Nav-skandalen: «Tiltalte opplevde det etterhvert som vanskelig å ta telefon, åpne posten og åpne e-poster»

Dommene forteller om et vondt møte mellom mennesker som sliter og en stat som vil avskrekke.

Reportasje

«Det vises her til fremlagte IP-rapporter, som viser at tiltalte har sendt inn elektroniske meldekort fra utenlandske servere i den aktuelle perioden»

Sitatet er hentet fra en tingrettsdom. Den tiltalte ble dømt til 90 dagers fengsel for grovt bedrageri og falsk forklaring etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) mens han var i utlandet i flere år.

Han forklarte at han «har vært langt nede psykisk og slitt med rusproblemer».

«Alle« har sviktet

Mandag eksploderte Nav-skandalen. Med alvorlig mine forklarte arbeids- og sosialministeren og Nav-direktøren at minst 48 mennesker har blitt dømt på feil grunnlag siden 2012.

Årsaken: «Alle» har sviktet. Nav, domstoler, trygderett, forsvarsadvokater og folkevalgte har tolket EØS-avtalen feil. Siden har saken bare vokst.

Hvem er menneskene som har blitt dømt i domstolene og de mer enn 2.400 som kan ha fått tilbakebetalingskrav fra Nav? Og hva slags system har de møtt? Vårt Land har gjennomgått dommer og rettsprotokoller.

«Sporing av innsendte meldekort, samt innhentede kontoopplysninger, viste at tiltalte hadde oppholdt seg utenlands uten godkjenning 13 ganger i perioden [...] og under reisefraværet mottok AAP»

Sporing av hvor elektroniske skjema er sendt fra, er bare én av metodene Nav har brukt for å avsløre bedrageri og som politiet har brukt som bevis og indisier i retten.

Nav kan sjekke bevegelsene på kontoen din, hvor du har tatt ut penger og brukt kortet ditt hvis de fatter mistanke. Mistanke fatter Nav gjennom tips, saksbehandlernes observasjoner, samarbeid med andre offentlige etater og stikkprøver.

Det hører med til historien at Nav sluttet å bruke IP-adresser for å vurdere hvor meldekort blir sendt fra i 2018.

– Dette var bare et indisium, og måtte underbygges av annen dokumentasjon, skriver direktør i NAV Kontroll, Ole Johan Heir, i en e-post til Vårt Land.

Folketrygdloven gir Nav og andre offentlige instanser vide fullmakter til å innhente opplysninger «for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt».

Er dette uttrykk for en «mistenksomhetskultur» rettet mot sårbare mennesker, slik Mímir Kristjánsson beskrev til Vårt Land på onsdag?

Eller handler det om «allmennpreventive hensyn» og å sikre tilliten til systemet, slik det vises til i dommene?

• Veslemøy Østrem: «Nav-skandalen viser en overmakt som har mistet prinsippene av syne»

Datatilsynet advarte mot Navs kontrollmetode

– Navs kontrollmetoder er ikke veldig inngripende. Det er snakk om statens kontroll med at statens penger brukes i tråd med de lover og regler som Stortinget har vedtatt, sier Eivind Helland Marienborg, stipendiat i trygderett ved Universitetet i Bergen (UiB), på generelt grunnlag.

Det var ikke Datatilsynets syn i 2013. Den gang uttrykte tilsynet bekymring for en av Navs viktigste metoder: såkalt «registersamkjøring».

Nav kan nemlig sammenligne «sin» informasjon om deg med opplysninger andre offentlige registre har om deg. Denne typen kontroller gjøres «maskinelt», opplyser Nav. 60 prosent av Navs anmeldelser er bygget på registersamkjøring, skrev DinSide i 2017.

Det er et «så omfattende inngrep i personvernet at det må anses uforholdsmessig i forhold til menneskerettslovens artikkel 8 (...) den samfunnsmessige interessen av inngrepet står (ikke) i forhold til omfanget av inngrepet i personvernet», skriver Datatilsynet i et høringssvar fra 2013.

---

Trygdeskandalen

  • Mandag 28. oktober ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land.
  • Rundt 2.400 saker eller personer har fått tilbakebetalingskrav som kan være feil.
  • Minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem er dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneder.
  • Onsdag denne uka meldte Vårt Land at flere av landets tingretter hadde funnet ytterligere seks saker, som ikke var omfattet av de 48. Etterhvert meldte både Salten, Hedmarken, Telemark, Halden, Follo og Fredrikstad tingrett om har de funnet flere saker, slik at det er et titalls flere saker enn først antatt – foreløpig.
  • Det betyr at det nå er et titalls saker i tillegg til de 48 der personer er feilaktig dømt for trygdebedrageri.
  • I første omgang gjelder dette saker fra 2012 og for de tre nevnte trygdeytelsene.
  • Riksadvokaten har bedt om å få avklart om det også gjelder flere saksområder og lenger tilbake i tid.
  • Kilder: Nav, Riksadvokaten, Vårt Land, NTB

---

Datatilsynets arbeid med «offentlige og private virksomhets kontrollhjemler og kontrollrutiner [...] har ikke vært prioritert de siste årene», skriver direktør Bjørn Erik Thon i en e-post til Vårt Land.

– Vi har derfor ikke kjennskap til de enkelte kontrollrutinene til Nav, eller hva slags opplysninger de kan bruke i kontrollarbeidet, skriver han.

«Trygdebedrageri møtes med en følbar reaksjon»

45 ­dager, 60 dager, 90 ­dager, fem måneder – det er fengselsstraffer Nav-brukere har fått for å søke om og motta arbeidsavklaringspenger mens de var i utlandet.

