Les alt for bare 10 kr!

«I konfirmasjonen skulle jeg være nykter, ikke rusa som jeg var i barnedåpen»

Da kompisen døde av en overdose, lovte Svein Arnesen seg selv at han skulle være et godt forbilde for sønnen hans.

Publisert 01. november 2019

14. mars 2014 gikk Svein Arnesen til legen. Beskjeden han fikk var dyster. Rusmisbruk gjennom drøyt 20 år hadde satt sine spor. Og sporet førte ubønnhørlig mot et sted vi alle skal til når vi blir gamle.

Forskjellen: Lite tydet på at Svein Arnesen skulle bli gammel.
Tre dager etter legebesøket døde bestekompisen hans av en overdose. Han etterlot seg en fem år gammel sønn – fadderbarnet til Svein.

– Da tenkte jeg: Dette kan jeg bruke som en unnskyldning til å fortsette å ruse meg, eller så kan jeg velge å gjøre det motsatte. Jeg bestemte meg for å være der for gudsønnen min, fortelle ham hvem faren hans hadde vært på godt og vondt – og prøve å være et forbilde for gutten.

Svein ga seg selv et konkret løfte. Det var sånn:
– I konfirmasjonen til gudsønnen min skulle jeg være nykter, ikke rusa og bakfull som jeg var i barnedåpen hans.

Fem år etterpå ser Svein Arnesen tilbake på disse marsdagene som sitt livs største vendepunkt:
– Hans død reddet livet mitt. Det ble en vekker. Hadde ikke han dødd av overdose, ville nok jeg neppe klart å slutte å ruse meg.

Rutsjebane

Svein Arnesen vokste opp i Hammerfest. Han var en rastløs og rampete gutt, sannsynligvis ville han fått ADHD-medisin om han hadde vokst opp i dag. 

Allerede som tiåring begynte han å drikke, tre år senere sniffa han og da han var 16, innså han at han hadde et rusproblem.

– Jeg spurte onkelen min om jeg kunne få være med på hytta i helgene. Jeg gjorde det for å komme meg vekk fra miljøet. For jeg hadde ikke styrke til å si nei hvis jeg ble tilbudt rusmidler.

19 år gammel flyttet Svein til Oslo. Da brukte han hasj daglig, samt kokain og amfetamin i helgene. Mellomrommet mellom helgene ble stadig kortere.

– Jeg var egentlig ute av stand til å gjøre noe som helst uten å være rusa.

Det skulle bli verre. Svein fikk sykdommen Bechterew. Han ble utføretrygdet. I en del år klarte han å trene for å holde sykdommen i sjakk. Men da han nærmet seg 30, var både jobben og treningen historie. Dermed skled alt ut.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også