Drømmen om det kristenkonservative Norge

– Som følge av muslimsk innvandring og de kulturelle brytningene kan Partiet De Kristne plutselig få en opptur. Sagt litt enkelt skal det bare én islamsk terrorbombe til, og plutselig våkner mange opp og tenker: «Er vi egentlig et kristent land?».

På et bord ved vinduet ligger lokalaviser oppslått med utspill hun har hatt etter at hun ble valgt inn i Kristiansand kommunestyre.

I et hus på den «fine østsiden» av Kristiansand viser Lill May Vestly vei inn til en peisestue, som ligger i enden av en bolig som minner om et Hollywood-hus.

Vestly kom inn i den offentlige debatten med et smell i 2010, da hun skrev kronikken «Kjære feminister, jeg er husmor på Sørlandet».

Hun skrev at ordskiftet om kvinnerollen «har vært en uangrepet tredve år gammel monolog styrt av elitekvinner i hovedstaden, hjernevasket av statsfeminismen».

Hun tror ikke reelt sett at klokken kan stilles tilbake til 1950, men hun drømmer likevel om radikale omveltninger.

– Min idealmodell er at vi har en svært lav skatt og er en såkalt nattvekterstat, der staten har få oppgaver utover å sørge for borgernes sikkerhet. Da vil vi igjen få muligheten til å prioritere å passe på barna våre selv, sier hun.

Kristenkonservative på vei opp

For ti år siden virket tanken på en kristenkonservativ, politisk fløy i Norge fjern. I dag har imidlertid kristenkonservative fått langt større politisk innflytelse i deler av Europa og i USA.

Blant andre har det nasjonalkonservative partiet PiS i Polen nytt godt av Den katolske kirkes støtte.

Sverigedemokraternas vekst i vårt naboland, trekkes av flere frem som et eksempel på hvilken opptur Partiet De Kristne kan få her hjemme.

I stortingsvalget i 2015 fikk PDK 0,3 prosents oppslutning, og resultatet var omtrent like lavt i årets lokalvalg.

Likevel har statsviter Svein Erik Tuastad (UiS) betegnet årets valg som et «lokalt gjennombrudd» for partiet, ettersom de fikk kandidater innvalgt i flere kommune og fylkesting enn tidligere.

– Vi blir aldri et 30-prosentsparti. Potensialet vårt er kanskje 6-7 prosent, sier Vestly.

Hun tror at partiet kan være i ferd med å bli løftet av en politisk bølge som kan ta dem til nye høyder.

– PDK har et stort potensial hvis vi får en kristen renessanse i Norge. Jeg tror det er en reell mulighet for at jeg kommer inn på Stortinget ved neste valg. Jeg tror det er nok mennesker i dette fylket som ønsker vår samfunnsendring.

---

Lill May Vestly

• • 43 år gammel, opprinnelig­ fra Sandnes men har vært bosatt i Agder mesteparten av livet.
• • Folkevalgt for Partiet De Kristne i Kristiansand.
• Hennes drømmesamfunn:
• • En minimalstat med ­tilnærmet nullskatt.
• • 168.000 i årlig kontantstøtte – per barn.

---

Bakgrunn fra sekt

Lill May Vestly drar ikke på vokalene som sørlendinger flest. Da hun var ti år flyttet hun og familien fra Sola i Rogaland til Fevik i Agder.

Familien var pinsevenner, men foreldrene hennes opplevde at de fikk et kall til å slutte seg til Nardusmenighetene – et lite kirkesamfunn som fornekter treenigheten og som er kjent for å ha svært strenge regler for sine medlemmer.

Som femtenåring rømte hun fra menigheten. Etter det var hun i opposisjon til all kristendom.

Da hun var 22 år var hun skilt to ganger, og hadde en datter fra det første ekteskapet.

Som 25 åring tok den nå uttalte abortmotstanderen selv abort.

