Ny general jakter på et tydelig KrF

TOPPSJEF: Ny KrF-generalsekretær Geir Morten Nilsen har et mål om å møte folk i et splittet parti med «å elske den vanskelige samtalen». Han vil bygge et smartere og tydeligere parti.

Reportasje

– Hvis velgerne ikke forstår KrF, vil vi ikke lykkes, sier Nilsen ­bestemt.

Uten noen politisk bakgrunn har han i to måneder vært generalsekretær i et KrF som fortsatt er midt i et drama: Galluptall ­under sperregrensen, sår som verker etter retningsvalget og sprik om profilering og fremstøt.

– Jeg har ikke erfaringer med noe av spliden fra i fjor. Jeg har ikke kjent dette på kroppen og kommer utenfra. Da har jeg en mulighet til å se på hele organisasjonen med andre øyne, forklarer Nilsen.

De første analysene av apparatet er på plass. Han har snakket med ansatte – og planlagt. I ­intervjuet med Vårt Land forklarer Nilsen at han vil bygge nytt. Nå skal ressurser brukes så smart som mulig.

Får utvidet makt

Forgjenger Hilde Frafjord Johnson gikk til jobben etter et langt politisk liv, også post som statsråd og FN-toppjobb. Nilsens fortid er stikk motsatt.
Han er uten politisk erfaring fra lokalpolitikk.

Før han ble «headhuntet» til KrF var han hardtarbeidende næringslivsmann. Han har vært konsernsjef i Dagen, drevet salg, utviklet og bygget bedrifter. Dessuten har han bygget tro: Han var gründer for – og pastor i – Tremorkirken på Sotra.

Mer makt samles nå hos Nilsen enn hos tidligere generalsekretærer i KrF: Han leder også det politiske apparatet i stortingsgruppen. Da er han partiledelsens toppsjef for alt KrF-apparat – en sjelden kombinasjonsjobb man sist så da Frp drev nitidig organisering og striglet partiet på tidlig 2000-tall.

«Uten KrF, et alvor»

 Hvorfor sa du ja til KrF-jobben?

– Jeg brukte tid på beslutningen. Men et Norge muligens uten KrF, var et alvor. Da var min kone og jeg samstemte. Jeg ville bidra med erfaringene mine til å bygge­ KrF. Men dette er viktig: Det er partiet selv som eier mulig­hetenes KrF.

De første åtte ukene på post har Nilsen brukt til å gjøre seg mest mulig kjent med organisasjonen. Han har snakket med ansatte og tillitsfolk, roser engasjementet og «fryder seg» over ­mulighetene. Nilsen har møtt brennende mennesker – og snakker oppglødd om potensialet.

Ikke prosentmål

Partiorganisasjonen skal nå rigges for den store styrkeprøven i 2021: Komme over sperregrensen – og unngå å bli redusert til noe ubetydelig i politikken. Men Nilsen ser lengre enn dette:

---

Geir Morten Nilsen

  • Geir Morten Nilsen er KrFs nye generalsekretær.
  • Han er 41 år og bosatt i Fjell i Nye Øygarden kommune utenfor Bergen.
  • Ved siden av ledertrio valgt av landsmøter, er generalsekretærer eller partisekretærer dem som leder partiets arbeid i det daglige.
  • En partisekretær er eksempelvis ansvarlig for valgkamp, medlemsvekst og at lokallag fungerer.

---

– Det lange løpet er like viktig. Det handler om å bygge bærekraft for KrF som organisasjon, sier han.

Han vil ikke ut med noe prosentmål om hvor stort KrF bør bli. Men prosessen skal hele KrF ha tilhørighet til. Nilsen snakker om å «heie frem mennesker som er flinke», uansett hvilket nivå man er på i partiet.

– Hva slags bilde av KrF skal man se om noen år?

– Når folk kommer nær oss, skal bildet være tydelig for dem. Du skal fort kunne forstå hva som er KrFs politikk, uavhengig av den kunnskapen du har.

Dyrke klarhet

– Mange vil mene at nettopp slik har KrF slett ikke fremstått de siste årene, i valgkampene?

– Jeg er klokkeklar på at ­engasjementet som etter hvert skal reise seg, skal bunne i at man blir engasjert av klarheten KrF står for.

– Men hvilken politikk synes du KrF skal ha: Er dette hipp som happ?

