overgrep. Hvis en kvinne i tillegg straffes som desertør, møter hun så ille forhold i varetekt eller soning at det krenker grunnleggende menneskerettigheter, skriver Humlen.

FN og USA: Risikerer tortur

Asyladvokaten lister opp uttalelser som en rekke aktører – fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til det amerikanske utenriksdepartementet – har kommet med siden årtusenskiftet.

De fastholder at kvinner som ikke har avtjent verneplikt og har forlatt Eritrea ulovlig, ikke skal returneres fordi de kan utsettes for mishandling og tortur ved retur, ifølge Humlen. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) forbyr tortur og mishandling.

– Både tvangsretur og frivillig retur ville i hele perioden kvinnen har oppholdt seg i Norge, i utgangspunktet ikke kunne gjennomføres på grunn av fare for alvorlige overgrep og reaksjoner, skriver Humlen.

Eritreiske kvinner i en slik situasjon må anses som «de facto ureturnerbare», mener advokaten.

Å leve i et land i 19 år uten slik meningsfull sysselsetning er nedverdigende behandling.

—   Asyladvokat Arild Humlen

Arild Humlens konklusjon

– Ureturnerbare som blir værende i Norge over lang tid uten at staten er i stand til å returnere – eller der det foreligger absolutte hindringer – har rett til et liv i menneskeverdige former. Det vil innebære at de bør ha rett til meningsfull sysselsetting, skriver Humlen i e-posten.

Alle utlendinger i Norge har krav på å bli behandlet i samsvar med internasjonale minimumsstandarder, som fastslår at ingen skal behandles nedverdigende – uavhengig av status i oppholdslandet, forklarer asyladvokaten, som nå er fremme ved konklusjonen:

– Å leve i et land i 19 år uten slik meningsfull sysselsetning er nedverdigende behandling. Etter min mening er ikke Gunnar Stålsett sin handling for å avhjelpe denne situasjonen rettsstridig i lys av våre internasjonale forpliktelser.

Stålsett er tiltalt for å ha brutt Utlendingslovens paragraf 108 om «forsettlig eller grovt uaktsomt [...] bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven». Asylsøkere med endelig avslag på opphold har ikke lov til å arbeide i Norge.

Oslo-politiet ønsker ikke å kommentere Arild Humlens vurdering.

• LES OGSÅ: Dette er de papirløse, som lever på utsiden i blant oss

Lula ble ikke trodd av UDI og UNE

Lula Tekle fikk første avslag på søknad om asyl i 2001 og har klaget på avgjørelsen flere ganger, skriver NRK, som har lest dokumentene i saken hennes.

Tekle hevder det er farlig for henne å reise tilbake til Eritrea, blant annet fordi hun var forlovet med en etiopisk offiser og at det fører til utstøtelse, ifølge statskanalen.

Det er UDI og UNE uenig i. UNE stiller også spørsmål ved om Tekle er eritreisk statsborger. Hun hadde ikke identitetspapirer da hun kom til Norge. Selv sier Tekle at det ikke var mulig å få tak i da hun forlot landet.

Vårt Land får opplyst av Tekles støttespillere at hun først skal ha flyktet til Sudan, så tilbake til Eritrea der hun ble fengslet, så videre til Etiopia, Kenya og til sist Norge.

• LES OGSÅ: Lulas skjebne vekker reaksjoner. Les innlegget «Hvem skal holde Lula i hånden når hun dør?»

Du er i realiteten ute av stand til å dokumentere identiteten din som eritreer.

—   Asyladvokat Arild Humlen.

Catch 22: Umulig å dokumentere identiteten din

Vårt Land har forelagt Arild Humlen denne informasjonen. Å ha vært forlovet med en offiser fra erkefienden Etiopia «vil åpenbart høyne risikoen for reaksjoner ved retur til Eritrea», mener advokaten.

Han synes fluktruten høres sannsynlig ut. Hvis språklige avvik tydet på at Tekle ikke er eritreisk, ville norske myndigheter helt sikkert avdekket det, mener Humlen.

– Som eritreer er du i realiteten ute av stand til å dokumentere identiteten din som eritreer. ID-dokumenter fra Eritrea er generelt vanskelig å få tak i og norske utlendingsmyndigheter vektlegger dem ikke, sier han.

Kan Norge nekte dem opphold?

Én ting er Gunnar Stålsetts skjebne. Humlen stiller spørsmål ved om Norge i det hele tatt kan nekte å innvilge oppholdsrett til asylsøkere med endelig avslag på opphold når de har vist seg ureturnerbare i nær 20 år.

– I et så langt tidsperspektiv vil staten ha plikt til å etablere rammer rundt utlendingens tilstedeværelse som ikke er nedverdigende og urimelige. Etter min mening vil en «oppbevaring» av mennesker uten rettigheter til helse, arbeid og tilfredsstillende livsvilkår være nedverdigende og ikke «nødvendig», skriver Humlen i e-posten.

Han henviser her til EMK, FNs erklæring om utlendingers rettigheter og FNs konvensjon om statsløse.

Papirløse vekker debatt. Arne Viste og Gunnar Stålsett kan havne i fengsel.

Stålsett må møte i retten rett før julaften: – Jeg er forberedt

Papirløse Lula Tekle har jobbet hos Stålsett: – Jeg vil ta hans fengselsstraff

Arne Viste nominert til Petter Dass-prisen: «Kristentroen gjør at jeg kan ta en risiko»