Homofile i Polen er skyteskive og syndebukk i kampen om regjeringsmakt

Før var det migrantene, nå er det oss. Vi er syndebukkene. Det er en strategi som fungerer. Bare se på flyktningkrisen og hvor lett det var å sette en hel gruppe foran seg og si: Se her, her er de som truer Polen og polsk levemåte, sier Hubert Sobecki (36).

Reportasje

For aller første gang skal det arrangeres Pride-parade i byen Bialystok, nord-øst i Polen. Det er slutten av juli, noen uker etter Oslo Pride. Aktivisten Hubert Sobecki har gledet seg, for dette er helt nytt. Men atmosfæren blir raskt fiendtlig og farlig. Politihelikopter surrer lavt over demonstrasjonen, og væpnet politi følger de rundt 1000 mennesker i Pride-toget.

For det viser seg at motdemonstrantene er mange flere – 4000.

Nasjonalistiske fotball-hooligans og grupper fra ytre høyre kaster flasker og steiner mens de roper «Gud, ære og fedreland» og «Bialystok skal tømmes for perverse».

«Polen skal tømmes for fascister», roper Pride-deltagerne tilbake.

Barn hadde lært å rope «Fags, fuck off» og «dø».

—   Hubert Sobecki om Pride-paraden i byen Bialystok

Hubert har aldri opplevd noe lignende

Denne historien er viktig for Hubert Sobecki. Han leder den frivillige organisasjonen «Kjærlighet utelater ingen» og kontorene de leier i Warsawa, fyller flere funksjoner: Kontorplass for ansatte (nå har de råd til å lønne to) og to frivillige. Det er også et lager for regnbueflagg, klistremerker og annet de trenger. I midten et lite møterom med rød sofa, tv-skjerm og kaffetrakter

– «Slik at vi kan ta imot gjester. Ordføreren i byen, eller journalister fra Norge». Men det er informasjon til folk han er opptatt av. Det manglet han selv da han var ung.

Sobecki har vært med på mange marsjer hvor folk har kastet steiner og ting inn i folkemengden. Men aldri så ille som i Bialystok. Selv om regionen byen ligger i regnes for å være svært katolsk, konservativ, nasjonalistisk og med mange ytre høyre-grupperinger, så er ikke det hele forklaringen.

– Det var koordinert propaganda foran valget, mener han.

Erkebiskopens hyrdebrev: Prideparader er blasfemi

Bare en ukes tid før marsjen ble erkebiskop Tadeusz Wojdas hyrdebrev lest høyt i alle kirker i Bialystok og i provinsen Podlasie: Landet trenger å «beskyttes mot LHBT-ideologi» og at slike arrangementer er blasfemi.

I august holdt erkebiskopen av Krakow, Marek Jedraszewski, en tv-sendt tale under en markering av 75-årsdagen for Warsawa-opprøret:

«Den røde pesten marsjerer ikke lenger over landet vårt, men en ny, neo-marxistisk har dukket opp, som vil kapre sjel, hjerte og hjerne. Den er ikke rød, den er regnbuefarget.»

 Hvordan føles det å høre utsagn om den du er?

– Hva tror du? Gjett?

Hubert Subecki sukker. Han er i valgkampens sentrum, fordi han er homofil.

– Før var det migrantene, nå er det oss. Vi er syndebukkene. Det er en strategi som fungerer. Bare se på flyktningkrisen og hvor lett det var å sette en hel gruppe foran seg og si: Se her, her er de som truer Polen og polsk levemåte.

Se video fra Pride-paraden i  Bialystok her:

Nesten daglig er det «nyheter» om LHBT-minoriteten i polske medier, og de er ikke positive. I sommer valgte det reaksjonære tidsskriftet Gazeta Polska å legge ved et klistermerke som erklærte «LHBT»-fri sone. Fire provinser har erklært seg som «homofrie soner».

I byen Lublin ble det utdelt priser til lokale ansatte som har motsatt seg «LHBT-ideologi, som går mot familien, nasjonen og den polske staten». En polsk aktivistgruppe hevder 30 lokalsamfunn har kommet med homofobiske erklæringer.

Dette skjedde etter en antidiskrimineringserklæring bystyret i Warszawa kom med i februar.

– Et direkte angrep på Polens familieverdier, sa landets mektigste mann, partileder i PiS, Jaroslaw Kaczyñski.

LES OGSÅ: Uganda vil gjeninnføre dødsstraff for homofile

Mediene

Før valget i morgen snakker alle vi møter om polarisering og splittelse. Mellom by og land, mellom kjønn, men også gjennom familier og generasjoner. Retorikken i sosiale medier er hatefull og heftig. De som er annerledes blir stemplet hardt, som «regnbue-terrorister» eller «avvikere».

– Nasjonalt TV når ut til alle, og når seerne blir pepret med at «LHBT-ideologi truer barn», slår det sterkere enn å snakke om verdier, sier han.

Kirke og familie er viktige for PiS. Alt tyder på at Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) vil få regjeringsmakten i Polen igjen – som de gjorde for fire år siden. PiS er et nasjonalkonservativt parti som framholder polsk tradisjon og en klassisk kjernefamilie som viktige verdier.