– Det skal vi finne ut i fellesskap. Men ett skal være klart. Man skal kunne vite hva KrF er. Jeg møter masse begeistring i KrF, og den bør andre få en del av. Ved å bygge partiet på en ny måte, kan vi kanskje få begeistringen ut på en ny måte.

Fotballstrategi

Nilsens foreløpige analyser inngår i et nytt strategidokument, som sentralstyret alt har drøftet. Nilsen er vant til lange arbeidsdager, gjerne 15 timer. Han kommer fra strile­landet rundt Bergen, der hardt arbeid er æreskodeks. Broren hans trener eliteklubben Brann og en del av fotballpsykologien er overførbar til politikk også.

– Som broderen sier: Hvis du taper noen slag, tenker du ­annerledes. Det får oss til å stille nye spørsmål, sier Nilsen.

Nilsen forklarer at motgang trenger annen motivasjon og trenergrep. Det siste året har nettopp KrF vært gjennom en rystelse. Etter sidevalget er det fortsatt sårhet og motløshet blant de som tapte striden.

Et parti må snakke om de vanskelige tingene.

—   Geir Morten Nilsen

Terapi mot splittelse

– Hvordan skal du klare å samle et splittet lag – har du en samlivsterapi?

– Når jeg møter organisasjonen, ser jeg mennesker som er entusiastiske. De ønsker alle at KrF skal utgjøre en forskjell. Det er unikt. Mangler man i bedrift entusiasme, så har man problemer. Skal vi lykkes, må vi finne det som samler. Vi må finne rota: Hvorfor vi er her?

– Men ett år etter skjebnelandsmøtet er det fortsatt mange­ som føler at de har tapt «sitt KrF». Hvordan vil du møte dem?

– Et parti må snakke om de vanskelige tingene. Det er dette som er grobunn for å komme videre, også med god politikk, svarer Nilsen.

Jeg har hatt gleden av å kjenne Knut Arild Hareide i mange år. I dag har vi hatt en lang og god prat, om vårt felles hjerte for KrF. Vi jobber sammen for KrF 💛😄👍

Posted by Geir Morten Nilsen on Tuesday, October 1, 2019

Nilsen deler flittig på Facebook fra hverdagen som generalsekretær.

Fra et podium

På dette punktet i intervjuet ber Nilsen om å få reise seg fra bordet, fordi han er engasjert. KrFs generalsekretær går rundt i det lille møterommet på Stortinget, ikke ulikt en taler på et podium:

Han snakker om raushet, ­muligheter, og bruker et forsk­ningsfunn: Et tre trenger friksjon fra vind og storm for at røtter skal kunne feste seg. Det er overførbart til KrF også. Det å samtale «ærlig» og det å være «raus» er nøkler til samlende politisk arbeid i KrF fremover. Nilsen sier:

– Jeg er ikke redd den vanskelige samtalen. Jeg elsker den vanskelige samtalen, hvis man har respekt for hverandre.

Helfersk

Men mange steder i landet sliter KrF-lagene lokalt. Før høstens valg måtte eldre ­veteraner trå til flere steder, for å redde eksistensen av en KrF-liste. Og ved valget hadde miljøpartier – ikke minst Miljøpartiet De Grønne (MDG) – draget på de unge velgerne. Flere partier frykter nå fremtidig konkurranse fra MDG.

– Hvordan vil du møte KrFs utfordring med å trekke til seg brennende, unge sjeler?

– Hvis ungdommen skjønner at vi kjemper for noe viktig, er ikke ungdommen vanskelig å engasjere. Svaret er at vi er nødt til å bli tydeligere og forklare hvorfor et Norge uten KrF er et fattigere Norge. Forstår man dette, skapes det engasjement, svarer Nilsen.

– Du er altså helt fersk politisk i en politisk toppjobb: Hvilke ulemper og fordeler kan dette gi deg?

– Ja, jeg er fersk i rollen. Fordelen er at hvis jeg forstår budskapet, forstår kanskje også ­velgerne dette.

LES FLERE SAKER OM KRF:

· Fylkesledere støtter Ropstad – men advarer: – MDG er ingen fiende

· Frikirkene sto lenge svakt i KrF. I dag sokner halvparten av velgerne nettopp hit.

· Heller ikke Bekkevold tar gjenvalg - trolig ingen «røde» KrF-ere på Stortinget etter 2021

· Anklager om «svik» og abortoppgjør i bokdrama om KrFs skjebnehøst

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje