Byttet ut prekestol med hengekøye

Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, mener Den norske kirke har en budskapskrise – ikke en prestekrise.

Reportasje

Bakken er fortsatt fuktig i Østmarkas dype skoger. Frostrøyken har lagt seg som et loddent, gyllent teppe over lyngen. Innimellom faller noen enslige, gule blader fra tretoppen. Vi er på vei opp til Østmarkskapellet, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, sin favorittkirke.

– Den stien jeg er på nå, handler om å finne gode nasjonale løsninger for natur, friluftsliv og folkehelse, i samarbeid med mange frivillige organisasjoner. Det er ikke vanskelig å se et Guds kall i det, sier Heimdal.

Den grønne stolaen han ville gått med om han hadde fortsatt som prest, er byttet ut med en grønn skalljakke. På beina har han solide fjellstøvler. Det har regnet flere dager i strekk i Oslo, men denne dagen har sola trengt seg frem og regnet må gi slipp for en klar og tørr høstluft.

– Gjennom gåturen i marka opp til kapellet opplever jeg et gudstjenestelig «vorspiel» hvor naturen i sin stillhet roper til meg om Guds storhet, sier friluftsgeneralen.

Han har ikke jobbet som prest på mange år, men han snakker fortsatt som en.

– Jeg tuller av og til med at jeg er friluftsbiskop. Det er så mange som får religiøse opplevelser av å gå ute i naturen. For mange mennesker er dette en vei til en tro. Jeg tenker det er flere gode grunner til å legge til rette for det.

---

Miniserie: De har lagt kappe og krage på hylla

  • Det snakkes om en såkalt prestekrise i Den norske kirke. 100 prestestillinger står tomme. Samtidig jobber nær halvparten av landets yrkesaktive teologer som noe annet enn prest. Vårt Land har møtt tre av dem og spurt hvorfor.
  • • Torsdag: Alexander Borch hadde ingen kirkelig erfaring før han ble prest. Det skulle vise seg å bli utfordrende.
  • • Fredag: Marita Sørheim-Rensvik forlot jobben som prest til fordel for Utenrikstjenesten for 14 år siden. For et par måneder siden holdt hun på å gå tilbake.
  • • Lørdag: Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, mener Den norske kirke ikke har noe prestekrise – de har en budskapskrise.

---

– Det bør bli bedre å bli prest

En kartlegging gjort av Utdanningsdirektoratet i 2014 viste at nær halvparten av landets yrkesaktive teologer jobber som noe annet enn prest. Noe nyere tall er det ikke mulig å få tak i. Kirkens ledelse har per dags dato ikke oversikt over hvem disse menneskene er eller hvor mange de er.

I årsrapporten for Den norske kirke i 2018 blir det poengtert at «et helt nødvendig rekrutteringstiltak derfor er å legge til rette for og ta godt vare på pensjonistene.

Lasse Heimdal er en av dem som synes det er positivt at teologiutdanningen kan brukes til mer enn bare presteyrket. Samtidig tenker han det er et problem at det er lett å gå ut av prestetjenesten, men vanskelig å gå inn.

– Det bør bli bedre å bli prest. Ordninger for at godt voksne kan endre karrierespor og bli prester bør styrkes. Mange presteoppgaver kan også løses uten seks års akademisk utdanning.

---

CV

  • Navn: Lasse Heimdal
  • Født: 1962
  • Bosted: Nordstrand, Oslo
  • Sivilstatus: Gift, fire barn
  • Utdanning: MF praktikum 1988. BI Master og Management 1997
  • Tidligere prestejobb: Sjømannskirken 2004-06. Sommervikar 2010, 2012, 2016, 2018
  • Nåværende jobb: Generalsekretær i Norsk Friluftsliv

---

24 timer uten tro

Som ung var Lasse Heimdal dypt engasjert i kristent ungdomsarbeid i Asker der han vokste opp. Den dag i dag kan han kun huske én dag i løpet av livet der han ikke lenger trodde – og det varte bare i 24 timer. Han omtaler seg selv som en «brennende kristen med sosialt engasjement».

– Jeg hadde en tanke om at jeg ville fordype meg i troa. Men da jeg studerte, følte jeg det var ganske stort gap mellom det kirkelige ungdomsengasjementet jeg var i før studiene og det jeg lærte. Det ble veldig tørt og veldig langt unna, forteller han.

Sta som han er, ga han seg likevel ikke underveis i studiene. Han fullførte hele løpet, men da han gikk ut var han usikker på om prest var det yrket han ville være best på. I en periode jobbet han som ungdomsarbeider og forvalter i Nordstrand menighet, men da engasjementet gikk mot slutten fikk han tilbudet om å begynne å jobbe med reklame i Vårt Land.

– Det var en jobb jeg kjente hjertet dunket ordentlig for. Noe helt annet enn den følelsen jeg hadde på studiet.

Siden den gang har Heimdal hatt flere jobber. Først som 42-åring ble han ordinert. Da dro han og familien til Miami for at han skulle jobbe som sjømannsprest. I to år ble de der nede før de ble tvunget til å reise hjem igjen på grunn av et av barnas alvorlige sykdom.

– Jeg må bli spurt

Siden har ikke Heimdal vært tilbake i prestetjenesten, selv om han innimellom gjør mindre oppdrag som prest.

– Jeg hadde en drøm og et håp om at det skulle bli noe mer av tiden i Sjømannskirken, men ting skjer i livet. Så kan en alltid spørre Gud hva som var meningen med det. Men jeg er ganske overbevist om at vi ikke har en gud som sitter og deler ut bilulykker og alvorlige sykdommer, sier Heimdal.

– Kan du tenke deg å bli prest igjen?

– Det er ikke en fremmed tanke. Jeg er blitt spurt én gang, men akkurat da passet det ikke. Men jeg må nesten bli spurt. Det er ikke prestemangel der jeg bor, og det er sjelden behov for vikarer. Jeg trenger nok en opplevelse av å være etterspurt og ønsket. Og det må fungere for familien.

Veien til frelse

Vi nærmer oss Østmarkskapellet på toppen av en liten bakke, skjult mellom trærne. Lasse Heimdal er godt kjent og vet hvor det hemmelige hjemmestedet til nøkkelen er. Inne i kapellet lukter det av gammelt treverk. Langkirka ble bygget i 1957 og består av et enkelt innredet kirkerom og en stor peisestue med karakteristiske rødrutete gardiner i vinduene. Her serveres det nystekte vafler og varm kaffe og sjokolade hver søndag etter gudstjenesten – uansett vær utenfor.

– Dette kapellet har vært veien til frelse for mange. Det er lav terskel, alle er velkomne, også mennesker som i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg til kirka. Det gjør at det blir en spennende møteplass. Her er både det fysiske og åndelige til stede.

Heimdal tenner to stearinlys på alteret. Så blir han sittende i benkeradene og ser ut gjennom de store vindusrutene. Han opplevde aldri røsten fra Gud om at han skulle ta et spesifikt yrke. Noen ganger har han spurt seg om han har hatt feil forestilling om «kallet». Eller kanskje han ikke har vært lydhør nok? Eller har Gud kalt han til å lede på en annen måte?

En budskapskrise

– Det ble ikke noen prestejobb, men dører åpnet seg til mange andre spennende og viktige oppgaver, og det har aldri vært vanskelig å finne ting å gjøre hver dag som det også lukter himmel av. Det er ikke bare prester som har kall. Vi har alle et kall om å leve ut den beste versjonen av oss selv, sier Heimdal.

Friluftsgeneralen vet ikke helt om han er enig i at Den norske kirke er i en prestekrise.

– Det er så sjelden jeg hører predikanter snakke om ting det er kritisk viktig for dem å fortelle om. I hvert fall ikke så viktig at ikke en psykolog, politiker eller livsveileder i et ukeblad kunne gjort samme jobben. Vi har ikke en prestekrise, men en budskapskrise.

– Å være prest satte spikeren i kista for troa mi

– Mitt kirkesyn tilsa at jeg ikke lot meg ordinere

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje