Slik bruker medlemmene Den norske kirke

23 prosent av Den norske kirkes (Dnk) medlemmer er skeptiske til personer som bruker mye tid på religiøse aktiviteter i kirken. Det er et av funnene i Dnks ferske medlemsundersøkelse, som markedsanalysebyrået Opinion har gjort for Kirkerådet.

– Undersøkelsen skal hjelpe Dnk å bli bedre kjent med medlemmene sine. Vi vil ta medlemmene og deres tro på alvor, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Medlemsundersøkelsen viser at 87 prosent av kirkens medlemmer har vært innom Dnk det siste året. De aller fleste av dem oppgir at de har besøkt en gravplass eller kirkegård. Kun 18 prosent har vært på en gudstjeneste uten at anledningen var dåp, konfirmasjon, vielse, gravferd eller julaften. Det bekymrer ikke kirkerådslederen.

– Vi skal ikke bekymre oss, men fortsette det arbeidet som pågår rundt omkring med å gjøre gudstjenesten viktig for folk. Vi ser helhetlig på det arbeidet vi gjør og det tilbudet vi har. Det mener jeg er ganske viktig. Vi har også veldig mye mer enn gudstjenester, men gudstjenesten er helt sentral og vi må stadig jobbe med den, sier Raaum.

Mange vil døpe

Det er dåp som er kirkens mest populære tilbud blant medlemmene, om man skal tro undersøkelsen. Totalt 78 prosent av respondentene har svart at de ville døpt barnet sitt i Dnk, dersom de fikk et barn nå.

– Det viser at dåpen fortsatt står sterkt og at foreldre opplever at det er en viktig tradisjon å ta med seg, sier Harald Hegstad, professor på MF vitenskapelig høyskole og forfatter av boka Dåpen: En nådens kilde.

[ Kirkelige ritualer ]

[ Infogram ]

[ Besøkstall ]

[ Infogram ]

Han mener de høye tallene for dåp også sier noe om kirkemedlemskapets betydning.

– Gjennom dåp blir man også medlem i kirken. Dette viser at tilhørigheten man selv har er noe man vil gi videre.

Men den gruppen der aller flest vil døpe barna sine må nok håpe på et mirakel eller to for at det skal skje: De er nemlig mellom 60 og 99 år. Av medlemmene under 30 år svarer 73 prosent at de ville døpt barnet sitt, dersom de fikk et barn nå.

– Det gjenspeiler også forholdet mellom svarene i undersøkelsen og de faktiske tallene. Det er ikke så mange som 8 av 10 som døper barna sine i dag. Grunnen til at det virker sånn i undersøkelsen handler om at folk som svarer er i alle generasjoner, forklarer Hegstad.

---

Medlemsundersøkelse for Den norske kirke

• En webundersøkelse gjort på oppdrag for Den norske kirke ved Kirkerådet, utført av markedsanalysebyrået Opinion.
• Respondentene er medlemmer i kirken og 15 år eller eldre. Utvalget er trukket fra Norstatpanelet.
• Undersøkelsen spør om blant annet holdninger og erfaringer knyttet til kirken.
• Datainnsamlingen er gjennomført i perioden fra 5. april t.o.m. 2. mai 2019.
• Utvalget er representativt. 4606 respondenter har svart på undersøkelsen. 3016 av dem er medlem i kirken.

---

Færre vil vies

Som Vårt Land skrev før helgen sier én av fire kirkemedlemmer at de ikke tror på Gud. Halvparten av disse ønsker likevel å døpe barna sine. Hegstad mener det forteller oss at kirken er mer enn bare tro.

– Når man får spørsmål om man tror på Gud så er det et veldig kognitivt orientert spørsmål. Religiøsitet har mange flere dimensjoner. Det blir ofte underslått når man ensidig formulerer at man ikke tror på Gud. Det betyr ikke at gudstro ikke er viktig. Jo flere dimensjoner som er til stede, jo sterkere vil kirken stå, sier Hegstad.

Mens 8 av 10 oppgir at de ville døpt barnet sitt dersom de fikk et nå, er det bare 6 av 10 som oppgir at de ville giftet seg i kirken.

Andelen medlemmer som vil begraves i kirken er fortsatt høy (3 av 4). Det samme gjelder de som sier de ville konfirmert seg (2 av 3).

– Også her må man se på generasjonene som har svart. De som dør i dag vil i større grad ønske en kirkelig begravelse enn de som er unge og vil dø senere. Det forteller oss at oppslutningen rundt begravelse også kan komme til å svekke seg, sier Hegstad.

[ Type bruk ]

[ Infogram ]

Ikke religiøse behov

Nesten halvparten av respondentene oppgir at de går i kirken på grunn av tradisjon.

Kun 7 prosent sier de er «helt enig» i at de går i kirken på grunn av religiøse behov.

Flesteparten av medlemmene (43 prosent) befinner seg et sted mellom ytterpunktene «helt enig» og «helt uenig» i dette spørsmålet, mens hele 37 prosent sier de er «helt uenig» i at de går i kirken på grunn av religiøse behov.

– Resultatene viser at ryggraden i folkekirken er ritualene. Det er vel så viktig som tilslutningen til bestemte trossannheter og så videre. Det er noe å ta med seg videre, mener Harald Hegstad.

LES MER OM NORDMENNS FORHOLD TIL DEN NORSKE KIRKE:

• Det tydeligste trekket i norsk religiøst liv, er økende ikke-deltagelse

• Én av fem er skeptiske til kristne

• Vil markere skilsmisse i kirken: – Nydelig lesning, sier norsk prest