I tillegg har mange allerede fått tilbake­betalingskrav fra Nav. I dommene begrunnes den strenge­ straffen med henvisning til høyesterettsdommer om lignende saker.

«Trygdebedrageri er et betydelig samfunnsproblem, som innebærer misbruk av sentrale velferdsgoder.[...] Det er derfor av stor betydning at trygdebedrageri møtes med en følbar reaksjon», heter det i en dom.

– Det er ganske vanlig i offentlig kontrollvirksomhet. Årsaken er at systemet bygges på tillit og at det ikke er mulig å kontrollere hver mottaker. Når man først avdekker noe, er ideen at man må reagere med en viss tyngde for at det skal virke avskrekkende, sier stipendiat Marienborg ved UiB, som er ekspert på trygderett.

Dette har det vært tverrpolitisk enighet om over tid.

Politikere har vært opptatt av å hindre at EU-borgere som har jobbet i Norge, senere tar med seg norske sosialytelser til hjemlandet – såkalt trygdeeksport. De ­aller fleste dømte er nordmenn.

Hvem er ofrene?

«Var i en tøff periode hvor enkeltpersonforetaket gikk konkurs og venninnen døde av kreft». Dommene forteller konsekvent om mennesker i en vanskelig livssituasjon – fysisk og psykisk sykdom, syke foreldre og barn, konkurser, yrkesskader.

Dommene forteller om folk som sliter med å forstå informasjonen og skjemaene de får fra Nav:

• «Posttraumatisk stressyndrom [...] gjør henne lite mottakelig for informasjon, spesielt når det er mye tekst», heter det i én.

• «Tiltalte opplevde det etter hvert som vanskelig å ta telefon, åpne posten og åpne e-poster», heter det i en annen.

• «Han leste ikke og forstod ikke papirene skikkelig», heter det i en dom fra en tingrett på Vestlandet.

• En annen av de dømte leste ikke brevene «så nøye – fordi det står så mye av det samme i dem».

Dette tillegges ikke vekt i dommene Vårt Land har lest.

– Man plikter å følge lovene og sette seg inn i reglene selv om man er syk. Villfarelse om rettsreglene er i utgangspunktet ikke tilgivelig. Trygdesystemet er strengt. Hvis man er i tvil, plikter man å avklare tvilen med Nav, forklarer Marienborg.

Sliter med «jussete» språk

Samtidig har Nav en lovpålagt veiledningsplikt, forklarer stipendiaten ved UiB.

– Men man kan spørre om Nav er satt i stand til å oppfylle den, om de har ressursene og antall ansatte de trenger. Det er et ­politisk ansvar, sier Marienborg.

Flere av Navs brukere kan trenge en støtteperson for å forstå «konsekvensene av ved­takene de får», påpeker Ida Tønnessen. Lederen i Jussbuss mener møtet med Navs «jussete» språk blir enda vanskeligere hvis man er syk eller har dårlige forutsetninger for å forstå det.

I dommene kommer det fram at Nav har opplyst om reglene for å motta AAP i brev og vedtak. Mottakere har også måttet svare om «ferie/fravær» i meldekortet man sender inn, ofte elektronisk, hver andre uke. Nav opplyser at de også har informert om reglene for utenlandsopphold i en veileder til meldekortet.

Retten: De løy

«Siktede forklarte at hun visste godt at hun ikke hadde lov til å reise utenlands mens hun mottok ytelser», heter det i en av dommene. Vedkommende hadde til slutt meldt seg til Nav selv.

I dommene er det bare et fåtall som vedgår at de visste at de brøt reglene. De fleste tilstår fakta i saken, men ikke at de prøvde å lure Nav.

Retten har ikke festet lit til dette. Nær alle er dømt for falsk forklaring og grovt bedrageri. Det siste krever at «vinnings hensikt» er bevist utover enhver rimelig tvil.

Epilog

Kommende tirsdag ­redegjør arbeids- og sosial­minister Anniken Hauglie (H) om trygdesaken i Stortinget. Hun vil ha en ekstern gransking av saken.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch varslet mandag at samtlige saker vil bli sendt til Gjenopptakelseskommisjonen med begjæring om frifinnelse, men at ofrene kan måtte vente til neste år før de får oppreisning.

Dette svarer Nav

Vårt Land sendte flere spørsmål til Nav om hvilke kontrollmetoder de bruker og om hvordan brukernes rettssikkerhet ivaretas i møte med Nav. Svaret kom først etter at papiravisen var gått i trykken og denne nettartikkelen var publisert.

«Det ligger i NAVs samfunnsoppdrag at vi skal ivareta brukerens rettsikkerhet. Forholdet mellom NAV og hver enkelt bruker er hjemlet i blant annet folketrygdloven. Både NAV og brukere har plikt til å forholde seg til regelverket. I denne saken har vi avdekket at NAV har feiltolket EU-forordningen om å ta med kontantytelser ved sykdom til andre EØS-land. Nå skal vi gjennomgå alle andre ytelser opp mot for å se om de er praktisert i tråd med EUs regelverk», skriver ytelsesdirektør Kjersti Monland i en e-post.

Svaret fra Nav utvides ved første mulighet.

Les mer om Nav-skandalen

• Mímir Kristjánsson: – Utgangspunktet deres er at alle snylter hele tida

• Dette er konsekvensene: Kvinne måtte selge boligen, sone med fotlenke og tilbakebetale over 600.000 kroner

• Jussprofessor Ingunn Ikdahl tror flere enn 2400 er rammet: – Det mest alvorlige, er at varsellampene har blinket i lang tid, uten at systemet har reagert fort nok

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje