– Du får ikke mer grasrot enn oss

– Norge hadde ikke gått rundt uten oss, sier Anne Lahn bestemt.

– Folk tenker ikke over hvor mye frivillighet er verdt, nikker Jassi Holtung.

Vårt Land treffer de to på Vestre Aker Frivilligsentral på Vinderen i Oslo, der de hjelper til med kontorarbeid og telefoner.

Frykter for frivilligsentralenes fremtid

På en korktavle henger oppslag fra lokalaviser om mørke skyer i horisonten for Norges 462 frivilligsentraler.

I 2021 er det slutt på øremerket statsstøtte per sentral. I stedet skal pengene fordeles etter kommunenes innbyggertall. Hadde endringen blitt innført i år, ville hundre kommuner tapt tre firedeler av støtten sin, skrev Vårt Land mandag.

Fra 2021 kan dessuten kommunene selv bestemme hva de vil bruke pengene på. Da vil mange frivilligsentraler tape i konkurranse med skole og eldreomsorg, frykter Sp og Norges Frivillighetssentraler.

Regjeringen avviser at det er snakk om et kutt. Endringen gir mer lokalt selvstyre og en frivillighet bedre tilpasset lokale forhold, mener den. Statssekretær Frida Blomgren (V) i Kulturdepartementet gir et mer utfyllende svar nederst i saken.

– En svært underlig virkelighetsoppfatning

Politisk talsperson for Norges Frivilligsentraler, Espen Watne Andresen, klarer ikke å skjule hvor uforståelig han synes det er der han sitter på kontoret sitt.

– De tar pengene til sentralene og deler dem ut til hele landet. Å ikke kalle det for et kutt, er en svært underlig virkelighetsoppfatning. Man kan ikke sitte i regjering og ikke forstå hvordan et kommunebudsjett utarbeides. Det er en evig kamp, sier Andresen, som til daglig leder sentralen på Vinderen.

– Virkeligheten er at du ikke får noe mer grasrot enn oss. I styret mitt sitter de lokale lagene, foreningene og menigheten. Når regjeringen sier de får mer lokaldemokrati ved å løfte pengene opp fra grasrota og inn i kommunestyret, er det helt bak mål, fortsetter han.

Mener regjeringen bryter sin egen frivillighetserklæring

Ute i hovedrommet i sentralen putrer norsk frivillighet videre. Ved et bord sitter en representant for Vestre Aker Husflidlag og strikker.

Inn døren rusler Harald Eriksen. Det har gått noen år siden den pensjonerte sivilingeniøren trappet opp på Andresens kontor og erklærte: «Jeg vil kjøre bil». I dag skal sjåføren kjøre demente fra de lokale omsorgsboligene på sightseeing.

– Det minner meg om da vi la om fra riksveier til fylkesveier. Det gikk ikke bra. Vedlikeholdet gikk rett ned, sier han lakonisk om tapet av statsstøtten.

Espen Watne Andresen er frustrert over at han og 461 andre daglige ledere nå må bruke tid på lobbyisme for å sikre støtte fra lokalpolitikere – tid de kunne ha brukt på frivilligsentralen sine.

– Hvis hver må bruke ti timer i året – jeg tror vi må bruke vesentlig mer – er det 4.600 timer, over tre årsverk. Det er helt meningsløst. Vi er ikke lobbyister, vi er service- og helsepersonell, sier han.

Han mener regjeringen bryter intensjonen i sin egen frivillighetserklæring om «mer forutsigbarhet og langsiktighet» i samspillet mellom regjering og frivillighet.

– Å putte hele statsstøtten inn i kommunebudsjettene, som alle vet er uforutsigbare, er en selvmotsigelse.

Folkerike Oslo vil få mer penger etter omleggingen. Byrådet vil opprettholde støtten.

---

Frivilligsentraler

• Frivilligsentralene er lokale ­møteplasser for enkeltmennesker, lag/foreninger og det offentlige som genererer og koordinerer ­frivillig innsats. Det er 462 i drift, en god del kommunalt eid.
• Sentralene har vært et spleiselag. Staten har betalt 60 prosent, resten ble tatt lokalt. Statsstøtten har gått rett til sentralene.
• Fra 2021 bakes statsstøtten inn i «rammetilskuddet» til kommunene som fordeles etter innbyggertall. I en overgangsperiode har støtten blitt trappet opp.
• Kilder: Norges Frivilligsentraler, regjeringen.no

---

Hva er verdien av en frivilligsentral?

Anne Lahn sier det slik:

– Folk ringer og ber om hjelp. Vi har lister over folk som har sagt at de godt kan skifte lyspære eller gå på butikken. Uten oss så vet ikke stakkars fru Hansen at Ole nede i gaten gjerne kan bli med til legen. Vi er navet. Det er kjempeviktig.

Andersen gjør et regnestykke. I 2017 kjørte «frivilligbussen» på Vestre Aker Frivilligsentral omtrent 6.000 passasjerturer.

– Hvis vi har forebygget ett lårhalsbrudd, dekker det hele driftsbudsjettet vårt. Nå kaster regjeringen om på alt sammen fordi de har fått en fiks idé. «If it aint broken, don't fix it», sier han.

Regjeringen: Mer rettferdig fordeling av pengene

– En mer rettferdig fordeling av midlene.

Det blir konsekvensen når det blir slutt på øremerket statsstøtte til frivilligsentralene i 2021, mener statssekretær Frida Blomgren (V) i Kulturdepartementet.

Pengene bakes inn i det generelle rammetilskuddet som fordeles etter kommunenes innbyggertall.

– Vi prioriterer frivilligheten høyt

– Midler som i dag er forbeholdt noen få kommuner vil bli fordelt til samtlige. Så er det opp til den enkelte kommune å prioritere frivilligheten, skriver Blomgren.

Siden 2013 har regjeringen økt bevilgningene til frivillighetssentralene med 85 millioner, ifølge statssekretæren:

– Vi prioriterer frivilligheten høyt. Dette er en betydelig økning.

I en overgangsperiode fra 2016 til 2020 trappes støtten opp. Regjeringen har gitt beskjed til kommunene om at den forventer at økningen skal gå til å styrke lokal frivillighet, forklarer hun.

Norges Frivilligsentraler, som er paraplyorganisasjon for frivillighetssentralene, kritiserer regjeringen for å gå på tvers av Frivillighetserklæringens mål om forutsigbarhet og langsiktighet.

– Den betydelige økningen i statlig støtte i overgangsperioden gir kommuner og frivillighetssentraler et godt handlingsrom til å planlegge og utvikle samarbeid som styrker frivillighet lokalt, svarer Blomkvist.

Regjeringen vil kartlegge eventuelle endringer i det samlede bildet av frivilligheten i kommunene», ifølge statssekretæren.

Dette er forhistorien til debatten om frivillighetssentralene:

• I vår advarte Sp om fare for «massiv nedlegging» av frivilligsentraler

• Tall fra regjeringen: 100 sentraler ville mistet tre firedeler av statsstøtten hvis omleggingen skjedde i år