– Hvis noen hadde stått der den gang med en «Pro Life»-plakat, så ville jeg kanskje ikke tatt abort den gang, sier Vestly, som ble kristen igjen som 37-åring.

Nå skal hun starte en norsk fløy av den omstridte, amerikanske anti-abortorganisasjonen.

Den er allerede registrert i Brønnøysund og har en nettside som er klar til offentliggjøring.

Sirkler av beskyttelse for spedbarnet

Vestly mener at Gud har innrettet den gode samfunnsordningen i skapelsesberetningen.

– Hvis vi ser på de prinsippene som er i skapelsesberetningen, så kan man gjøre en hel samfunnsanalyse av den, mener hun.

Hun mener den viser at Gud alltid bygger nedenfra og opp, hvor det nærmeste er det viktigste.

– Det viser seg i måten han har satt sammen familien, med mange lag av beskyttelse for mennesket. Han har lagt ned spedbarnet i armene til mor og far. Rundt der står besteforeldrene og onkler og tanter. Deretter storfamilien og så bygda. Utenpå der har han laget nasjonale grenser. Alt dette er sirkler av beskyttelse for spedbarnet, sier hun.

Det er globalisme, feminisme, sosialisme og et ateistisk menneskesyn som truer denne ordningen.

– Vi har ikke kjønn lenger, vi har ikke nasjoner og vi har ikke familier. Kjønn skal erstattes av en seksuell glassmanet som kan dras i alle retninger.

En reell mulighet for at jeg kommer inn på Stortinget ved neste valg.

—   Lill May Vestly

Familiepolitikk

Vestly bruker armbevegelser og mimikk til å støtte opp om det hun sier, mens hun har lange resonnementer om hvordan hun mener samfunnet bør være.

Hun mener at Norge bør «legge ned» familiepolitikken, fordi hun mener den splitter opp familien i enkeltindivider, og at det gjør mennesker ulykkelige.

– Noen må uansett passe barn i et samfunn. Hvis du er hjemme med dine små barn, er du gammeldags og umoderne. Du får null i lønn og pensjon, mens staten samtidig kommer og stjeler masse skatt av din mann, sier Vestly, som i årevis har vært en uttalt forkjemper for at mor bør passe sine egne barn.

– Jeg vil gjenopprette en reell valgfrihet til å være hjemme ved å la barnehagestøtten følge barnet istedenfor ordningen. Da får du 14.000 kroner rett i hånda, hvis du heller vil være hjemme med barnet ditt mens det er i barnehagealder.

Før Vestly sender leserinnlegg til aviser er det alltid et knippe mennesker hun sender det til først. En av de er Kjell Skartveit.

Ideologen

En smilende mann i blårutete skjorte åpner døren inn til i et typisk middelklassehjem på Tasta i Stavanger. Til tross for at en tsjekkisk gjeterhund tasser rundt der inne, er gulvet skinnende rent. Lyden av trommer fra etasjen over er såpass høy at han lukker dobbeltdøren inn til kontoret, som er tapetsert av bøker. Til forveksling kan det ligne på kontoret til en professor.

Men du skal lete lenge på norske universiteter for å finne noen som sier og mener det samme som Kjell Skartveit.

Han mener at det kristne budskapet er sannheten, og derfor er det en selvfølge at kristen etikk bør være førende for Norges lover.

– Straffeloven skal selvfølgelig være preget av kristen etikk, det er den allerede. Det bør også abortloven og ekteskapslovgivningen være. Kanskje også arvelovgivningen. Jeg vil fjerne all diskrimineringslovgivning. Vi klarte oss fint uten den, mener Skartveit.

Ikke overraskende står han fast på at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, men mener at han ikke kan nekte mennesker å skille seg.

– Men det bør ikke være premiering av å leve enslig, det bør derimot være et økonomisk incitament for ekteskapet. Abort bør ikke være lov under noen omstendigheter, utenom hvis kvinnens liv er i fare.

Det finnes ikke flere sannheter, sannheten er eksklusiv.

—   Kjell Skartveit

Inspirert av det katolske

I skapelsesberetningen står det: «La oss skape mennesket i vårt bilde, så de ligner oss». Skartveit blir svært oppglødd når han snakker om dette.

Han mener det er «helt fantastisk» å skjønne hva det innebærer: At mennesker i troen blir en del av et guddommelig fellesskap, og dermed lærer sannheten å kjenne.

– Den sannheten er du forpliktet til å ta med deg inn i det verdslige livet også. Det finnes ikke flere sannheter, sannheten er eksklusiv. Hvis du først mener at den finnes, så tar du den med deg inn i loven. Noe annet er selvmotsigende, mener han.

I luthersk tradisjon er det vanlig å skille religion og politikk fra hverandre, det er et skille mellom såkalt individualetikk og øvrighetsetikk. Staten har ansvaret for samfunnet, du og jeg har ansvaret for oss selv og de rundt oss. I katolsk tradisjon er det ikke et slikt skille.

– Du er katolsk inspirert i måten du tenker på?

– Ja, sier Skartveit, og smiler lurt.

PDKs Torbjørn Røe Isaksen

Skartveit er en av de som bidrar med ideologisk føde til Partiet De Kristne. Han har skrevet flere bøker om hvorfor han mener at samfunnet er på ville veier, og er fast søndagsspaltist hos Document.no.

Rollen hans i Partiet De Kristne kan sammenlignes med den Erik Lunde har i KrF, eller den Torbjørn Røe Isaksen har i Høyre.

Til daglig er han lærer på Wang videregående skole i Stavanger. De lange lærerferiene bruker han på å lese og skrive.

Han har en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i tillegg til å ha studert samfunnsøkonomi.

Skartveit har nettopp gikk ut boka «Normløst – Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge». Der går han til angrep på lovendringer som han mener at gjør samfunnet normløst når det gjelder biologisk kjønn.

Han mener de normene har blitt visket ut etter at ekteskapsloven fra 2008 åpnet for at likekjønnede kan adoptere barn, og påfølgende endringer i diskrimineringslovgivningen.

Skartveit vil ha et samfunn der det er akseptabelt å si at du mener at det er bedre for et barn å vokse opp med en mor og en far, enn med for eksempel to mødre.

– Utgangspunktet for mitt arbeid er at samfunnet trenger et normativt utgangspunkt. Det er to tenkere som jeg synes er veldig gode på dette: Alexis de Toqueville og Eivind Berggrav, som skrev om dette rett etter krigen i «Staten og Mennesket» fra 1945, sier han.

Vil ikke bøye seg for regnbueflagget

Skartveit snakker raskere etter hvert som vi nærmer oss hvordan han skal få gjennomslag for et samfunn som er formet etter kristen etikk.

– Det klart at jeg har flertallet mot meg, jeg innser det, sier han.

– Er du villig til å gå på akkord med det vi tenker på som grunnleggende, demokratiske prinsipper for å oppnå det?

Han tar en lang tenkepause, mens han vrir seg litt i stolen og kikker ut i hagen gjennom skyvedøren i glass.

---

Kjell Skartveit

• • 52 år gammel, fra Stavanger.
• • Lektor på videregående skole, og ideolog for Partiet De Kristne.
• Hans drømmesamfunn:
• • Lovgivning basert på kristen etikk.
• • Fjerne alle forbud mot diskriminering
• • Støtte ekteskap økonomisk

---

– Hvis vi legger til grunn det du sier om sannheten, vil ikke det da være riktig?

– I vår historiske kontekst er det en nesten umulig tanke. Samtidig må vi ikke gå rundt og tro at den menneskelige friheten kom etter for eksempel den franske revolusjonen. Det er interessant at det samfunnet vi hadde da, før eneveldets tid, fra et politisk etisk ståsted, ikke nødvendigvis er et dårligere samfunn enn det vi har i dag, sier han.

– Hvis du kunne fått endre de lovene vi har snakket om på den måten du ville, men du måtte bytte bort demokratiet. Er det en avtale du ville tatt?

– Heh.

Han tar en lang tenkepause til og smiler.

– Hvis valget står mellom det dagens samfunn tyder på å utvikle seg mot, nemlig et skinndemokrati, som krever at vi bøyer oss for blant annet regnbueflagget, så skulle jeg gjort det – hvis du også hadde gitt meg Magnus Lagabøte. Det betyr at det liberale demokratiets forståelse av at moral er et resultat av flertallets vilje, vil være historie. Gud vil være normgivende for lover som har en etisk side ved seg, sier Skartveit.

Humoristen

Torolf Nordbø står og peker i bokhyllen. Han peker på Gandhi, Tolstoj og Dostojevskij, og sier de er inspirasjonskildene hans – i tillegg til Hege Storhaugs «Islam. Den 11. landeplage».

Kledd i fire toner grått matcher han oktoberværet i Stavanger godt.

På Sør-Vestlandet er Nordbø kjent som komikeren og musikeren «Han innante».

---

Torolf Nordbø

• • 62 år gammel, fra Finnøy i Rogaland.
• • Humorist og musiker.
• Hans drømmesamfunn:
• • Stor takhøyde for meningsmangfold
• • Kun asyl for demokratiaktivister og forfulgte kristne
• • Kun heterofile ekteskap i kirken

---

De siste årene har han også bemerket seg som en uttalt innvandrings- og islamkritiker.

Han var i sin tid med å starte opp Nei til EF-bevegelsen, har startet to lokallag i Venstre i Rogaland, vært medlem i Senterpartiet og vært første vara til kommunestyret for KrF i Stavanger.

– Jeg er mot totalitære ideologier. Nazismen, kommunismen og islam, sier han.
På grunn av at han mener at ideologien islam eksporteres til vesten, vil han ha svært strenge regler for innvandring til Norge.

– Men jeg vil ha unntak for asyl for kristne og muslimer som er uttalte demokrater, sier han.
Han mener også for stor grad av innvandring er problematisk fordi det skaper en «ghettofisering» i enkelte områder.

– Hvor mange er det på Mortensrud skole som er etnisk norske? Det er nesten ingen «sosietetspolitikere» som bor i disse områdene, utenom Jan Bøler, som faktisk bor i slummen, sier Nordbø.

Vil være en konstant KrF-trussel

For tre år siden gikk Nordbø til PDK, fordi han mente at Knut Arild Hareide i lang tid hadde mobbet Sylvi Listhaug.

Han angrer ikke på det.

– Vi er som «et ris bak speilet» for KrF på Sør-Vestlandet, en trussel som KrF stadig må ha i bakhodet, sier han.

Nordbø mener at det ikke er han som har endret seg politisk, men at partiene har blitt mer liberale de seneste 25 årene.

Først gikk han fra Venstre til Sp når EU-debatten raste på nittitallet. Deretter fra Sp til KrF, og til slutt fra KrF til PDK.

Vil forby selvbestemt abort – med ett unntak

– Har du en visjon for hvordan Norge burde være?

– Jeg ville hatt en enormt stor takhøyde for hva som er lov og greit å mene. Jeg må stå på det jeg mener er den dypeste sannheten om mennesket: At hvert menneske i hele verden er like mye verdt, også fostre, sier Nordbø, og fortsetter:

– Derfor vil jeg forby selvbestemt abort, men jeg vil ha unntak for voldtekt. Ekteskapet bør være mellom mann og kvinne. Jeg mener det samme som 30 prosent av KrF medlemmene mener, og det samme som de mente for 25 år siden.

LES MER:

• Milliardær blar opp 15 millioner for at unge skal droppe Darwin: – Jeg gjør det jeg mener er riktig

• Snakker ut etter den omdiskuterte håndhilse-saken: – Jeg har følt meg litt alene

• Oppfordret unge til å avstå fra sex. Nå ryster skilsmisse den amerikanske renhetsbevegelsen