De er tett knyttet til den katolske kirken som står sterkere i Polen enn i noe annet europeisk land.

Partiet er langt ute på høyresiden og spiller på innvandringsmotstand og nasjonalisme. Etter at de kom til makten har de strammet grepet om mediene og domstolene. PiS-regjeringen er i dyp konflikt med EU, som mener de bryter unionens demokratiske prinsipper.

Bare for et par dager siden ble det klart at EU-kommisjonen stevner Polen for EU-domstolen for innføring av reformer som svekker domstolenes uavhengighet. Det første PiS gjorde da de kom til makten i 2015, var å bytte ut sjefer i statlig fjernsyn og radio med partifolk. TVP, som er Polens NRK, er i dag regjeringspartiets propagandakanal.

Forfatteren og journalisten Ingrid Brekke beskriver landet slik: De har gått fra å være et demokratisk forbilde i det postkommunistiske Europa til en ideologisk slagmark. Hun har skrevet boka Polen, aske og diamanter.

Gode tider for Polen! 

Det er slagordet for PiS sin valgkampanje, og det er ikke tilfeldig valgt.

– PiS vil gjeninnføre den polske familiens verdighet, hjelpe vanlige polakker, og Polen vil ikke unnskylde seg for at de er til, ble det sagt i en valgkampvideo fra byen Lublin tidligere i høst.

Journalisten Jarosùaw Dudaùa i ukeavisa Gosc Niedzielny oppsummerer valgkampen slik overfor Vårt Land:

– Folk er lei av politikk. PiS kommer til å vinne, opposisjonen er veldig svak, de har ingen gode ­ledere og ingen ideer om hva de skal tilby folk. Polsk økonomi er god, det er lav arbeidsledighet. Mange er også fornøyd med støtteordninger som regjeringspartiet deler ut hver måned. PiS oppfylte valgløftet om å innføre barnetrygd, en utbetaling til barnefamilier mange setter pris på.

Kjernefamilie og kirke mot de liberale

Når politikere snakker varmt om tradisjon, kjernefamilien og den katolske kirken, og mot gamle eliter og moralsk utglidning, faller det i god jord hos mange polakker. Særlig hos dem på landsbygda.

Den jødiske professoren Stanislaw Krajewski mener PiS ble en sterk og destruktiv kraft da de fikk makta for fire år siden. All normal demokratisk infrastruktur har blitt fullstendig ødelagt, mener han.

– Medier, domstolene, alt er i hånda til partiet. De respekterer ikke demokratiske verdier.

Professoren forklarer det delvis med frykt for endring, som PiS spiller på. Endringen er den de ser i Europa – som at den tradisjonelle familien som institusjon ikke er eneste mulighet lenger. Samtidig svekkes kirkas rolle og betydning over hele fjøla. Det gjør LHBT-bevegelsen truende, og er en av grunnene til at PiS dominerer.

Katolske Polen

Journalisten Jarosław Dudała mener at den katolske kirka er mer viktig i Polen enn i noe annet europeisk land. Men likevel blir innflytelsen gradvis mindre, og er ikke så sterk som for noen få år siden.

Han trekker fram to filmer om pedofili i kirka som har skapt masse oppstyr i Polen. «Alle» har sett dem.

– Jeg tror aggresjonen mot de geistlige har økt etter filmene. Samtidig blir de unge mer sekulære, sier han.

De siste ti årene har andelen som går jevnlig til messe, sunket med 2,5 millioner mennesker.

– Abortloven er ikke streng nok

Men for religionslæreren og organisten Jan Buczynski er det nettopp de katolske verdiene som er viktigst når han skal stemme i morgen: Kirke, abortsak og rydde opp i byråkratiet.

Han og familien bor i byen Pruszkow, en liten halvtimes togtur fra Warszawa. Det mest bråkete stedet i den formddagsstille byen, er kafeen vi møter ham på, rett rundt hjørnet fra skolen. Jan Buczynski (34) har pause, han skal snart hente døtrene Basi (4) og Jadzia (3) i barnehagen, levere dem til besteforeldrene, før han drar tilbake på jobb. Kona Elisabeth er på reise.

Troen er alvorlig for familien, den er bærebjelken i livene deres. Men man kan ikke plukke ut biter eller deler og bruke det som du selv ønsker. Det gjør politikere, mener han.
Jan Buczynski kommer til å stemme på PiS, for første gang, men det er ikke med lett hjerte. ­Ingen av partiene oppfyller de kravene han har som ­katolsk borger i Polen. For PiS bruker også religion når det passer, men utnytter religion kynisk når det er opportunt, sier han.

Partiet beskytter ikke verdiene han er opptatt av, men trusselen fra venstre er likevel verre.

Denne trusselen er først og fremst faren for en oppmyking av abortloven, som han mener PiS er for svake på. Polen har allerede en av Europas strengeste abortlover, men den er ikke streng nok, ifølge Jan Buczynski.

I dag er det ikke selvbestemt abort i Polen. Men hvis en kvinne er blitt gravid etter voldtekt eller incest, barnet er alvorlig misdannet eller det er fare for liv, kan hun få abort.

– Først må du gjøre alt for å redde liv, men du kan ikke drepe et liv for å redde et,

—   Jan Buczynski

Umulig valg

For Jan Buczynski er dette et umulig valg; det er ikke mulig å skille mor og barnet i mors mage. For ham er det «ingen unnskyldning for abort, det vil si å drepe et barn». Han mener i det minste myndighetene kunne fjerne muligheten til abort på grunn av alvorlig sykdom hos fosteret.

Han vil ha totalforbud.

– Først må du gjøre alt for å redde liv, men du kan ikke drepe et liv for å redde et, uansett om det er mor eller barn.

Han forteller at han og kona nettopp mistet et barn i mors mage. Konas liv var også i fare, men de ville vente til «alt gikk naturlig».

For dem var det å velge mellom mor og barn et umulig valg. Det måtte Gud bestemme.

Han er også lei av politikkprat og valgkamp. Debatten er så polarisert, sier han, alle angriper og snakker stygt om hverandre. Temaene skraper bare på overflaten. Og selv om den katolske troen er viktigst for familien, mener han ikke at folk med makt må være religiøse. Han bryr seg ikke om en politiker ber eller ei. Men det er viktig at de skjønner at religion er en naturlig arv fra polsk kultur.

– Ikke renner vi ned kirkedørene heller. At barna vokser opp i en kjærlig atmosfære og med en sunn tilnærming til livet er det som teller.

Oppvåkningen

– Jeg er ikke noe A-menneske!

Agata Maciejewska kommer småløpende nedover gata i Warszawa. Hun er glad for at avtalen ble utsatt til klokka tolv, når vi møter henne på en kafé rett ved leiligheten. Hun har nettopp stått opp. Klesdesigneren jobber best om natta.

For henne handler dette valget også om abort­saken, men hun står på motsatt side av Jan Buczynski.

I 2016 kom et såkalt borgerinitiativ fra aktivistgruppen Stopp Abort som hadde samlet inn 450.000 underskrifter. Polsk lov sier at nasjonalforsamlingen må behandle forslag som støttes av 100.000 eller flere. Gruppen forslo at abort skulle totalforbys.

Da Agata Maciejewska leste dette 1. april 2016, kjente hun det fysisk på kroppen. Det flommet over av saker og innlegg om forslaget. Hun trodde først det var en aprilspøk.

– Jeg følte at blodet ble varmt, jeg klarte ikke tenke på annet, forteller hun.

Hun skrev et innlegg på Facebook.

Det ble delt. Og delt. På kort tid var det delt av flere tusen. Hun skjønte hun måtte lage en gruppe.

«Jenter for jenter» hadde på det meste 150.000 medlemmer. Andre feministgrupper protesterte også, og etter hvert gikk hundretusener i gatene, kledd i svart og viftet med svarte flagg. Folk boikottet både jobb og studier for å protestere.

Jeg følte at blodet ble varmt, jeg klarte ikke tenke på annet.

—   Agata Maciejewska, klesdeigner og abortaktivist

Hun kaller den dagen for et avgjørende øyeblikk. Da var det ikke lenger tabu for kvinner å snakke om abort.

– Før var det helt lukket, og noe du snakket om kanskje med din nærmeste venninne. Nå er det mer åpent, sier hun.

Forslaget ble avist, men kampen er ikke over, mener Maciejewska.

Det ligger an til flere forslag til restriksjoner. Vinner PiS i morgen igjen, er hun redd for at det kan skje igjen.

Bare et par dager før valget, viste den statseide TV-kanalen, i beste sendetid, innslag hvor de lovte å avsløre «den sanne historien, målene, metodene og pengene bak LGBT-invasjonen i Polen».

I et annet program hevdet at de hundretusener som protesterte over at regjeringen skulle ta kontroll over domstolene i 2017, egentlig hadde en hemmelig agenda. Scenene fra demonstrasjonene var opptøyer for å få muslimske immigranter til bake til Polen, iscenesatt av EU.

Rafał Pankowski er leder av anti-rasist-gruppa «Aldri mer» i Polen. Han sier han er gammel nok til å huske mediene under kommunist-tida. Men dette er noe annet. Det er grovere, mer primitivt og mer aggressivt enn noe på den tida, sier han til avisa The Guardian.

Igjen sier de at vi promoterer pedofili og at vi angriper kirka.

—   Hubert Sobecki

Pessimistisk

Hubert Sobecki blir så oppgitt. Selv om ting går framover – 30 Pride-parader ville vært utenkelig for ti år siden, blant annet – gjør opptrinn som dette ham pessimistisk for framtida.

– Igjen sier de at vi promoterer pedofili og at vi angriper kirka. Pride-marsjene ble til og med sammenlignet med den svenske invasjonen i 1655. Hører du ofte nok at noen vil skade barna dine, tror du jo på det. Ingen røyk uten ild.

Les flere saker fra Polen:

– Noe har skjedd i Polen, sier Stanislaw Krajewski. Professoren merker økende antisemittisme i hjemlandet.

• Jødiske gravstøtter ble brukt som gatesteiner

 Polen feiret «hatets dag»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje