Det er lenge siden pinsevenner hadde rull i nakken

Det stiger lavmælte bønner opp fra åtte mennesker i kjelleren på Hedemarktoppen folkehøyskole. De ber for alle som er på pinsevennenes sommerstevne. For dem som ennå sover i campingvognene. For de morgentrøtte foreldrene i matsalen som stapper nugatti-skiver i munnen på ungene. For festivalsjefene Linn og Geir Byberg som foran stevnehalen prøver å få et papphus til å fly. De ber for syke og for regjeringen, Stortinget, kongen og kronprinsparet.

Vi ber Egil Svartdahl, en av talerne, om å peke ut noen urpinsevenner for oss. Noen som har vært med i Norges største frikirkesamfunn gjennom onde og gode dager, som kan se forskjell på en pinsevenn i dag og for 50 år siden. Hva er forandret?

Rull i nakken

Svartdahl ­peker på mannen som leder bønnemøtet og på hun som spiller piano: Ragnhild (76) og Osvald Instebø (77). De har vært pastorpar i pinsemenigheter over hele Sør-Norge. Begge har vokst opp i bevegelsen.

– Hvordan kan jeg se at noen er pinsevenn?

– Det tror jeg ikke du kan i dag. På 50- og 60-tallet kunne du kanskje se det på damene. De gikk med håret satt opp, sier Osvald Instebø.

– Det het «rull i nakken». Kvinnene fikk strenge rammer, sier Ragnhild.

Instebø-paret vil ikke ha den tiden tilbake.

– Ofte ble «det ytre» forkynt. Det var en lovisk forkynnelse som fokusert på klesdrakt og hvordan man skulle oppføre seg, sier Osvald Instebø.

Bred karismatikk 

Instebø-paret får støtte hos Jan Inge Jenssen, pinsevenn og professor ved Høgskolen i Agder. Han har blant annet arbeidet med hvordan ­menigheter bør håndtere endring.

Det er rett og slett en mindre markert identitet igjen i pinsebevegelsen.

—   Jan Inge Jenssen, pinsevenn og professor ved Høgskolen i Agder

– Det er rett og slett en mindre markert identitet igjen i pinsebevegelsen, mener Jenssen.

– Tildels er dette en ønsket utvikling fordi man vil framstå som en «kristen kirke» og ikke som en kirke for spesielt interesserte. Dessuten har den karismatiske bevegelsen påvirket flere kirkesamfunn og derfor gjort forskjellene mindre. Likevel tror jeg fortsatt pinsekirkene har et sterkere fokus på åpenbaringsgavene enn andre kirker, sier han.

Ordet åpenbaringsgaver trenger oversettelse. Det er en form for evner som mange kristne tror at Gud gir mennesker – ved, eller gjennom, Den hellige ånd. Blant de mest kjente er tungetale. Man kan også snakke om profetisk tale, som er budskap fra Gud, formidlet gjennom mennesker.

Noe stivt

Pinsevennene har rykte som spontanitetens kirkesamfunn med en enkel stil og frihet til å delta spontant. Det har vært stor vekt på erfaringen av Gud, gjennom en opplevelse man kaller åndsdåp. Den fører gjerne til tungetale, en evne man kan beholde gjennom livet.

For 50 år siden var det også vanlig med strengemusikk – sang akkompagnert av blant annet strengeinstrumenter. Ragnhild og Osvald Instebø forteller om lokale vekkelser etter krigen da nye menigheter med store ungdomsflokker ble etablert.

De to vil ikke tilbake til den gamle kulturen med strengere leveregler og friere møter.

– De moderne pinsemøtene kan likevel noen ganger bli for strukturert, mener Osvald ­Instebø.

– Det er positivt med mer ­orden i møtene, men vi må ikke være så bundet i tid at vi ikke tillater det spontane. Det kan bli noe stivt, sier han.

Hillsong

Hvordan utfordres den tradisjonelle pinsekulturen av nye pinsemenigheter, som Hillsong, United og Salt, som har stram kjøreplan, moderne musikk og mindre spontanitet?

– Pinsebevegelsen har endret seg og tatt opp i seg det nye fra blant annet Hillsong. Det kolliderer nok litt i de eldre menighetene når det nye kommer inn, særlig opplever noen eldre forandringene som «voldsomme» fordi lyd på musikk og sang blir for høy, sier Osvald Instebø

Det er positivt med mer orden i møtene, men vi må ikke være så bundet i tid at vi ikke tillater det spontane.

—   Osvald Instebø, pastor

Jan Inge Jenssen håper hele pinsebevegelsen lar seg utfordre av de nye kirkene som har vekst.

– Vi trenger vekst. Vi trenger nye, friske tilskudd til menighetsarbeidet i Norge, og vi må la oss inspirere av kirker som går fram. Disse kirkene vet hva de vil, og de har et sprudlende,­ varmt og ofte inkluderende miljø,­ sier han.

Vinne nye 

Jenssen peker også på at selv om ikke de nye kirkene er helt homogene i kultur og alder, så har de relativt få medlemmer med den eldre kulturelle bakgrunnen. Medlemmene­ er heller ikke sterkt preget av vekkelsene på 60-tallet, karismatikken på 70-80-tallet og den ­såkalte trosbevegelsen fra 1990-tallet.

Han understreker at framgang også skjer blant de tradisjonelle pinsekirkene.

– Det som utfordrer pinsevenner – og hele den vestlig kristen­heten – er å vinne nye mennesker for Gud. Vi står stille eller går tilbake, sier Jan Inge Jenssen,

Gnisninger  

– Hvordan takler pinsevenner en homofilidebatt, som enkelte mener kirkesamfunnet må ta?

– Det er vanskelig å svare på. Det må gå an å være uenige i enkelte spørsmål uten at vi skiller lag, men gnisninger kan det bli, sier Osvald Instebø.

Pensjonist-pastoren tror at pinsevennene kan takle uenigheter bedre nå enn da store deler av pinsebevegelsen kom på kant med evangelist Aril Edvardsen på 70-tallet. Edvardsen utfordret med teologisk inspirasjon fra USA og utradisjonelle arbeidsformer. Karl Inge Tangen sier også at takhøyden for forskjeller er større i dagens pinsebevegelse.

– Det gjenstår å se hvordan homofilidebatten slår inn. Men den utfordrer pinsevenner mer enn andre spørsmål, som politisk ustabilitet og miljøkrise, sier han.

Det som teologisk har blitt tonet ned de siste tiårene er endetidsforkynnelsen, konstaterer Tangen.

Endetid

Han sikter til en bevegelse som for tre-fire tiår siden var sterkt preget av forventningen om at Jesu gjenkomst sto for døren. Bevisene så man i Midtøsten, EUs utvikling og i det generelle forfallet.

– Pinsevenner har ikke sluttet å tro Jesus kommer igjen, men «vekkerropet» er ikke så sterkt som det var. Med miljøkrise, ustabilitet i Europa, Nord-Korea, Brexit og Trump ligger det kanskje til rette for at denne forkynnelsen blomstrer opp. En del av den tidligere endetidsforkynnelsen hadde et politisk tilsnitt, det er usikkert om dette vil vende tilbake, sier Karl Inge Tangen.

---

Pinsevennenes sommerstevne

• Pinsevennene arrangerer sitt årlige sommerstevne på Hedmarktoppen folkehøyskole fram til og med onsdag.
• Blant talerne er Egil Svartdahl, Niklas Piensoho, Joakom Lundqvist, Sandra Bjørnø, Mathilde Hartvigsen, Øystein Gjerme, Siri Novak Jenssen, Chris-Michael Gustavsen og Camilla Olsson.
• Pinsebevegelsen er et av Norges største frikirkesamfunn med over 40 000 barn og voksne som medlemmer. På verdensbasis er pinsebevegelsen den raskest voksende kristne retningen med over 500 millioner medlemmer i ulike trossamfunn.

---