Les alt for bare 10 kr!

Da kommunistene overlot jula til kirken

I Russland og deler av det tidligere Sovjetunionen er de sekulære, kommersielle elementene i julefeiringen flyttet til nyttår. Resultatet er at kirken får jula for seg selv.

Publisert 30. desember 2019

Den russisk-ortodokse kirke følger fortsatt den julianske kalenderen, framfor den gregorianske som resten av Europa (og det russiske samfunnet) går etter. Det betyr at julaften i Russland er 6. januar. Men julaften i Russland er en stille, privat, og religiøs kveld. Juletreet er blitt til nyttårstre, og barna får nyttårsgaver av Fader Frost og hans datter Snøprinsessa (Ded Moroz og Snegurotsjka).

De nye nyttårstrærne

Etter maktovertagelsen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen, slo kommunistene i Sovjetunionen raskt ned på alle former for religiøse feiringer. Først i 1935 våget den ukrainske partifunksjonæren Pavel Postysjev seg fram i partiavisa Pravda, med et innlegg der han foreslo å erstatte de forbudte juletrærne med nyttårstrær. Juletrærne var faktisk blitt forbudt under tsaren i 1916, som en tysk og dermed fiendtlig praksis.

For Postysjev slutter historien på tragisk vis. Etter å ha ført an i utrenskningene av motstandere i det ukrainske kommunistpartiet, ble han selv utpekt som fiende av Stalin og henrettet i 1939. Men etter 2. verdenskrig ble forslaget hans tatt inn i varmen.

Fra 1947 ble 1. januar en helligdag i Sovjetunionen – den eneste helligdagen uten politiske innslag. De neste 40 årene ble nyttår til den største feiringen på kalenderen – og tradisjoner som fortsatt lever den dag i dag ble etablert.

ANNONSE
I Russland er det Fader Frost (Ded Moroz) og hans datter Snøprinsessen (Snegurotsjka) som deler ut gaver. FOTO: Wikipediabrukeren "yogi555"
ANNONSE

Salater og TV-sendinger

Middagen består av russiske klassikere som olivjesalat (det som i resten av verden kalles russisk salat), og «sjuba» (sild under en «pelskåpe» bestående av poteter, løk, gulrøtter, rødbeter og majones).

Så går det i gatefester og fyrverkeri – og TV. I løpet av kvelden vises blant annet et Kvelden før kvelden-aktig program kalt Det blå lyset, og den legendariske filmen Skjebnens ironi. Første gang den ble vist på sovjetisk TV, i 1976, skal den ha blitt sett over 100 millioner. Da den ble sluppet på kino sommeren etter, ble det solgt sju millioner billetter.

Sovjetisk arkitektur på sitt beste

Hovedpersonen Zhenja skal egentlig hjem til forloveden, blir satt på et fly til en annen by, men er så full at han ikke vet hvor han befinner seg. Da hjelper det ikke at boligblokkene, møblene, til og med husnøklene er så like at han kommer seg inn i en leilighet med samme adresse som hans egen, uten å merke forskjell. Den unge kvinnen som bor i leiligheten kommer hjem, deretter kommer også forloveden hennes, og forviklingar oppstår. «Denne filmen er blitt Russlands svar på «Grevinnen og hovmesteren», bare 15 ganger så lang,» skrev NRKs Moskva-korrespondent Morten Jentoft i 2016.

Sjokkerende avgang før årtusenskiftet

TV-kvelden avsluttes med en nyttårstale fra president Vladimir Putin rett før midnatt, en tradisjon som begynte med Leonid Bresjnev på 1970-tallet. Der oppsummerer han årets framganger og den generelle statusen for landet.

I 1999 fikk imidlertid mange russere nyttårsdrinkene i halsen. Istedenfor Boris Jeltsin var det den da ganske ferske statsministeren Vladimir Putin som avholdt nyttårstalen. Den hardt pressede og etter hvert svært syke presidenten hadde valgt å trekke seg på nyttårsaften, ved inngangen til et nytt årtusen. Dermed ble Putin fungerende president.

«La meg gjøre det helt klart at det ikke vil være et minutt med maktvakuum i dette landet,» uttalte Putin i nyttårstalen. 90-tallets kaotiske tilstander lå fortsatt ferskt i russernes minner.

Den røde plass i Moskva pyntet til nyttårsfeiring i 2019. Feiringen minner sterkt om de verdslige delene av vestlig julefeiring.

Moskva regjerer

Etter at presidenten har utropt «S novym godom!» (Godt nytt år) kimer klokkene fra Kreml og TV-kanalene spiller den russiske nasjonalsangen. Alt sammen foregår på Moskva-tid, enda landet består av ytterligere ti tidssoner.

ANNONSE

Jul er religiøst, men likevel populært 

7. januar står nyttårstrærne fortsatt i de fleste russiske hjem, men nå tar kirken over.
– Ja, det stemmer. Russisk jul er blitt til en religiøs markering. Men veldig populær likevel, skriver Margarita Aslanova Kapstad i en e-post til Vårt Land. Hun er lektor i russisk på Universitetet i Oslo.

Hovedbegivenheten på julaften er ikke måltidet, men de mange gudstjenestene utover dagen. Etter middag vender de troende tilbake for midnattsmesse, som i den katolske kirke – og til ny gudstjeneste 1. juledag. Sist jul tilbrakte president Putin i hjembyen St. Petersburg – der han deltok i gudstjeneste i Transfigurasjonskatedralen.

– Det kan være så mange at det er vanskelig å få plass i kirken. Det er klart at det er mest populært å gå dit ved høytider, men det er nok flere folk i Russland som går til vanlige gudstjenester enn i Norge, skriver Aslanova.

Russlands president, Vladimir Putin, korser seg under midnattsmesse på julaften i Transfigurasjonskatedralen i St. Petersburg. FOTO: Aleksej Druzjinin

Stenger butikken i ti dager

Nyttårsfeiringen er begynnelsen på en ti dager lang ferie. Russland stenger butikken til 10. januar. Etter julefeiringen er det til og med noen som feirer det «gamle nyttår», altså etter den julianske kalenderen.
Men både jul og «gamle nyttår» er altså roligere, religiøse feiringer – mens den sekulære forbruksfesten holdes til «nye» nyttår.

Kilder:
Russia Beyond (rbth.com)
NRK: «Sild under en pelskåpe og fyllefest på TV. Slik feirer russerne nyttår» (Morten Jentoft)
Deutsche Welle: «Why we should all get to know the 'Novy God'»

Russisk jul og nyttår

- 31. desember feirer Russland nyttår som resten av verden. Nyttårsfeiringen, eller Novy God som det heter på russisk, innebærer blant annet nyttårstrær og nyttårsgaver til barna – altså elementer som minner om vestlig julefeiring

- 6 og 7. januar feirer landet jul, som følge av at Den russisk-ortodokse kirke fortsatt følger den gamle, julianske kalenderen. Dette er i hovedsak en religiøs feiring, men er også populær blant ikke-troende.

- 13. januar er det «gammelt nyttår» etter den julianske kalenderen, som feires av enkelte.

Messe på julaften, 7. januar, i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva. Julefeiringen i Russland er først og fremst en kirkelig feiring. FOTO: Pavel Golovkin

Les også