Les alt for bare 10 kr!

Dokumenterer kirkens plass i endret landskap

Kommunalt planarbeid er den største trusselen mot kirkelandskapet. 
– Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er en viktig del av kulturhistorien, sier Lars Ole Klavestad.

Publisert 02. november 2019

Med boka Kirken i kulturlandskapet vil landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad vise de verdiene som er knyttet til kirkene og landskapet rundt. I et årtusen har kirkene vært både samlingspunkt og landemerke. Enkelte steder som ved Tune kirke i Østfold, har nærliggende næringsområder gjort den sentrale ­kirken mindre synlig.
– Nedbygging er ikke til å komme utenom, men det må gjøres på riktig måte. Planleggere og politikere må ta hensyn til at kirkene er viktige bygg og en del av kulturhistorien. At det ikke lenger er så mange som går i kirken, endrer ikke det faktum at kirkebygg og kirkebakke er eldgamle bygdesentra, sier bok-aktuelle Klavestad.


Omringet

– Men lovverket har en 60-meters grense. Er ikke det en sikring god nok?
– Min erfaring er at når det gjelder kulturminnevern og landskap så er reglene mindre viktig. De sikrer for eksempel ikke nødvendigvis at et kirketårn i en by får lov til å rage. Du bør ikke bygge ei høyblokk inn til en kirke. Også ute på landsbygda gjelder det at man ikke bygger kjøpesenter eller lagerhall i synslinja til en kirke, sier Klavestad.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også