Les alt for bare 10 kr!

'Hun var så glad i livet'

For Tiril Broch Aakre var det et livsprosjekt å forstå moren sin. Etter selvmordet, har hun prøvd å forstå hva som sviktet rundt henne.

Publisert 07. november 2019

Rimfrosten har lagt seg over stubbmarkåkrene rundt Hakadal, og vi er på besøk hos Tiril Broch Aakre for å snakke om sorg. Det er slik boka Mødre og døtre beskrives på vaskeseddelen: En fortelling om sorg, og om kronglete kjærlighet, om å være pårørende. Om et av de 593 selvmordene i Norge i 2017.

Glør på dypet

De siste somrene har det vært skogbranner i området rundt Hakadal.
Brannmennene som slukket brannen, ble intervjuet i avisa, og Tiril husker at hun bet seg fast i noe en av dem sa: Vi må være veldig påpasselige etter at brannen er slukket, for det kan være glør langt nedi jorda som plutselig kan blusse opp.

– Dette vet man jo, når man er brannmann. Og dette vet man jo i helsevesenet: selv om en person har kommet i en mer stabil fase, kan det være glør langt nede i dypet som kan blusse opp, sier hun.


Glad i livet

Tiril Broch Aakres bok er et portrett av et forhold mellom mor og datter. Det er en datters forsøk på å forstå moren sin, men også et forsøk på å forstå hvor det glapp rundt henne, hvor det sviktet, og følgene det fikk. 

Moren var i 70-årene da hun avsluttet sitt eget liv. Hun hadde vært innlagt og fått hjelp for psykiske lidelser. Det hadde begynt å gå bedre, og hun ble utskrevet – men skulle ha tett oppfølging.

– Du kan jo tenke deg det selv: Det er forskjell på om moren din har selvmordstanker, noe som var skremmende i seg selv, ikke minst for henne, og at hun hadde forsøkt å ta livet sitt. Hun var så glad i livet. Det hadde stilt seg annerledes om jeg hadde visst det.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også